Forside:Norsk etnologisk gransking

Om Norsk etnologisk gransking
Logo for Norsk etnologisk gransking.

Norsk etnologisk gransking (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved Norsk Folkemuseum. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) spørrelister og (kortere eller svært spesifikke) særemne, som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien NEG Varia.

I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om ard og plog, mens man i 1949 spurte om henholdsvis gjødselstell, våronna, ulike typer gjerder, kornskurd og torvtaking.   Les mer ...

 
Smakebiter
Opptoget fra Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908.
Foto: Ukjent, 1908
NEG S60 Foregangskvinner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2010 med tittel Foregangskvinner. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Taktekking på dugnad. Eit arbeidslag på 11 karar på taket av Reinebu i Holet, Hol kommune.
Foto: Sverre Reinton
(1917-1920)
NEG S54 Taktekking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Taktekking. Utsendarar Christian Winther-Larsen og Terje Planke og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

<onlyinclude>
Motiv fra Meridianrommet i Det astronomiske observatorium i Oslo. Gjennom rommet gikk den norske null-meridianen, benyttet av norske astronomer før den internasjonale null-medidianenen i Greenwich i London ble etablert. I gulvet er det norske nullpunktet markert.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2014)
NEG S33 Kometer er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1997 med tittel Kometer. Utsendar var Anne Moestue og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.</onlinclude>

Introduksjonen til spørjelista

På ettervinteren i år har vi på klare kvelder kunnet observere kometen Hale-Bopp.

Kometer har alltid fylt mennesker med undring, uro og frykt. Helt fra antikken har vi skriftlige vitnesbyrd om dette. Gjennom århundrene har frykten hatt ulike begrunnelser. Kometene er blitt betraktet som overnaturlige fenomener som varslet store hendelser, pest og krig. De har til andre tider vært tolket som tegn på Guds vrede. Etter at astronomen Halley på 1600-tallet regnet ut ruten for det som senere ble kalt Halleys komet, ble grunnen lagt for en mer vitenskapelig preget begrunnelse for kometfrykten: sjansen for at kometen kunne kollidere med jorden.

Hvordan opplever vi kometer i 1997? Er vi overhodet interesserte i dem – eller fyller de oss fremdeles med uro og undring? I det følgende ber vi deg besvare noen få spørsmål om kometer – først og fremst om Hale-Bopp.

Sjå også

Kilder og litteratur


Faksimile fra Dagbladet 15. februar 1934: filmannonse, "Synder i sommersol" etter Sigurd Hoels roman, regissert av Einar Sissener, som også spilte i filmen.
NEG S31 Skal vi gå på kino? er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1995 med tittel Øst-Europa etter Berlinmurens fall. Utsendarar var Anne Moestue, Göran Rosander og T.W. Jacobsen i samband med sistnemnde si hovudfagsoppgåve i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. Spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Noen av husmorfilmene har handling lagt til drabantbyen Lambertseter i Oslo. Antenneveien med Lambertseterveien på tvers i bakgrunnen. Borettslaget Marmorberget på Lambertseter i Oslo fra juli 1952, og det sto helt ferdig i 1954.
Foto: Oslobilder.no
NEG 205 Husmorfilmene på 1950- og 1960-tallet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2004 med tittel Husmorfilmene på 1950- og 1960-tallet. Utsendar var Anne Marit Myrstad i samband med eit forskingsprosjekt ved Historisk institutt på Universitetet i Oslo.   Les mer …

Familien Møller på tur til Jerkholmen i Arendal, 1925.Foto: Borghild Møllers album.
NEG 153 Vårt forhold til naturen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Hytter og hytteliv. Utsendar var Tove Nedrelid. Denne spørjelista er del av ein serie spørrjelister som opptek temaet ferie og fritid. Dei andre i serien er NEG 143 Fest i lokalmiljøet, NEG 148 Hytter og hytteliv, NEG 149 Ferier, NEG 150A Lystbåter (kortversjon), NEG 150B Lystbåter og NEG 150C Fritidens båtliv.   Les mer …
 
Kategorier for Norsk etnologisk gransking
ingen underkategorier
 
Andre artikler