Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)
Fredrik Christian Sejersted (født 14. januar 1883 i Trondheim, død 9. september 1972 i Oslo) var offiser og forretningsmann innen trelast. Han ble innehaver av det første norske militære flysertifikat i 1913.
Familie
Fredrik Christian Sejersted var sønn av generalmajor Johannes Sejersted (1842-1926). Han var gift fra 1915 til 1927 med skoleleder og kvinnesaksforkjemper Dakky Kiær (1892–1980), og var far til professor, dr. juris Finn Seyersted (1915–2006), direktør Knut Seyersted (1917–87) og professor, dr.philos. Per Seyersted (1921–2005).
Liv og virke
Sejersted ble student i 1901, og tok i 1904 eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling. I 1907 tok han eksamen fra Den militære høyskole. I 1909 ble Sejersted sekretær ved det norske konsulatet i Le Havre. I 1910 var han for øvrig leder for en norsk militær skitropp som deltok i militære skirenn i Frankrike.
Sejersted ble som infanteriløytnant beordret til fransk, sivil flyskole i Versailles i 1912 sammen med blant andre rittmester Henrik Thaulow. Skolen varte i 11 dager.
Sammen med Thaulow fikk han i oppgave å finne et egnet sted for å anlegge en flyplass i Norge. De syklet rundt på Romerike i to dager for å finne et passende sted, og Kjellermyra ved Kjeller gård like nord for Lillestrøm ble foreslått som Norges første flyplass.
Sejersted tok det første militære flysertifikatet i landet i 1913, og eksamen besto i å fly en strekning på 240 km med to mellomlandinger fra Kjeller til Fredrikstad og videre til Helgelandsmoen i Hole kommune.
Thaulow og Sejersted var de første norske flygerne som tok av og landet på Kjeller flyplass. Det skjedde 12. september 1912. Flyturene varte i henholdsvis 12 og 10 minutter.
Sejersted var flyinstruktør for det første av Hærens flyskolekurs på Kjeller. Han sluttet ved flyskolen da han i 1915 ble ansatt i Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri. I 1919 startet han firmaet Sejersted & Co. innen trelastagentur.
Ettermæle
I en artikkel i Aftenposten 1. juni 1962, om Sejersted i forbindelse med markeringen av norsk flygnings 50-årsjubileum, ble han beskrevet slik av signaturen "Rey" (utdrag):
| Fredrik Christian Sejersted var en av de tre av Hærens unge offiserer som efter "Start"s historiske flygning 1. juni 1912, og en stortingsbevilgning på 18.000,- ble sendt til flyveskolen i Versailles for å utdanne seg til aeroplanoperatører. To-tre uker senere kom de hjem - og gav seg i kast med den oppgave å skape et Hærens flyvåpen. ... Sejersted var en av de ivrigste blant våre første flyvere og ble blant annet instruktør ved flyveskolen på Kjeller. Gjennom hele livet har denne interessen vært levende hos ham - og han er den eneste av pionerene som har opplevet jetflyet og selv prøvet hvordan den farten virket. | ||
I en nekrolog i Aftenposten 12. september 1972 ble Sejersted omtalt slik (utdrag):
| I årenes løp var Sejersted, som nød stor anseelse på alle hold for sine fine menneskelige egenskaper, medlem av styre og representantskap i flere industrielle bedrifter. Med sitt inngående kjennskap til Frankrike og franske forhold var han i mange år et fremtredende medlem av Alliance Francaise, hvor han i en årrekke også bekledde formannsvervet. Det samme verv hadde han i Trelastagentenes Forening. | ||
I 1953 ble Sejersted tildelt Luftforsvarets soldatforenings Flygerpionerdiplom.
Fredrik Christian Sejersted er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Aftenposten 1. juni 1962.
- Aftenposten 12. september 1972, nekrolog.
- Studentene fra 1901. Utg. Grøndahl. Oslo. 1926. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjeller. Senteret for norsk luftmilitære teknikk gjennom 90 år. 1912-2002. Utgitt av Forsvarets logistikkorganisasjon/Luft. Kjeller 2003.
- Fløystad, Ingeborg: Dakky Kiær i Norsk biografisk leksikon.
Eksterne lenker
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |