Forside:Norsk etnologisk gransking

Om Norsk etnologisk gransking
Logo for Norsk etnologisk gransking.

Norsk etnologisk gransking (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved Norsk Folkemuseum. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) spørrelister og (kortere eller svært spesifikke) særemne, som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien NEG Varia.

I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om ard og plog, mens man i 1949 spurte om henholdsvis gjødselstell, våronna, ulike typer gjerder, kornskurd og torvtaking.   Les mer ...

 
Smakebiter
Sankthansfest ca 1981, Smerud i Dalborgskolonien, Gjøvik
NEG S47 St.Hans/Jonsok er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel St.Hans/Jonsok. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

<onlyinclude>
Minnesmerke (fredsmonument) fra 1914 plassert akkurat på riksgrensen mot Sverige ved Morokulien (Eidskog og Eda kommuner).
Foto: Stig Rune Pedersen
(2008)
NEG 200 Broderfolk imellom er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Broderfolk imellom. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking, Norsk Folkemuseum og Nordiska Museet i samband med ei felles vandreutstilling.

Introduksjonen til spørjelista

Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.

I 2005 er det 100 år siden unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Da hadde de to landene hatt samme konge i 91 år. For å fortelle om forholdet mellom nordmenn og svensker i årene 1814-2005 skal Norsk folkemuseum i Oslo og Nordiska museet i Stockholm arrangere en felles utstilling. Utstillingen åpner i Oslo våren 2005 og flytter senere samme år til Stockholm.

Likhetene mellom Norge og Sverige har alltid vært store, og kontakten mellom de to landene har vært betydningsfull opp gjennom historien. Vi har samarbeidet, kranglet, giftet oss med hverandre, arbeidet og handlet i hverandres land både før, under og etter unionstiden. Vi har i mange tilfeller hatt samme forutsetninger og begrensninger og gjør mye på samme måten, men tar også beslutninger som er helt forskjellige, for eksempel når det gjelder medlemskap i EU. På tross av likhetene fins det mange nasjonale stereotyper om hvordan svensker og nordmenn ”er".

Som en del av forberedelsene til utstillingen sender Norsk etnologisk gransking og Nordiska museet ut en spørreliste til sine medarbeidere om temaet nordmenn og svensker. Svarene skal være et underlag når utstillingene skal fortelle om hvilke forestillinger vi har om hverandre, hva vi tror om hverandre og hvor mye – eller lite – vi vet om hverandre og hverandres land. Det er derfor viktig at du ikke bruker oppslagsbøker eller annet til hjelp når du besvarer spørrelisten.

Spørrelistens utforming med nummererte spørsmål er tilpasset utstillingens innhold om nordmenns og svenskers oppfatninger om hverandre på forskjellige områder. Men som vanlig ber vi deg om å disponere svaret ditt som du vil og skrive helt fritt ut fra spørrelistens tema. Les gjennom spørrelisten før du begynner å skrive. Lykke til!

Brukt i publikasjonar

  • Tolgensbakk, Ida: Partysvensker go hard! En narratologisk studie av unge svenske arbeidsmigranters nærvær i Oslo. Avhandling Universitetet i Oslo 2014.

Sjå også

Eksterne lenker


Reparert pyntetallerken med portrett av Josephine og Oscar I.
Foto: Digitaltmuseum.no/Maihaugen
NEG 258 Ting som bærer minner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2016 med tittel Ting som bærer minner. Utsendar var Gita-Govinda Frimannslund Storegjerde i samband med mastergradsprosjektet hennar i kulturvitskap ved Universitetet i Bergen.   Les mer …

Russ med faner 17. mai 1913
Foto: Narve Skarpmoen
NEG 174 Russetid - russeklær er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1997 med tittel Russetid - russeklær. Utsendarar var Anne-Sofie Hanssen og Anne Moestue i samband med Anne-Sofie si hovudsfagsoppgåve i etnologi.   Les mer …

A. Gulowsens Motorfabrik, Oslo annonserte i Nordtrønderen 10. juni 1914, med referanse til sine agenter i Namdalen.
NEG S27 Menneskets møte med moderne teknikk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Menneskets møte med moderne teknikk. Utsendarar var Anne Moestue og Arve Kværnum og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på Tanum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)
Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (fødd 31. januar 1911 i Bergen, daud 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.   Les mer …
 
Kategorier for Norsk etnologisk gransking
ingen underkategorier
 
Andre artikler