Forside:Norsk etnologisk gransking

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Norsk etnologisk gransking
Logo for Norsk etnologisk gransking.

Norsk etnologisk gransking (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved Norsk Folkemuseum. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) spørrelister og (kortere eller svært spesifikke) særemne, som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien NEG Varia.

I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om ard og plog, mens man i 1949 spurte om henholdsvis gjødselstell, våronna, ulike typer gjerder, kornskurd og torvtaking.   Les mer ...

 
Smakebiter
Skubbekvern frå Gile (Østre Toten). Illustrasjon henta frå boka "Bygdemøllene i Norge" av Johannes P. Skansen, 1958
NEG S1 Mortar til å støyte korn i er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Mortar til å støyte korn i. Utsendar var Rigmor Frimannslund og spørjelista er den fyrste som vart sendt ut i arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Amatørteater på Granvang i Vestre Toten med Kari Lerud og Anne Marie Iversen i hovedrollene.
Foto: Årbok 2009, Mjøsmuseet
NEG 142 Amatørteater er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1984 med tittel Amatørteater. Utsendarar var Andreas Ropeid og Anne Moestue.   Les mer …

Badstua (i betydning korntørka) på Toten prestegard.
Foto: Totens bygdebok III, s. 82.
NEG 60 Badstova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1956 med tittel Badstova. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne lista er del av ein serie med 5 spørjelister om turking og turkehus. Sjå også NEG 63 Makinna, NEG 62 Kjona, NEG 61 Turkestova og NEG 59 Kornturking. I tillegg vart det sendt ei liste i 1959, NEG 73 Turkeinnretningar for korn og malt.   Les mer …

Turister på tur i Nærøyfjorden, Aurland kommune ca 1949.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 149 Ferier er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1988 med tittel Ferier. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista er del av ein serie spørrjelister som opptek temaet ferie og fritid. Dei andre i serien er NEG 143 Fest i lokalmiljøet, NEG 148 Hytter og hytteliv, NEG 150A Lystbåter (kortversjon), NEG 150B Lystbåter, NEG 150C Fritidens båtliv og NEG 153 Vårt forhold til naturen.   Les mer …

Dagny Bulls forretning, Kristiania.
Foto: Narve Skarpmoen
NEG 166 Handel - nødvendighet og forlystelse er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1993 med tittel Handel - nødvendighet og forlystelse. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer …

Konservator Marta Hoffmann ved sitt skrivebord på Norsk Folkemuseum sommeren 1961.
Foto: Unni Fürst/Norsk Folkemuseum.
Marta Hoffmann (fødd 10. juli 1913 på Jæren, daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på Norsk Folkemuseum var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av Ord og Sed, og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for Norsk etnologisk gransking (NEG).   Les mer …
 
Kategorier for Norsk etnologisk gransking
ingen underkategorier
 
Andre artikler