Eilert Sundt (1881–1973)
.jpg)
Eilert Lund Sundt (født 9. juni 1881 i Kristiania, død 17. april 1973) var handelsmann.
Han var sønn av Einar Sundt (1854–1917) og Therese f. Ellingsen (1852–1935). Bestefaren var prest og sosialforsker Eilert Sundt, mens faren ble redaktør i Farmand.
Han tok middelskolen på Vestheim skole og eksamen artium på Aars og Voss skole i 1900, og etter et år på kontor i eksportbransjen dro han for første gang til Argentina. Han skal ha blitt ansatt i grensekommisjonen og «deltok som saadan i vidløftige ekspeditioner i Andesbjergene». Seinere skulle han, tildels på fritida, oppsøke «indianerne i Patagoenien» og «Inca-ruinerne ved Amazonflodens kilder i Peru». Fra 1903 til 1907 var han tilbake i Norge som forretningsfører (daglig leder) i farens blad Farmand.
Ferden gikk så tilbake til Argentina, hvor broren Hans Sundt nå befant seg—de etablerte firmaet Sundt Hnos. & Cia (Brødrene Sundt og Kompani) i 1911—dessuten bodde onkelen Mauritz «Mauricio» Sundt der. Mauricio Sundt var første formann i Det norske La Plata-Samfund i Buenos Aires, og Eilert Sundt fikk seinere dette vervet, samt at han var styremedlem i den Skandinaviske Roklub i byen.
Sundt Hnos. & Cia satte igang handel med Skandinavia, Nord-Amerika, England og Frankrike. Broren fortalte at firmaet etablerte filialer i Norge, Brasil, Uruguay, Chile og Australia, men at disse gikk under som følger av depresjonen på tidlig 1920-tall. Kontoret i Oslo som hadde navnet Eilert Sundt & Co. fortsatte likevel, og tidlig på 1920-tallet flytta Eilert Sundt hjem for å bestyre det. Fra 1924 var han visekonsul for Argentina i Oslo. Med et unntak for krigsårene forble han konsul til 1948. Han skal ha blitt med i Hjemmefronten i 1944, og året etter oppholdt seg i USA som teknisk konsulent for den lovlige regjeringens Forsynings- og gjenreisingsdepartement.
En av Eilert Sundts viktigste hobbyer var skiløp og fjellsport, og han var nestleder i Skiforeningen og leder i Norsk Tindeklub. Han samlet dessuten på geografiske bøker, og var styremedlem i det Norske Geografiske Selskab. I tillegg til Pampas og cordilleras (1906) utga han under sitt Argentina-opphold boka The First Winterascent og Aconcagua (1915). Seinere fulgte ei rekke manuskripter: Inca-folkets historie. Et merkelig manuskript (1928), Det latinske Amerika (1939), Amasonfloden (1941) og Patagonia på kryss og tvers (1942). Da Hans Sundt i 1968 ga ut Før alt går i glemmeboken, en sentral memoarkilde fra det norske miljøet i Buenos Aires, hadde Eilert Sundt vært med på å utarbeide den.
Han gifta seg i 1918 med Marie «Trulte» Sundt, datter av kjøpmann Lars Sundt i Bergen. Paret fikk to døtre i 1918 og 1924. I 1950 utla han sitt syn på viktige spørsmål i samfunnet, som korresponderte med farens kjente liberalistiske ståsted:
| Jo lenger jeg har levd, dess mer overbevist er jeg blitt om individets rett, i motsetning til Statens. Individualismens berettigelse, i motsetning til massenes.
At naive og antikverte teorier om 'Statsdirigering' og 'Planøkonomi' atter har fått reise hodet selv i vårt land, som har hele verden til marked for sin eksport og sin skipsfart og sin hvalfangst, skapt av privatmenn med fantasi og vågemot, vitner om at tidens 'guder', og det store gross som følger dem av skjær misunnelse mot alt og alle, intet har lært av historien, at resultatet bare kan bli et eneste: at ingen blir rike, men alle fattige. Livets tragedie, måtte den kalle det som ikke fullt og fast tror på fornuftens seier—til slutt. | ||
Kilder og litteratur
- Eilert Sundt i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1900: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1925, s. 321-322. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Studentene fra 1900: biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1950, s. 153-154. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Fløgstad, Kjartan (1999). Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika. Oslo: Universitetsforlaget. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hans Sundt#Kilder og litteratur
- DIS-Norge gravminnedatabase