Gitta Lovise Jønsson (1869–1950)
Gitta Lovise Jønsson f. Hagerup (født 5. oktober 1869 i Tromsøysund, død 6. mars 1950 i Oslo) var hushjelp, lokalpolitiker og vararrepresentant til Stortinget for kjøpstede i Nord-Norge. Hun representerte Arbeiderpartiet, og blir ofte nevnt som en av sin tids mest betydningsfulle arbeiderkvinner.
Slekt og familie
Hun var datter av ishavsskipper Johan Hagerup (1846–1924) og Marie Moe (1846–1929).
Den 1. oktober 1903 ble hun gift i Kristiania med møbeltapetserer og kjøpmann Anders Jønsson (1872–1941). Han var sønn av gårdbruker Jøns Ingvarsson og Bengta Mortensdotter fra Ystad i Sverige. Paret fikk tre barn.
Liv og virke
Hun vokste opp i Tromsø, og arbeida hushjelp og som trise på lokalrutebåter. En gang mellom 1891 og 1900 flytta hun til Kristiania, der hun først var hushjelp. I 1900 finnet vi henne i Uranienborgveien 4, og hun arbeida da i en melkehandel.
Etter å ha gifta seg i Kristiania i 1903 flytta familien til Tromsø, der de tre barna ble født. Da førstemann kom til verden i 1905 og ved folketellinga 1910 bodde de i Strandgata 35. I 1911 flytta de til Strandgata 36. I 1920 finner vi henne som husmor i Grønnegata 29, som ektemannen hadde kjøpt i 1918. Hun tok over denne eiendommen fra ham i 1933, og solgte til ei svigerdatter året etter.
Hun satt i bystyret og formannskapet i Tromsø fra 1914 til 1925 og 1929 til 1930. Hun var også medlem av flere offentlige råd og styrer, som skolestyret, vergerådet og fabrikktilsynet. Hun var også sentral i arbeidet for å få et mødrehygienekontor i Tromsø, etter mønster fra Katti Anker Møllers arbeid. I 1934 ble hun vararepresentant for kjøpstedene i nord. Hun ble gjenvalgt til samme posisjon i 1937, og møtte noen dager på Stortinget.
Hun reiste mye rundt i Norge som agitator, og var en svært populær taler. Ved partisplittelsen i 1923 forble hun i Arbeiderpartiet. Hun kom inn i landsstyret, og ble sittende der til krigen kom og partiet ble forbudt. I 1945 tok hun ikke gjenvalg; 76 år gammel og sliten etter fem år med okkupasjon var det for mye. Men hun fortsatte å holde taler om kvinnesak og fredsarbeid. Hun var motstander av norsk medlemskap i NATO, og aktiv i Kvinneligaen for Fred og Frihet. Bare en ukes tid før sin bortgang holdt hun sitt siste store foredrag om fredssaken.
I Tromsø har det vært arrangert vandreteater om Gitta Jønsson,[1] og det har blitt foreslått å sette opp et minnesmerke over henne i byen.[2] Gitta Jønssons veg i Tromsø er oppkalt etter henne.
Referanser
- ↑ iTromsø 2021.04.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ iTromsø 2021.03.20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Gitta Lovise Jønsson i Historisk befolkningsregister.
- Haffner, Vilhelm. Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Utg. [Aschehoug]. no. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skogheim, Dag. Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse : Gitta Jønsson. Utg. Tiden. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.