Fossesholm (Øvre Eiker, 39/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fossesholm
Først nevnt: utskilt 1822
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 39
Bnr: 2
Postnummer: 3320 Vestfossen
Fram til 1973 var den nordre halvdelen av hovedbygningen på Fossesholm herregård - med nordre sidefly og driftsbygninger - en del av gnr.39 bnr.2.

Fossesholm (gnr.39, bnr.2) er et gårdsbruk i Øvre Eiker kommune. Eiendommen består av 135 dekar, derav 127 dekar fulldyrka jord [1] Jorda er fordelt på to jevnstore teiger - den ene rett sør for sentrum av Vestfossen og den andre omtrent 2 kilometer lenger sør. Fram til 1973 omfattet eiendommen halvparten av tunet på Fossesholm Herregård med fredet bebyggelse. Tidligere tilhørte også flere av tomtene i tettbebyggelsen gården, deriblant området der Vestfossen skole og Vestfossen kapell ble bygd.

Eiere og brukere

Opprinnelsen til dette gårdsbruket er oppdelingen av Fossesholmgodset i forbindelse med tvangsauksjonen i 1822. På denne auksjonen ble en andel av godset, deriblant hovedgården med bygninger og gården Petraborg, kjøpt i fellesskap av Christopher Borgersen Hoen, Hans Jørgen Elster og Amund Larsen Besseberg. Denne eiendommen ble skyldsatt for 2 skippund 16 lispund.[2]

Året etter ble Elsters tredjedel overtatt av de to andre eierne for 5.800 spesidaler.[3]

1838-1859: Peder og Lars Amundssønner

Amund Besseberg og Christopher Hoen eide av Fossesholm og Petraborg i fellesskap fram til 1838. I 1834 delte imidlertid Amund Besseberg sin andel mellom to av sønnene - Peder Amundsen og Lars Amundsen.[4]

Fire år seinere ble Petraborg utskilt og solgt til Christopher Hoens sønn, Nils Christophersen, mens Peder og Lars Amundssønner i sammen ble eiere av hovedgården med en del av jordveien.[5] Denne gårdparten fikk matrikkelløpenummer 202q, som ble skyldsatt for 21 skylddaler 2 ort 23 skilling.[6]

Først i 1859 delte de to brødrene gården mellom seg, i to jevnstore deler, slik at de ble eiere av hver sin halvdel av gårdstunet - Peder av den nordre og Lars av den søndre - med tilhørende jordvei.[7] Peder Amundsens andel ble da løpenummer 202q2, som seinere ble gnr.39 bnr.2. Lars Amundsens andel ble løpenummer 202q3, som ble gnr.39 bnr.4.

1859-1874: Peder Amundsen og Mari Pedersdatter

Peder Amundsen var født på Besseberg i 1799.[8] og han giftet seg i 1826 med Mari Pedersdatter Horgen.[9] Sannsynligvis bosatte de seg som nygifte på Fossesholm, som på det tidspunktet tilhørte Peders far, Amund Larsen Besseberg, og Christopher Borgersen Hoen. I 1834 kjøpte Peder og hans yngre bror, Lars Amundsen, farens andel av gården, men først i 1859 delte de eiendommen mellom seg.

Peder og Mari fikk barna:

Ved folketellingen 1865 hadde gården en utsæd på 1 1/4 tønne hvete, 1/2 tønne rug, 1 1/2 tønne bygg, 7 tønner havre, 1/ 8 tønne erter og 11 tønner poteter. Det var 3 hester, 11 kuer, 8 sauer og 2 griser på gården. Den eneste av barna som fortsatt bodde på gården, var den yngste datteren, Martine. Det var en tjenestegutt og ei tjenestejente på gården.[10]

I 1866 ble eiendommen «Hus no.123 i Vestfossen» utskilt og solgt til Jørgen Jochumsen.

Strandsittere under gården

Med til eiendommen hørte grunnen til flere av husene i Vestfossen, der beboerne var «strandsittere» på bygslet grunn. Lenge var disse grunnene eid i fellesskap, men i 1869 ble de fordelt mellom eierne av de ulike gårdpartene.[11]. De tomtene som ble lagt under bnr.2 var:

I Peder Amundsens tid var det bare en av disse tomtene som ble utskilt fra gården:



1874-1930: Amund Pedersen og Anne Marie Nielsdatter

I 1874 overlot Peder Amundsen gården til sønnene Amund og Olaus.[13] Olaus Pedersen Foss overtok den nordre delen av gården - løpenummer 202q2b, mens Amund Pedersen Fossesholm ble eiere av hovedbølet, løpenummer 202q2a.[14]

Amund Pedersen giftet seg i 1857 med Anne Marie Nielsdatter Skjelbred. I mange år bodde de på Torrud i Hof prestegjeld, men i 1874 flyttet de til Fossesholm.

Ved folketellingen 1875 bodde ekteparet på gården sammen med Amunds foreldre, som var føderådsfolk, samt to tjenestedrenger, ei tjenestejente og en legdslem.[15]

Amund og Anne Marie hadde ingen egne barn, men tok til seg Ole Kristensen Foss, som var født i Flesberg, i 1873. Han bodde på gården ved 1891. Dessuten besto husholdningen av et legdsbarn samt fire tjenestedrenger og to tjenestejenter.[16]

Fostersønnen Ole Kristensen giftet seg og stiftet familie:

Ved folketellingen 1900 bodde familien på Fossesholm, og til sammen hadde de to husholdningene tre tjenestedrenger og tre tjenestejenter.

Ole Kristensen Foss døde ung, men ved folketellingen 1910 bodde sønnen Amund Dag på Fossesholm sammen med Amund og Anne Marie. Dessuten bodde det to tjenestejenter og en leieboer på gården.[19].

Anne Marie Fossesholm døde i 1920. Ved folketellingen samme år bodde den 90 år gamle Amund fortsatt på gården sammen med fostersønnen Amund Dag og fosterdatteren Asta Louise, som hadde giftet seg og stiftet familie.[20] På gården var det også en tjenetedreng og to tjenestejenter.

I 1878 ble eiendommen Grundstad i Vestfossen utskilt fra gården.[21] Med unntak av dette beholdt imidlertid Fossesholm grunnene i Vestfossen som bygselstomter, og Amund Fossesholm holdt strengt på tradisjonen om at strandsitterfne skulle møte fram til pliktarbeid på gården, selv om slåmaskiner og annen moderne redskap egentlig hadde gjort denne arbeidshjelpen overflødig.[22] I 1910 skjenket imidlertid Amund og Anne Marie tomt til skole og kirke.[23] Vestfossen skole ble tatt i bruk alt i 1913, mens Vestfossen kirke først ble innviet i 2010.

I 1916 testamenterte de gården til Amund Dag, som overtok som eier etter at gamle Amund Fossesholm døde i 1930.[24]

1930-1970: Amund Dag og Kirsti Foss

Den nordre sidefløy var en del av bebyggelsen på bnr.2
Søstrene Gudlaug og Kirsten Foss med en flokk gjess foran klokketårnet.

Amund Dag Foss giftet seg i 1925 med Kristi Braathen fra Modum. De første årene bodde de på Torrud, men i 1930 overtok de Fossesholm. Amund Dag og Kirsti fikk barna:

Da Amund Dag overtok som eier av gården, var det fortsatt flere boligtomter i Vestfossen som tilhørte gården, men han avskaffet praksisen med at «strandsitterne» skulle møte opp på hovedbølet for å utføre pliktarbeid. Han utstedte også gavebrev til en del av huseierne og solgte flere tomter.

Eiendommer som er utskilt fra gården under Amund Dag Foss:

Delingsforretning 4/3-1931:

Delingsforretning avholdt 28. juli og tinglyst 20. august 1934:

Delingsforretning avholdt 6, tinglyst 15. oktober 1934:

Delingsforretning avholdt 8/6-1945:

Delingsforretning avholdt 2/5-1961:

Delingsforretning avholdt 16/6-1967:



1970-19??: Gudlaug Foss Svendsen - utskillelse av gårdstunet

Året etter at Amund Dag Foss døde, ble eiendommen solgt fra dødsboet til den eldste datteren, Gudlaug Foss Svendsen.[25] I forbindelse med at Riksantikvaren bidro til restaurering av bygningene på herregården i 1948-50 var det blitt inngått en kontrakt om at Eiker Historielag hadde forkjøpsrett til tunet med de verneverdige eiendommen dersom den skulle selges. Dette ble aktuelt i og med at eieren ikke lenger bodde på gården, og i 1973 ble tunet med bygninger utskilt som bnr.283 og solgt til Eiker Historielag for kr.125.687,-.[26].

19??-1988: Alfhild Molla Foss

Resten av eiendommen ble solgt til den yngre søsteren, Alfhild Molla Foss. Hun bodde på bnr.273, som var blitt utskilt fra bnr.2 i 1967.

1988- : Gro Foss Sand og Tom Sand

I 1988 overtok Mollas datter Gro Foss Sand og hennes mann, Tom Sand, som eiere. Året før hadde de overtatt en del av eiendommen med bnr.273. Denne tomta var blitt utskilt med bnr.428, og i 1991 ble det også satt opp et bolighus der. I 1992 overtok Tom og Gro Foss Sand også som eiere av bnr.273 med eneboligen der, slik at disse to bruksnumrene i praksis ble underlagt bnr.2. Gro Foss Sand har vært eneeier av eiendommen etter at ektemannen døde i 2019.

Bilder

Fotografier fra omkring 1920

  • Lystig selskap foran klokketårnet omkring 1920.

    Lystig selskap foran klokketårnet omkring 1920.

  • Louise foran den store låven på oldefarens gård Fossesholm.

    Louise foran den store låven på oldefarens gård Fossesholm.

  • Louise på farens arm foran klokketårnet på Fossesholm.

    Louise på farens arm foran klokketårnet på Fossesholm.


Referanser

  1. ↑ NIBIO gårdskart
  2. ↑ Panteregister III-4, s.30: Skyldsætningsfr. hvorved den gamle Skyld paa det Fossesholmske Gods er fordelt paa de forskjellige Dele fordi Godset blev solgt ved offentlig Auction den 16 August og 6 September 1822 og ifølge hvilken Skyldsetningsforretning paa den Andel der kjøbtes af Christopher Hoen, Hans Elster og Amund Besseberg falder en gammel Skyld af 2 Skpd 16 Lpd Tunge afholdt 7 Octbr 1822 thl 14 Juli 1824. Fol.27 Kjøpesummen var 17.200 spesidaler.
  3. ↑ Panteregister III-4, s.30: Skjøde fra Hans Jørgen Elster til Christopher Borgersen Hoen og Amund Larsen Besseberg paa hans eiende 1/3 Deel af 2 Skpd 16 Lpd Tunge for 5.800 Spd dat 22 Octbr 1823 thl 13 December 1826. Fol.277
  4. ↑ Panteregister III-4, s.194: Skjøde fra Amund Larsen Besseberg til hans 2de Sønner Lars og Peder Amundssønner paa hans halvdeel af 2 skpd 16 lispd Tunge eller 46 skylddaler 23 skilling af det forrige Fossesholm Gods for 4000 Spd dat 29. Janv. 1834 thl 24 Octbr.1839. Fol.404
  5. ↑ Panteregister III-4, s.30: Skyldsætningsfr. hvorefter Fossesholm Herregaard med Petrabog er delt mellem dets Eiere saaledes at Amund Larsen Besseberg erholdt Hovedgaarden Fossesholm af Skyld 1 Skpd. 8 Lpd Tunge eller 23 Skylddaler 11 Skilling, og Nils Christophersen erholdt Petraborg af Skyld 1 Skpd 8 Lpd Tunge eller 23 Skylddaler 12 Sk., afholdt 15 August 1838 thl 13 December s.A. Fol.545
  6. ↑ Panteregister III-4, s.30: Skyldsætningsfr. hvorved 2de Jordstykker som Peder Amundsen af LN.202q har afhændet til S.F.Petraborg er paalagt en Skyld af 11 skylddaler 1 ort 5 skilling og salledes beholder den foromhandlede Eiendom den i Overskriften anførte Skyld, afholdt 27 Mai, thl 14 Juni 1847. Fol.388
  7. ↑ Panteregister III-4, s.194: Skyldsætningsfr. hvorved Lars Amundsens Andel af denne Eiendom er paalagt Skyld 10 Daler 4 Ort 19 Skilling med Løbe No.202q1, samt Peder Amundsens igienhavende Deel 10 Daler 3 Ort 4 Skilling med Løbe No.202q2, afholdt 30 Sept og afhjemlet 24 Octbr 1859. Pb.fol.402
  8. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/12-1799. Peder, født 17/12-1799 - barn av Amund Larsen Besseberg og Ingeborg Larsd.
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse 25/11-1826 og vielse 14/12-1826: Peder Amundsen Besseberg, Fossesholm, 27 og Mari Pedersd. Hørgen
  10. ↑ Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 4, liste 76: Fossesholm
  11. ↑ [Panteregister V-3a, s.5: Delingsforretning hvorved endel Fossesholm underliggende grunde i Vestfossen er delt mellom Eierne afh 2-3 Juli 1869, thl 14 Sept 1878]
  12. ↑ [Panteregister V-3a, s.5: Delingsforretning 3/11-1866]
  13. ↑ [Panteregister V-3a, s.5: Skjøde fra Peder Amundsen paa d.E. (og til Olaus Pedersen paa bno.3) m.v. for 6000 Spd - thl 14 Dec 1874]
  14. ↑ [Panteregister V-3a, s.5. Delingsforretning 7/6-1878: Bnr.3 - Nordre Fossesholm, skyld 5 rd., 2 ort, 4 skilling]
  15. ↑ Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 4, liste 60: Fossesholm
  16. ↑ Folketellingen 1875. Øvre Ekers herred - krets 3, liste 55: Fossesholm
  17. ↑ MyHeritage: Asta Louise Tryde
  18. ↑ MyHeritage: Signe Marie Olsdatter Sand
  19. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Ekers herrde - krets 4, liste 53: Fossesholm
  20. ↑ Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 1, liste 76: Fossesholm
  21. ↑ Panteregister V-3a: Delingsforretning 19/7-1917: Bnr.81 - Grundstad, skyld 7 øre
  22. ↑ Muntlige opplysninger fra Einar Dramdal i intervju i Eiker Arkiv
  23. ↑ Panteregister V-3a, s.5. Delingsforretning Bnr.54: Vestfossen skole- og kirketomt, skyld 30 øre
  24. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 5-6
  25. ↑ Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1970.06.25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  26. ↑ Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1973.07.23. Digital versjon på Nettbiblioteket.



Kilder



Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fossesholm_(Øvre_Eiker,_39/2)&oldid=2473606»