Grøstad (Nordre Follo gnr. 84)
Koordinater: 59.7215965° N 10.9137093° Ø
| Grøstad | |
|---|---|
| Alt. navn: | Navn fra dansketiden: Grødstadt 1578 og 1593, Grødestad 1595, Groestad 1700, Grøstad 1723 |
| Først nevnt: | 1355 |
| Rydda: | Ca år 600-800 |
| Utskilt: | Utskilt fra Oppsand |
| Sokn: | Ski |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Nordre Follo |
| Gnr.: | 84 |
| Ant. bruksnr.: | 2 |
| Type: | gardsbruk og småbruk |
| Adresse: | Grøstadveien 11 |
| Postnummer: | 1425 |
Grøstad (Nordre Follo gnr. 84) er en matrikkelgard i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Ski kommune).
Alder og opprinnelse: Grøstad ble sannsynligvis skilt ut fra Oppsand (Nordre Follo gnr. 82) i tidsrommet år 600-800. Gården er altså fra før vikingtiden. Den ble vel anlagt i det nordlige utmarksområdet for Oppsand, og strakte seg så langt østover som til Gaupestein.
Helgestad (Nordre Follo gnr. 82/6) er opprinnelig en gård fra vikingtiden som er blitt utskilt fra Grøstad. Så må Grøstad være eldre. I tillegg til Helgestad er også Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86) ble trolig skilt ut fra Grøstad[1].
Ut fra skattelistene kan det tyde på at Grøstad har ligget øde en tid etter svartedauen, men den er oppført i listene fra 1557-1560.
Opprinnelig form: Gammelnorsk Græðastaðir.
Navnet har en usikker forklaring. Det kan komme av et navn med stammen groð, og kunne være navnet på bekken i nærheten. Da kan navnet henvise til en plutselig voksende bekk – flombekken. Da kan navnet bety ”Bostedet ved flombekken”.
En annen mulighet er at det henger sammen med verbet gro eller substantivet "grøde" fra gammelnorsk groðr/groði = gror, vokser, om et sted der det vokser gress eller andre urter. Da skulle navnet bety et sted der det gror, altså vokser godt.
Alternative navneformer: Navn fra dansketiden: Grødstadt 1578 og 1593, Grødestad 1595, Groestad 1700, Grøstad 1723.
Gårdens beliggenhet
Gården ligger på østsiden av Nærevannet med en skog som strekker seg mot sørøst helt til Gaupestein som er en merkestein for grensen både mellom Akershus og Østfold og mellom kommunene Nordre Follo, Enebakk og tidligere Hobøl, nå Indre Østfold.
Fra Nærevannet i vest har Grøstad grense mot Nes (Nordre Follo gnr. 85) i nord. Videre er det en lang grense i nord mot Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86). Denne grensen går midt gjennom golfbanen ved plassen Smerta under Bekkevar og videre langs Bekkevars skog. Der Bekkevar skog slutter, fortsetter grensen mot skogen som tilhører Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92) og går i en spiss mot Gaupestein. Derfra fortsetter grensen vestover langs grensen mot Indre Østfold kommune (tidligere Hobøl kommune). Videre grenser Grøstad skog mot Vestre Rodum (Nordre Follo gnr. 71), Beltvet (Nordre Follo gnr. 67) og Oppsand (Nordre Follo gnr. 82). Ved Asgjerrudtjernet fortsetter grensen mot Asgjerrud (Nordre Follo gnr. 83). Deretter vender grensen mot nordvest og den siste strekningen mot Nærevannet grenser Grøstad mot Lille Oppsand (Nordre Follo gnr. 81).
Gaupesteinen 250 moh. Den markerer grensen mellom kommunene Nordre Follo, Enebakk og Indre Østfold.
Høgesset 230.85 moh. – trigonometrisk pkt. G 35 157, Grøstadåsen 204 moh.
Sververdalen, Starrmyra 206 moh., Orremåsan 201 moh., Kattemyr 196 moh., Breimåsan 195 moh., Dammyra 182 moh.. Langetjern 197 moh., nordre del av Asgjerrudtjern 185 moh., Sagstubekken (første del) moh.
Veier
Oppsandveien går sørfra mot plassen Smerta under Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86).
Grøstadvegen går fra Oppsandveien gjennom Grøstad gård forbi Bekkevar og stopper mot Siggerudvegen
Bebyggelse: Spredt boligbebyggelse, dels knyttet til Grøstad, dels til Helgestad (Nordre Follo gnr. 84/6).
Kulturminner:
Grøstad, bosetning-aktivitetsområde: Ildsted ved Helgestad fra eldre steinalder[2]. Lagt inn av Akershus fylkeskommune
Petershytta: Grunnmur husmannsplass/hytte[3]. Lagt inn i Kulturminnesøk.no av Håvard Steinsholt i 2023.
Matrikkelinformasjon
Gården ble regnet som en fullgård. Matrikkelnummeret fram til 1838 var 55. Fra da av har Grøstad hatt gnr. 84
Gårdens skyld var fra gammelt av 1 skippund = 20 lispund.
I 1723 ble skylden foreslått forhøyet til 1 skippund og 5 lispund.
Ved matrikkelrevisjonen i 1838 ble skylden satt til 9 daler, 5 skilling, og det var en stor forhøyelse. Av dette utgjorde skogen 2 daler, 4 ort, 5 skilling.
Ved matrikkelrevisjonen i 1886 ble skylden omregnet til mark. Hele Grøstad fikk skyld 24,23 mark. Av dette sto skogen for 6,86 mark, Helgestad 2,84 mark og Grøstad gård 14,53 mark.
Deling av gården: I forbindelse med et arveoppgjør i 1845 ble det holdt skylddelingsforretning 15.07.1846 på Grøstad med plassen Kullebunden. Gården ble delt i tre deler som fikk løpenummer 119a, 119b og 119c, senere bnr. 3, bnr. 4 og bnr. 5. Disse tre eiendommene er senere slått sammen til bnr. 3.
Ved en skylddelingsforretning i 1860 ble Grøstad skog delt i to. De fikk løpenummer 118a og 118b, senere bnr. 1 og bnr. 2.
Martin Grøstad makeskiftet til seg fra Lars Richard Bjertnes på Helgestad 3 mål jord ved Nærevannet mot 45 mål skog ved Asgjerrudtjern.
Grøstad 2019 (data hentet fra NIBIO):
Fulldyrket jord: 226,7 daa
Produktiv skog: 763,1 daa
Annet markslag: 24,1 daa
Bebygd areal: 14,9 daa
Bortfestet areal: 62,8 daa
Samlet areal: 1.091,6 daa
Drift av gården
1657: Husdyr: 4 hester, 18 storfe og 4 sauer
1661: De sådde ½ tønne blandkorn og 8 tønner havre.
Husdyr: 2 hester, 9 kuer, 4 ungfe og 4 sauer
1723: Gården ble bedømt til å ha ”Måtelig god Jord, Skog til husfornødenhet”.
De sådde ½ tønne blandkorn og 10 tønner havre, høstet 25 lass høy.
Husdyr: 2 hester, 8 storfe og 8 sauer.
1802: Deliberasjonsprotokollen i forbindelse med jordavgifta: Jens Olsen opplyser at man vanligvis sådde 18 tønner korn og at det på gården var 3 hester og 10-11 kuer.
I 1846 ble gården delt. Gårdsdriften er videre delt på den enkelte del.
Opplysninger fra tidligere eier Martin Grøstad
Utviklingen av gårdsdriften til mekanisert og moderne jordbruk begynte før krigen. I siste halvdel av 1930-tallet ble den første traktoren innkjøpt, en stor traktor med jernhjul. Framover på 1950-tallet ble det kjøpt inn flere, og i 1960 var det 3 traktorer. Fram til da hadde hesten også hatt en rolle i gårdsdriften. Etter krigen var det 3 hester på gården, men da den siste døde i 1960, var den epoken slutt.
Kyr var det på gården fram til begynnelsen av 1950-tallet. Da gikk de over til å ha gris. Driftsbygningene ble bygd om, så de kunne romme ca 180 gris. Slaktingen skjedde for det meste på gården.
Da beitedyrene forsvant, ble beitearealet pløyd opp, og jordene ble dels brukt til korn, dels til grønnsaker. Ca 30 mål ble brukt til dyrking av blomkål, men også brokkoli, sommerkål og vinterkål. Kjølelager ble bygd i 1988. Da ble det plantet 30 da vinterkål i tillegg. Det ugjorde ca 120 tonn som ble omsatt i løpet av vinteren.
Resten av jordene ble bukt til korn. Før skurtreskerne kom, ble det brukt selvbindere, trukket av hest eller traktor. Treskingen foregikk fra gammelt av med såkalt vandring, og det er fremdeles merke etter det i driftsbygningen. Så kom tiden med folk som reiste fra gård til gård og brakte med seg transportable treskeverk. Noen av de første som kom til Grøstad med treskeverk, var Sigurd Sørlie og Bjarne Færgestad på 1950-tallet. I 1956 ble det kjøpt slepetresker og selvgående tresker kom i 1968. Korntørke ble bygd i 1969 med lagerkapasitet på ca 100 tonn.
Fra 1950 ble det anlagt vanningsanlegg på gården for å gi større avlinger. Til å begynne med var det 3 store spredere. Siden ble det montert flere mindre spredere. For noen år siden ble det montert en større vanningsvogn. På 1990-tallet ble Nærevannet gjort til naturreservat. Det førte til noen restriksjoner for bruken av vann derfra.
Eiere og brukere
Jon Grøstad har 14. juli 1355 sammen med Finn Sigurdsson bevitnet at Vidar på Greverud (Nordre Follo gnr. 99), Torstein Karlsson, hans svoger og Åsa Vidarsdatter har solgt 2 øresbol i det vestligste Greverud i Ski til herr Peter, prost ved Mariakirken i Oslo, at de har fått full betaling og at Vidar erkjente å ha fått 3 pund korn av herr Peter for Greverud lille. Dette er det eldste personnavnet vi har funnet som er knyttet til Grøstad[4].
I jordeboken for Mariakirkens prosti og kommunebord 1542 hørte Grøstad til "thenn ene wicarie part som ligger tiill Katharine alter i Marie kyrcke". Skylden var en fjerding og et pund malt[5].
Også i Jordebok for Oslo kapitel 1595 tilhørte Grøstad Mariakirken i Oslo og var en del av Catharina-alterets gods, og de skulle betale 1 pund mel årlig til kantor Claus Berg (1546-1614).
I 1618 var det kantor Hans Andersen som tok inn skatten fra Grøstad.
I regnskapet for Akershus len 1557-1558 nevnes Helle Grødestadt som bruker av gården.
I et diplom fra Kråkstads prestearkiv, datert 22. mars 1605, nevnes Wnuell Grødstad som lagrettemann. Saken gjaldt odel i Audenbøl (Nordre Follo gnr. 37) i Kråkstad.
I et annet diplom fra prestearkivet, datert 26. oktober samme år, nevnes Amund Grøstad som lagrettemann. Da var det en sak mellom Kværner (Nordre Follo gnr. 118) og Ense (Nordre Follo gnr. 130).
I første halvdel av 1600-tallet var det Anuld som brukte gården. Når han kom til Grøstad er ukjent. Han var der allerede ved landskatten i 1611. I juli 1689 avgir Hans Frogner (Nordre Follo gnr. 2 eller 7) et vitnemål i en sak på Grøstad. Da var han 70 år og forteller at han vokste opp hos Anuld på Grøstad, og at Anuld var gift med hans bestemor. Deretter var Hans Frogner med i Hannibalsfeiden (1644-1645). I odelsjordeboken for 1641-1642 står det at Anuld (Agnuld) hadde et pantegods i Høland med skyld 16 lispund, 12 bismerpund mel.
Hans Frogner sier at han hadde vært i tjeneste hos Anuld, som var vanfør, og hadde drevet gården for ham i 6 år, inntil Peder Christensen kom. At Hans brukte Grøstad, bekreftes av koppskatten 1645, der Hans Grøstad er oppført som bruker og Anuld var husmann og var blitt enkemann.
I sitt vitnemål fra 1689 bevitnet Hans Frogner også at Grøstad på den tiden han var der tilhørte Canoni, og altså var kirkegods. Av denne saken går det også fram at Svend Østby (Nordre Follo gnr. 63) var Anuld Grøstads sønn. Skattelistene viser at Anuld var på Grøstad både i 1642 og 1647.
I 1652 er Hans Grøstad oppført i skattelisten alene.
Av Akershus stifts jordebok for 1652-1654 framgår det at Grøstad lå under Cantor Canoni og at kammersekretær Theodor Lente var den som tok imot landskylden. I 1657 hadde Johan Garman overtatt oppgaven.
I jordeboken for 1661 er Peder Grøstad oppført som beboer. Hans fulle navn var Peder Christensen.
I 1662 opplyses det i rettsprotokollen at Peder Christensen, Cantor Canonis forvalter, bor på Grøstad. Han gikk til sak mot Knud Clausen. Han hadde tidligere tjent under fogden Peder Nielsen som var fogd over Follo. Peder Christensen ser ut til å ha overlatt en del av sin landskyld for 1661 til Knud Clausen. Han viste seg å være en utro tjener og hadde tatt beløpet til eget bruk. Resultatet ble at det ble opprettet en obligasjon på ca 45 rdl som Knud Clausen skulle betale.
I sokneprestens manntall fra 1664 finner vi Peder Christensen som oppsitter på Grøstad. Han var da 50 år gammel. En tjenestedreng, Oluf Pedersen, 20 år, bodde også der. Han er ikke ført inn i rubrikken for sønner, så han er vel ikke Peder Christensens sønn. I 1665 er Carl Ericsøn, 12 år, tjenestegutt på Grøstad. Det er ellers påfallende at i manntallene for 1664-1666 er det en Peder Christensen som er bruker både på Grøstad og Bekkevar. I tillegg er de like gamle og har sønner og må da ha vært gift. Det er umulig å fastslå om det er samme person som bruker begge gårdene, men det er sannsynlig.
Peder Christensen anla i 1668 sak mot Søren Nordby (Nordre Follo gnr. 72) for at han hadde hogd i skogen som hørte til Grøstad. Søren Nordby sa at han trodde det var hans egen skog, og skyldte på Rasmus Hjell (Nordre Follo gnr. 64) som skal ha sagt at det var en almenning. Men Søren Nordby ble ilagt en bot for forseelsen.
I desember 1671 bodde Peder Christensen fremdeles på Grøstad, og den 14.02.1674 ble han saksøkt av Johan Lorentsen, borger i Christiania, fordi han skyldte ham 5 rdl, 18 skilling. I denne saken lovet Peder Christensen den 15. juni å "gjøre Johan Lorentsen fuld fornøyelse" innen 14 dager.
Samtidig stevnet han Anders Mathisen, for en krangel de hadde hatt. Peder Christensen kalte ham en tyv og en skjelm. I retten ble saken utsatt og tatt opp igjen i november. Da ble de som skulle ha oppsyn med fremmede betlere koblet inn i saken, og det later til at Anders Mathisen ble bortvist fra bygda.
Peder Christensen døde sannsynligvis før 1689. Kan hende var det en annen Peder Grøstad som dyrket ½ gården på 1680-tallet, nemlig Peder Toresen, slik Martin Østlid skrev i bygdeboken[6]. Vi har ikke funnet kilden til dette. Uansett er Peder Grøstad registrert som lagmann i rettsprotokollen 20.02.1689, men i protokollen for 25.07.1689 omtales han som avdød.
Peder Reedtz, 1614-1674, fikk kongelig skjøte på Grøstad, datert 31.03.1668. Han var kansler under kongene Fredrik 3. og Christian 5. I tiden etter 1665 skal han ha fått noen eiendommer i Norge som godtgjørelse for utlegg han hadde hatt på kronens vegne. Det var Grøstad sammen med noen andre gårder i Kråkstad og Ski. Etter hans død eide arvingene gården. Det var Holger Reedtz, født ca 1660, Christian Reedtz, født ca 1660, og Karen Pedersdatter Reedtz, ca 1661-1721. De eide gården fram til ca 1695.
I perioden 1682-1691 opptrådte assessor Anders Simensen, 1628-1696, som eier av gården, antagelig på vegne av arvingene etter Peder Reedtz. Han var født på Jylland og ble fogd på Øvre Romerike fra 1659 og var assessor ved Overhoffretten 1684-1696.
Jørgen Andersen Brochmann, ca 1636-1682, var den første av Brochmannfamilien som kom til Grøstad. I skattelistene for 1680-1681 står Jørgen Grøstad som bruker av gården. Han kom fra Danmark og ble stamfaren til den norske grenen av familien Brochmann. Han hadde et signet med en pelikan på sitt rede, på hjelmen to vinger, med bokstavene J. A. S. B. Det er det viktigste beviset på at han tilhørte slekten Brochmann.
Han bodde først på Finstad (Nordre Follo gnr. 137) i Ski i 1664-1666 og ble ofte kalt Jørgen Finstad. Han var kaptein for bøndene i Follo under Gyldenløvefeiden i 1675-1679. Han var lensmann i Kråkstad og Ski fra 1670 og kanskje fram til 1681. Han ble etterfulgt av Michel Lauridsen som var lensmann fram til 1685. Lensmannsgården var da Rullestad (Nordre Follo gnr. 131), „Prestegården", i Ski anneks, og han bodde der noen år. Men fra ca 1680 kalles han Jørgen Grøstad og drev denne gården, men han ble aldri eier av den.
Jørgen Andersen Brochmann var gift med Maren Rasmusdatter Paludan. Hun var datter av sorenskriver Rasmus Michelsen Paludan og Kiersten Simensdatter. Rasmus Michelsen Paludan var en tid sorenskriver for både Follo og Romerike, og bodde på Rullestad. Det går fram av inskripsjonen på Ski middelalderkirkes store lysekronen som er gitt av dem.
Jørgen Andersen og Maren Rasmusdatter Paludan fikk disse barna:
1. Rasmus Jørgensen, født 1661. Ifølge manntallet 1666 var han deres eldste sønn, 5 år gammel. Han er ikke nevnt senere.
2. Christian Jørgensen (ca 1663-ca 1732). Ifølge manntallet 1666 var han da 3 år gammel. Han nevnes i 1690. Han overtok gården etter sin far, se nedenfor.
3. Laurits (Lars) Jørgensen (ca 1666-1739). Ifølge manntallet 1666 var han da nyfødt, bare 18 uker gammel. Han nevnes også i 1690. Han bodde på Vestre Greverud i Oppegård. Der ble skiftet holdt 1739-1740 med netto 2000 rdl.
4. Anders Jørgensen. Han nevnes i 1690. Det var kanskje han som kom til Oslo Hospital og altså har vært uhelbredelig syk.
5. Michel Jørgensen. Han nevnes i 1690. Han er muligens stamfar til en linje i familien som for det meste var bosatt i Christiania, og som døde ut på 1800-tallet.
6. Maren Jørgensdatter. Hun var gift med Christen Christensen som var død i 1705. Han skal være sønn av Chr. Christensen den eldre.
Maren Rasmusdatter Grøstad kjøpte en part i Vestre Rodum (Nordre Follo gnr. 71) med skyld 6 lispd mel uten bygsel, skjøte datert 31.12.1682, tinglyst 17.03.1684. Hun og barna ga denne gårdparten 08.04.1690 til Oslo Hospital. Da det ble tinglyst, ble hun i tingboken i 1690 kalt Maren Andersdatter. Gaven ble gitt for at hennes sønn skulle få komme til hospitalet. Han var antagelig uhelbredelig syk.
Jørgen Andersens sønn Christian Jørgensen var lensmann i Kråkstad 1685-1716. Han bodde på Grøstad iallfall i tiden 1685-1699 og fikk bygselsbrev på et halvt pund i gården (halve gården) fra assessor Anders Simensen datert i Christiania 11.02.1689. Med det overtok han bygselen etter sin mor og fikk bruksrett til hele gården. I fogderegnskapene for 1695 og videre er han eier av gården.
Christian Jørgensen var gift med Maren Knudsdatter. Hun var visstnok fra Danmark. De fikk disse barna:
1. Jørgen Christiansen Brochmann (1686-1736) ble en meget rik mann. Han kjøpte Myrer (Nordre Follo gnr. 73) og Skiseng (Nordre Follo gnr. 76) i Ski fra sin far, dessuten Skjerven i Aker (1729), og en større gård i Christiania som hadde tilhørt svigerfaren. Han var sadelmaker i Christiania. Han giftet seg 21.05.1715 i Christiania med Karen Christensdatter Wahrkrog. Hun ble siden gift med Amund Robsahm, handelsmann i Christiania. Hun levde fortsatt i 1752. Skiftet etter ham ble sluttet i april 1736 med en formue på ca 6500 rdl. Jordegodset ble stilt som sikkerhet for barnas arv.
2. Michel Christiansen Brochmann (1693-1767) overtok gården da faren døde, se nedenfor.
Det ble foretatt en grenseoppgang mellom Grøstad og Store Oppsand (Nordre Follo gnr. 82) 25.07.1689. Der møtte Christian Jørgensen på vegne av assessor Anders Simensen. Fra Oppsand møtte begge oppsitterne. De gikk opp til Langetjern. Veien dit er grensen mellom gårdene, Grøstad på den ene side og Oppsand på den andre. I denne saken var det Hans Frogner avla det vitnemålet om Anuld som er nevnt ovenfor. Han sa at i Anulds tid var området langs veien et område, der Grøstad kunne hugge på sydsiden, men Oppsand hogg ikke på nordsiden. Oppsands skog gikk ikke lenger enn til Langetjern. Østenfor Langetjern hadde Gtøstad grense mot Rud og Østby.
Christian Jørgensen kjøpte Syverrud (Nordre Follo gnr. 103) i 1694, Nes (Nordre Follo gnr. 85) i 1699, Asgjerrud (Nordre Follo gnr. 83) i 1699, Siggerud (Nordre Follo gnr. 104) i 1704, Bøler (Nordre Follo gnr. 108) i 1711, Myrer (Nordre Follo gnr. 73) i 1720 og Skiseng (Nordre Follo gnr. 76) i 1720 i Ski, han eide i 1723 også Vevelstad (Nordre Follo gnr. 107), alle i Ski. Han kjøpte også 1701 søndre Hallangen i Frogn, Han var i mange år kirkeverge i Ski.
I 1698 ble 22 år gamle Arne Dirichsen registrert som en ungdom bosatt på Grøstad som ennå ikke har gjort noen militærtjeneste. Han var født på Hauger i Ski.
1700-tallet
Det hendte at det ble avholdt ekstraordinært lagting på Grøstad i spesielle saker, som i 1703 da Karen Simensdatter ble framstilt for retten. Hun hadde fått et barn uten å være gift, men det var ikke mulig å finne den mannen hun oppga som far. Hun ble satt i arrest i 6 uker og dømt til en bot på 12 lodd sølv.
Christian Jørgensen Grøstad kjøpte gården Røys (Nordre Follo gnr. 53) i Kråkstad av Marthe Tommesdatter. Odelsløsningsbrev datert 07.01.1704. Han solgte den videre til sokneprest Peder Heide med skjøte datert 10.02.1704
Ved skoskatten i 1711 hadde Grøstad en tjenestedreng og tre tjenestepiker. Dessuten var sersjant Bent Torsteinsen knyttet til gården, og det var en husmann med sin hustru. Til sammen ble det skattet for 15 par sko.
I 1716 ble det laget en oversikt over hvilken skade bøndene hadde hatt etter Carl XIIs ferd gjennom bygda. Christian Jørgensen Grøstad anslo det til å være 20 rdl.
Det er noe uklart når Christian Jørgensen døde. Året 1732 er siste året han er omtalt i skattelistene, men de er ikke alltid oppdaterte. Han hadde vært kirkeverge i mange år. Derfor hadde han rett til å bli gravlagt inne i kirken ifølge Christian Vs lov. Under kirkegulvet i Ski middelalderkirke er det en kiste påmalt initialene GIS eller CIS og årstallet 1725. Det kan være hans kiste og dødsår. CIS kan stå for Christian IørgenSen. Det kan stemme overens med at sønnen Michel Christiansen hadde overtatt Asgjerrud (Nordre Follo gnr. 83) før 1726 og det året også kjøpte kongens andel av den gården.
Christian Jørgensen var lensmann fram til 1716. Da overlot han til sønnen Michel Christiansen som var lensmann fram til 1746.
I 1724 var Michel Christiansen en av mange bønder i Kråkstad og Ski som klaget på at noen av de hestene som ble stilt til rådighet for å kjøre brød i kongens tjeneste, ble syke eller styrtet og døde. Det var stor misnøye med behandlingen de fikk.
Ved matrikkelforarbeidet 1723 var Halvor Andersen bruker av Grøstad.
Han var gift med Malene Hansdatter. Disse barna nevnes i skiftet:
1. Korporal Hans Halvorsen, fullmyndig
2. Henrik Halvorsen, fullmyndig. Det er trolig han som i 1733 var stevnevitne i retten.
3. Samuel Halvorsen, fullmyndig
4. Malene Halvorsdatter, gift med Christoffer Stallerud (Nordre Follo gnr. 106)
5. Avdøde Gunild Halvorsdatter. Hennes barn fikk arv etter Halvor Andersen, og barnas far Svend Syversen var til stede på deres vegne
6. Abigail Halvorsdatter, 20 år gammel.
Det ble holdt skifte på Grøstad 16.06.1725 etter Halvor Andersen. Boet ble oppgjort med netto ca 278 rdl. Av dette fikk enken det halve, sønnene ca 30 rdl hver og døtrene ca 15 rdl hver. To år senere, den 22.04.1727, ble det holdt skifte på Grøstad etter Malene Hansdatter. Da nevnes de samme barna, bortsett fra Abigail. Det nevnes også at Malene var gift med Christoffer Steganstad (Nordre Follo gnr. 117) og at Gunild hadde 2 barn. Denne gang var boets brutto på ca 156 rdl.
24.10.1727 skjedde det et makeskifte mellom Michel Christiansen og Amund Helgesen der Michel Christiansen fikk Eikli, som da het Krakelsrud (Nordre Follo gnr. 139). Til vederlag ga han 100 rdl og 12 lispd tunge i Store Oppsand (Nordre Follo gnr. 82). Med skjøte 28.03.1729 solgte han Krakelsrud videre til Erik Pedersen Roås (Nordre Follo gnr. 121).
Michel Christiansen Brochmann overtok Grøstad etter sin far ca 1732 eller kanskje allerede i 1725, se ovenfor. Han bodde på Grøstad 1720-1732. Deretter bodde han på Vevelstad (Nordre Follo gnr. 107) som ble lensmannsgården i Ski og Kråkstad. Han eide også Søndre Hallangen i Frogn 1732-53. Han døde i 1767 hos sønnen Jørgen Brochmann i Christiania.
Gift 1) i Røyken 1717 med Gunhild Aslaksdatter Kjegstad, død ca 1719. 1 datter:
Maren Marie Brochmann. Hun giftet seg i Bragernes 1741 med Christen Hansen Aarhus fra Asker. 5 barn.
Gift 2) i Christiania 1720 med Dorothea Nilsdatter, 1695-1775. De fikk disse barna:
1. Elen Gunille Brochmann, ca 1718-1788. Gift i Kråkstad 15.03.1742 med Hans Alexandersen Holst, 1703-1783. Eier af Thveten i Aker, senere av Stabek i Bærum. Hun fikk 10 barn.
2. Nils Michelsen Brochmann, født på Vevelstad i Ski, konfirmert 1737, var først ved tollvesenet, så ved handelen og til slutt lensmann i Kråkstad. Han bodde på Vevelstad i Ski, død 18.06.1792 i Aker. Gift i Aker i 1744 med Sara Marie Jørgensdatter fra Grønland. Det var han som sammen med lensmann Hans Jensen kjøpte først den ene halvdelen av Grøstad i 1757, for så å kjøpe resten i 1758, se nedenfor.
3. Malene Michelsdatter Brochmann, ca 1726-1765. I Brochmannfamiliens slektsbok kalles hun Magdalene. Hun giftet seg i Kråkstad 24.07.1746 med Hans Jensen, ca 1723-1767. Han var født på Rud (Nordre Follo gnr. 109) i Ski, sønn av Jens Olsen og Maren Hansdatter. Han ble lensmann i Kråkstad, se nedenfor.
4. Caspar Michelsen Brochmann, født ca 1733. Han ble eier av søndre Hallangen i Frogn. Gift 10.01.1762 i Kråkstad med enke Anne Olsdatter. Hun var enke etter Berthel Olsen som døde på Roås (Nordre Follo gnr. 121) i 1761. 6 barn.
5. Jørgen Wilhelm Brochmann (1732-1815). Bodde i Christiania. Død hos sønnen på Sandsvær prestegård i Buskerud. Gift i Christiania i 1761 med Margareta Bahning (1744-1794). 10 barn.
I 1738 ble grensen mellom Grøstad og Vien i Tomter gått opp og merket. Eiere på begge sider sammen med noen vitner laget en linje mellom Gaupesteinen og Orremåsan. Langs denne linjen hogg de kors inn i trærne for å markere grensen.
Samme år ble noen bønder i Kråkstad anklaget for hogst i Grøstads og Viens skog. Skogeiere fra Gjetsjø, Stokstad (Nordre Follo gnr. 88) og Vien var med for å taksere hogsten. De som var anklaget for dette innrømmet at de hadde gjort det og fikk en bot på 15 rdl.
Arne Olsen (ca 1705-1740) og Eli Rasmusdatter bodde på og drev Grøstad fram til han døde. Arne Olsens stefar var Saxe (ca 1688-1744) på Tallaksrud (Nordre Follo gnr. 127). Eli var datter av Rasmus Aslachsen og Sigri Christensdatter på Haugland (Nordre Follo gnr. 126). Den 15.06.1740 ble det holdt skifte på Grøstad etter Arne Olsen. Elis brødre var også til stede: Aslach, Christen og Svend Rasmussønner. De ble oppnevnt til formyndere for barna.
Disse barna er nevnt:
1. Ole Arnesen, 4 år i 1740, født på Grøstad, døpt 23.09.1736. Han kom til Aslach Rasmussen på Steganstad (Nordre Follo gnr. 117). Han bodde på Haugland da han ble konfirmert i 1754 og da han giftet seg 11.03.1764 med enken Anne Finnsdatter, enke etter Johannes Anstensen Oppsand (Nordre Follo gnr. 82).
2. Amund Arnesen, 2 ½ år i 1740. Han er ikke funnet døpt i Kråkstad/Ski. Han kom til Christen Rasmussen Dyrerud (Nordre Follo gnr. 18) i Kråkstad. Han bodde på Ramstad (Nordre Follo gnr. 120) da han ble konfirmert i 1754.
3. Simen Arnesen, 1 ½ år i 1740, født på Grøstad, døpt 02.02.1739. Han kom til Svend Rasmussen Haugland.
Eli Rasmusdatter giftet seg på nytt 29.05.1743 med Stephen Børresen. Hun bodde da på Tallaksrudplass (Nordre Follo gnr. 127), han på Hebekkeie (Nordre Follo gnr. 129). De fikk 3 barn.
Den 24.04.1741 ble det holdt skifte på Grøstad etter Amund Ansteensen, ca 1689-1741. Enken etter ham var Siri Nielsdatter. De hadde disse barna:
1. Anne Amundsdatter, født ca 1723, konfirmert i Kråkstad/Ski 1741, bodde da på Grøstad. Det kan være hun som døde på Monsrud (Nordre Follo gnr. 136) i 1742, 18 år gammel.
2. Maria Amundsdatter, født ca 1730.
3. Guroe Amundsdatter, født ca 1732.
4. Tosten Amundsen, født ca 1735. Kan være han som bodde på Store Oppsand (Nordre Follo gnr. 82) og ble konfirmert i 1751. Gift 3 ganger, død på Skjegstadplass (Nordre Follo gnr. 94) i 1792.
5. Ansteen Amundsen, født på Grøstad, døpt 09.06.1737, begravet 28.07.1737, 7 uker gammel.
6. Niels Amundsen, født på Grøstad, døpt 23.11.1738. Han bodde på Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86) da han ble konfirmert i 1753.
Til å være de umyndige barnas verge var Amunds søskenbarn Aslach Rasmussen fra Steganstad (Nordre Follo gnr. 117) (Eli Rasmusdatters bror, se ovenfor) til stede. Enken sa at de hadde verken gull, sølv eller rede penger, ei heller kobber, tinn eller messing. Etter at alle eiendeler var taksert, ble boets verdi satt til 60 rdl, 2 ort, 15 skilling. Når så all gjeld og alle kostnader var trukket fra, var det til fordeling mellom enken og barna bare 2 ort, 5 skilling. Enken ble oppnevnt av retten til formynder for barna og hun får et pålegg om å oppdra dem "i tugt og herrens formanelse".
Hans Carlsøn og Sigri Hendrichsdatter bodde på Grøstad ca 1741. De hadde giftet seg 19.01.1738. Da kom han fra Karlsmyr (Nordre Follo gnr. 46) og hun fra Kvillese (Nordre Follo gnr. 38). De bodde på Nøkleby (Nordre Follo gnr. 40) i 1739, og i 1744 bodde de på Asper (Nordre Follo gnr. 33 eller 34). Hun kan være den Siri Henricsdaatter som døde på ukjent bosted i 1775 og ble begravet 03.09.1775, 69 år gammel.
De hadde disse barna:
1. Jens Hansen, født på Nøkleby, døpt 01.02.1739.
2. Hendrich Hansen, født på Grøstad, døpt 26.02.1741.
3. Kari Hansdatter, født på Asper, døpt 25.10.1744.
Jonas Pedersen, ca 1703-1787, og Marthe Olsdatter, ca 1719-1771, bodde på Grøstad ca 1742. Jonas var fra Holm (Nordre Follo gnr. 113), sønn av Peder Paulsen Holm og Maren Hansdatter. Han hadde tidligere vært gift med Gunild Brynildsdatter, ca 1706-1736. De bodde da på Lille Bru (Nordre Follo gnr. 98), og der fikk de en datter, Berte i 1736. Gunild døde kort tid etter og ble begravet 03.04.1736. Jonas Pedersen og Gunild Brynildsdatter hadde disse barna:
1. Amund Jonasen, ca 1733-08.10.1741. Han døde på Grøstad 8 år gammel og er sannsynligvis barn av Jonas Pedersen og Gunild Brynildsdatter.
2. Berte Jonasdatter, døpt 13.01.1736 på Lille Bru. Gift 01.01.1767 med soldat Hans Hansen fra Brusaga (Nordre Follo gnr. 98/3).
Jonas og Marthe giftet seg 21.01.1739. Da kom han fra Oppsand (Nordre Follo gnr. 82) og hun fra Grøstad. De hadde bodd en stund på Oppsand før de flyttet til Grøstad. Allerede i 1745 hadde de flyttet videre til Lunder (Nordre Follo gnr. 80). De hadde disse barna:
1. Jonas Jonassen, født på Oppsand, døpt 22.05.1740.
2. Anne Jonasdatter, født på Grøstad, døpt 23.09.1742. Gift 1. den 03.06.1778 med soldat Peder Nilsen. Gift 2. den 28.12.1781 med Hans Hansen.
3. Mari Jonasdatter, født på Lunder, døpt 12.03.1745. Gift 19.06.1782 med soldat Hans Thoresen fra Trånåsplass (Nordre Follo gnr. 62).
4. Gunild Jonasdatter, konfirmert i 1766, bodde da på Kvakestad (Nordre Follo gnr. 119). Hun er ikke funnet døpt i Kråkstad/Ski, men er registrert som datter i denne familien på Nes (Nordre Follo gnr. 85) i Ski ved manntallet i 1762.
5. Peder Jonassen (foreldrene kalles Johannes Pedersen og Martha Olsdatter i kirkeboken), født på Lunder, døpt 28.02.1751. Gift 1. den 10.03.1778 med enken Eli Biørnsdatter fra Asgjerrud (Nordre Follo gnr. 83). Gift 2. i Ås i 1794 med Kari Larsdatter
Jonas Pedersen kjøpte Nes (Nordre Follo gnr. 85) i Ski i 1751, se der. Han kjøpte halve Oppegård i Frogn i 1766 for 400 rdl og solgte den igjen i 1772 for 700 rdl. Marthe Olsdatter døde på Vestre Oppegård og ble begravet 02.06.1771.
Jonas Pedersen døde på Tømtplass (Nordre Follo gnr. 68) i 1787, 84 år gammel, og ble begravet 02.12.1787.
Michel Christiansen Brochmann solgte Grøstad 19.02.1744 til sin brorsønn Christen Jørgensen Brochmann, 1719-1754, for 600 rdl. Han eide fra før både Siggerud (Nordre Follo gnr. 104) og Syverrud (Nordre Follo gnr. 103), og bodde på Siggerud. Han var født i Christiania. Han var gift 1) i 1741 med sin tremenning Karen Hansdatter Brochmann, 1716-1754, og de fikk 9 barn. Gift 2) i 1755 med Anne Margrete Hegermann, 1724-1796. De fikk 6 barn. Christen Brochmann døde på Abildsø, og han og begge hustruene ble bisatt i Aker kirke. Han eide en tiendedel i kirken.
Det finnes noen hendelser knyttet til Christen Brochmann. Han fortalte at han ved en anledning så et syn av en hvit, svevende skikkelse som gjorde ham redd, og at det reddet hans liv. Han mente at han hadde en dobbeltgjenger som han av og til selv kunne se. Det er også fortalt at det hendte, når han kom til en av sine eiendommer for å drive jakt sammen med et stort følge, kunne folkene på eiendommen høre hestetramp, hundeglam og jegernes rop og latter lenge før de ankom. Av alle hans 15 barn var det ingen som hadde tilknytning til Kråkstad/Ski.
Christen Jørgensen Brochmann utstedte 16.11.1744 bygselseddel til Lars Rasmussen, ca 1714-begravet 20.11.1745. Han giftet seg 03.04.1737 med Mari Nielsdatter, ca 1712-begravet 16.02.1772, fra Østvet (Nordre Follo gnr. 142). Hun var datter til Niels Hansen Østvet og Marthe Thomasdatter. De bodde først på Østvet, der det første barnet ble født. Han kjøpte Tallaksrud (Nordre Follo gnr. 127) på auksjon for 346 rdl, skjøte datert 15.10.1738, og de flyttet dit. Han solgte den gården igjen til Christen Christensen Nøstvedt i Ås for 360 rdl, skjøte datert 02.01.1743. Fra 1744 bodde de på Grøstad. Men allerede i 1745 døde Lars Rasmussen, bare 31 år gammel, begravet 29.11.1745.
De fikk 3 barn:
1. Ragnild Larsdatter, døpt 26.02.1738, født på Østvet. Død på Tallaksrud 14 dager gammel.
2. Mari Larsdatter, døpt 08.01.1741, født på Tallaksrud. Bodde på Langli (Nordre Follo gnr. 56) da hun ble konfirmert i 1756.
3. Johannes Larsen, født på Grøstad, døpt 20.09.1744.
Mari Nielsdatter flyttet tilbake til Tallaksrud etter at Lars Rasmussen var død. Hun giftet seg på nytt 10.01.1751 med Svend Clemetsen Langli og fikk 2 barn med ham. Han døde i 1763. Mari Nielsdatter giftet seg for tredje gang 19.05.1766 med Halvor Christophersen på Asgjerrud (Nordre Follo gnr. 83). Hun døde 60 år gammel i 1772 på plassen Strevopp under Asgjerrud.
Hans Brynildsen og Anna Pedersdatter bodde på Grøstad i 1746. De hadde tidligere bodd både på Holm (Nordre Follo gnr. 113) og Asgjerrud. De hadde disse barna:
1. Hans Hansen, født på Holm, døpt 10.02.1737.
2. Gunild Hansdatter, født på Asgjerrud, døpt 28.08.1740.
3. Peder Hansen, født på Grøstad, døpt 17.12.1746.
Finner ikke andre registreringer av denne familien i Kråkstad/Ski.
Allerede 09.01.1747 solgte Christen Brochmann gården til Jens Halvorsen Bøler (Nordre Follo gnr. 108), ca 1703-1755, og hustru Anne Clemetsdatter, for 600 rdl.
De hadde en sønn, Ole Jensen, som bodde på Gjetsjøplass da han ble konfirmert i 1741. Han bodde på Grøstad da han giftet seg 05.05.1748 med Gunnor Povelsdatter fra Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91). De fikk ett barn Rolf Olsen, døpt 22.02.1750, mens de bodde på Grøstad. Allerede i 1752 hadde de flyttet til Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92).
Amund Amundsen, ca 1703-1749, og Anne Syversdatter, ca 1703-1773, bodde på Grøstad i 1748. De hadde tidligere bodd både på Hebekk (Nordre Follo gnr. 129), Ski-eie, Ramstad og Skiseng. De var allerede i 1749 flyttet til Sander (Nordre Follo gnr. 132 eller 134), der Amund Amundsen døde, 46 år gammel. Anne Syversdatter døde på Roås (Nordre Follo gnr. 121) i 1773, 70 år gammel. De hadde disse barna:
1. Helge Amundsdatter, født ca 1733, død på Ski-eie (Nordre Follo gnr. 77) i 1742, 9 år gammel.
2. Mari Amundsdatter, født på Hebekk , døpt 10.02.1737, død på Ski-eie i 1742, 5 år gammel.
3. Halvor Amundsen, født på Ramstadeie (Nordre Follo gnr. 120), døpt 06.11.1740. Død på Ramstadeie 1741, 8 uker gammel.
4. Halvor Amundsen, født på Skiseng (Nordre Follo gnr. 76), døpt 29.09.1745. Det er sannsynligvis han som bodde på Ellingsrud (Nordre Follo gnr. 140) og ble konfirmert i 1762.
5. Boel Amundsdatter, født på Grøstad, døpt 25.08.1748. Det kan være hun som bodde på Hebekk (Nordre Follo gnr. 129) og ble konfirmert i 1766. Hun bodde på Roås (Nordre Follo gnr. 121) da hun giftet seg 16.02.1772 med Peder Helgesen.
Gården deles.
Halvor Svendsens halvdel.
I 1748 delte Jens Halvorsen gården og solgte halvparten til Halvor Svendsen, ca 1721-1780, for 270 rdl, skjøte datert 20.12.1748. Den delen av gården skiftet eiere flere ganger de følgende årene.
Han bodde på gården da han giftet seg 26.04.1749 med Mari Bjørnsdatter, ca 1727-1808. Halvor Svendsen (kalt Halvor Syversen i vigselsregisteret) var sønn av Svend Syversen og Karen Christensdatter som fra ca 1745 bodde på Helgestad (Nordre Follo gnr. 84/6). Han var sønn fra hans første ekteskap. Mari Bjørnsdatter var datter av Bjørn Torgardsen og Eli Thomasdatter fra Nordby (Nordre Follo gnr. 72) i Ski. Hun var søskenbarn til Mari Nielsdatter som er nevnt ovenfor. Deres mødre var søstre.
Halvor og Mari fikk disse barna:
1. Gunild Halvorsdatter, født og død på Grøstad 1750
2. Sebjørn Halvorsen. født på Grøstad, døpt 01.01.1751
3. Svend Halvorsen, døpt 19.12.1756, født på Trånåsplass (Nordre Follo gnr. 62)
4. Berthe Halvorsdatter, døpt 27.01.1760, født på Bjerkeeier (Nordre Follo gnr. 87)
5. Maline Halvorsdatter, døpt 16.09.1770, født på Hauger i Ski (ble delt, har ikke gnr.)
Halvor Svendsen solgte sin part av Grøstad med "bygsel og herlighed", skjøte datert 28.11.1750, til Svend Syversen fra Langhus (Nordre Follo gnr. 122) for 270 rdl.
I årene etter, bodde Halvor Svendsen og hans familie på flere gårder. Halvor Svendsen døde på Hauger i 1780, 57 år gammel. Mari giftet seg på nytt, 13.09.1783 med enkemann Lars Helgesen, ca 1721-1787, død på Hauger, fra Lyshaug i Hobøl. De ble boende på Hauger. Mari Bjørnsdatter døde på Hauger i 1808, 81 år gammel. Ved folketellingen 1801 bodde Mari Bjørnsdatter fortsatt på Hauger, registrert som "mannens bestemoder". Det ser ut til at Halvor Svendsen hadde en datter, Eli Halvorsdatter, født ca 1752, som var gift på Hauger. Denne datteren var ikke døpt eller konfirmert i Kråkstad/Ski.
Svend Syversen eide Langhus (Nordre Follo gnr. 122), men da han kjøpte Grøstad i 1750, overdro han Langhus 11.06.1751 til sin stesønn, Christen Christensen for 100 rdl. Sven Syversen var gift med Maren Christensdatter, født ca 1704. Hun var datter av Christen Nielsen og Eli Nilsdatter fra Stensrud i Aker, og søster til Karen Christensdatter som bodde på Helgestad (Nordre Follo gnr. 84/6). Begge søstrenes menn het altså Svend Syversen. Maren Christensdatter hadde vært gift med Christen Engelbretsen og hadde fem barn med ham, Det er ikke registrert at Sven Syversen og Maren Christensdatter hadde noen barn.
Allerede året etter, med skjøte datert 15.11.1751, solgte Sven Syversen gården videre til Lars Syversen, født ca 1732 på Skiegstad, for 260 rdl. Lars Syversen var sønn av Siver Bottelsen (skifte skifte etter ham på Skjegstad i 1733).
Lars Syversen selger sin del av gården til Christopher Halvorsen Lunder (Nordre Follo gnr. 80) for 266 rdl, skjøte datert 13.11.1752.
Christopher Halvorsen, født ca 1724, og Anne Pedersdatter giftet seg 10.04.1750. Han var visstnok sønn av Halvor Torbjørnsen Greverud (Nordre Follo gnr. 99) i Ski (skifte 16.08.1749) og Ambjør Syversdatter. Anne Pedersdatter bodde på Nes (Nordre Follo gnr. 85) da hun giftet seg. De hadde disse barna:
1. Ambjørg Christophersdatter, født på Lunder, døpt 09.04.1751
2. Ingeborg Christophersdatter, født på Lunder 1752, død på Grøstad 1754.
3. Ingeborg Christophersdatter, født på Fjell (Nordre Follo gnr. 101), døpt 29.09.1756
4. Halvor Christophersen, født på Krokhol (Nordre Follo gnr. 102), døpt 20.07.1760
5. Marthe Christophersdatter, født på Boger (Nordre Follo gnr. 95), døpt 06.04.1764
Christopher Halvorsen eide også Lunder (Nordre Follo gnr. 80), men solgte den i 1753 til Erich Andersen Midsjø (Nordre Follo gnr. 79) for 220 rdl.
Povel Iversen og Torbjør Monsdatter bodde antagelig på Grøstad i 1752. De hadde en sønn, Lars Povelsen som var født på Frogner (Nordre Follo gnr. 2 eller 7) i 1750. Han døde på Grøstad i 1752, 2 år gammel. Povel Iversen var kanskje han som døde på Trånås (Nordre Follo gnr. 62) i 1758, 60 år gammel. Torbjør Monsdatter døde på Sigtun (Nordre Follo gnr. 6) i 1798, 101 år gammel! Denne alderen er nok for høy, sett i sammenheng med at hun fødte et barn i 1750.
Den 12.03.1754 solgte Christopher Halvorsen Grøstad videre til Anders Nielsen Trånås. I 1756 bodde familien på Krokhol og flyttet senere til Boger.
Anders Nielsen, ca 1727-1760, og Marthe Olsdatter, ca 1728-1802, giftet seg 15.11.1750. Han var opprinnelig fra Tallaksrud (Nordre Follo gnr. 127), sønn av Nils Hansen og Marthe Thomasdatter fra Østvet (Nordre Follo gnr. 142). Han var altså bror av Mari Nilsdatter som bodde på Grøstad noen år tidligere, se ovenfor. Marthe var datter av Ole Olsen og Anne Olsdatter fra Østre Rodum (Nordre Follo gnr. 70). De hadde bodd på Tallaksrud og Trånås før de kom til Grøstad. Anders Nielsen var soldat i kaptein Mylhelms kompani da han kjøpte gården.
Anders Nielsen og Marthe Olsdatter hadde disse barna:
1. Hans Andersen, født på Tallaksrud, døpt 01.0.8.1751
2. Ole Andersen, født på Trånås, døpt hjemme 20.08.1753
3. Mari Andersdatter, født på Grøstad, døpt 29.08.1756
4. Anders Andersen, født på Midsjø (Nordre Follo gnr. 79), døpt 22.06.1760. Han ble døpt etter at faren var død.
I tillegg til sine egne barn, bodde det hos Anders Grøstad i 1755 et lite tukthusbarn, Henrich Haraldsen. Han døde der dette året, 2 ¼ år gammel.
I 1758 hadde Anders Nielsen en gjeld til Annon Hansen Kjølstad i Ås på 99 rdl. Da han ble bedt om å løse inn gjelden, klarte han det ikke, selv om det ble tatt arrest i hans eiendeler. I tillegg lovet han at kreditoren skulle ha avlingen av gården, etter at landskylden var betalt. Avtale om dette ble undertegnet 14.04.1758.
Anders Nielsen hadde også en pantobligasjon på gården. Den var på 200 rdl og ble inngått 04.03.1854, da han kjøpte gården. Denne obligasjonen ble avlyst 13.04.1758. Som midler til å avlyse denne obligasjonen brukte han det han fikk inn ved å selge gården til Niels Michelsen og lensmann Hans Jensen for 240 rdl. Når omkostningene var betalt, satt han igjen med 30 rdl, gjeldfri, men ribbet til skinnet. I tinglysningsdokumentet står det at gården var i dårlig forfatning. Hus og skog var "forfalden, ruineret og misbrugt".
Anders Nielsen døde på Midsjø i 1760, 33 år gammel. Marthe Olsdatter bodde fortsatt på Midsjø da hun giftet seg på nytt 12.04.1762 med enkemann Anders Jensen på Nøen, en plass under Tømt (Nordre Follo gnr. 68). Ved folketellingen i 1801 bodde hun hos sin sønn, Hans, på Tomter (Nordre Follo gnr. 13) i Kråkstad. Der døde hun i 1802.
I en erklæring etter at han hadde overtatt sin del av gården, skriver Niels Michelsen en erklæring som bekrefter at gården var i svært dårlig forfatning. Derfor solgte han sin halvdel av gården til Hans Jensen den 18.07.1758 for 550 rdl. Dermed var Hans Jensen eneeier av hele gården.
Jens Halvorsens halvdel
Da Jens Halvorsen døde i 1755, beholdt Anne Clemetsdatter og sønnen Ole Jensen den andre halvparten av gården til 1757. Da ble den solgt til tollvisitør Niels Michelsen Brochmann og hans svoger lensmann Hans Jensen.
Gården samlet igjen.
Hans Jensen ble eneeier av Grøstad da han fikk kjøpe Jens Halvorsens halvdel av Grøstad i 1755 og Halvor Svendsens halvdel av Niels Michelsen i 1758.
Hans Jensen, født ca 1723, begravet 08.05.1767, var opprinnelig fra Rud (Nordre Follo gnr. 109) i Ski, sønn av Jens Olsen og Maren Hansdatter. Han giftet seg 24.07.1746 med Malene Michelsdatter, ca 1726-1765, og var altså svoger til Niels Michelsen. Hun bodde på Vevelstad (Nordre Follo gnr. 107) da hun giftet seg, og var datter av lensmann Michel Christiansen Brochmann, ca 1694-1767, og Dorothea Nilsdatter, ca 1695-1775. Michel Christiansen Brochmann var bror til Jørgen Christiansen Brochmann som er nevnt ovenfor.
Hans Jensen etterfulgte sin svigerfar som lensmann i Kråkstad i 1746 og ble i 1767 etterfulgt av sin svoger Niels Michelsen Brochmann. De bodde på Bøler (Nordre Follo gnr. 108) og Rullestad (Nordre Follo gnr. 131) før de kom til Grøstad.
Hans Jensen og Malene Michelsdatter fikk disse barna:
1. Jens Hansen, døpt 20.08.1747, begravet 20.10.1750, født på Bøler (Nordre Follo gnr. 108), død på Rullestad (Nordre Follo gnr. 131).
2. Michael Hansen, døpt 22.02.1750-1834, født på Rullestad. Gift 1) med Anne Christensdatter. Gift 2) med Maren Olsdatter. Han var lensmann på Nesodden på 1780-tallet, og bodde i 1780 på Løes, i 1784 på Tangen, Nesodden. Var lensmann i Kråkstad 1792-1827 og bodde på Kapellsander (Nordre Follo gnr. 133). Da han sluttet som lensmann, flyttet han til Dal i Frogn, der han døde og ble begravet på Nesodden.
3. Christian Hansen, født ca 1752. Ved skifteoppgjøret i 1767 sies det at han var 15 år og oppholdt seg i Christiania hos sin morbror assessor Jørgen Brochmann, som da ble hans verge.
4. Maria Hansdatter, 1754-1821, født på Rullestad. Hennes morbror Casper Michelsen Hallangen ble hennes verge etter farens død. Hun giftet seg 27.12.1770 med grenader Joen Hansen, 1744-1831, fra Krakastad (Nordre Follo gnr. 114). De bosatte seg på Krakastad og fikk 7 barn.
5. Jens Hansen, 1756-1757, født og død på Rullestad
6. Jens Hansen, 1758-1850, født på Rullestad. Etter farens død var Thomas Olsen Hebekk (Nordre Follo gnr. 129) satt til verge for ham. Gift 25.11.1795 med Tore Clemetsdatter, ca 1773-1847, fra Roås (Nordre Follo gnr. 121). De bodde først på Vestre Sander (Nordre Follo gnr. 134), men kom siden til Haugland (Nordre Follo gnr. 126), og begge døde på Hauglandstuen. De fikk 6 barn.
7. Hans Hansen, 1760-1767, født og død på Grøstad.
8. Niels Hansen, 1762-1763, født og død på Grøstad.
9. Dorthe Hansdatter, 1764-1865, født på Grøstad. Farens svoger Otter Tostensen Rud (Nordre Follo gnr. 109) ble oppnevnt som hennes verge. Trolig flyttet hun etter hvert til sin bror Michael som ble lensmann på Nesodden. Der ble hun konfirmert (registrert både i 1778 og 1779). Det er ingen Dorthe Hansdatter som er født på Nesodden i 1760-1768. Derfor er det trolig hun som giftet seg 03.03.1781 med Rasmus Christophersen, 1749-1822, fra Nøkleby (Nordre Follo gnr. 40). Ved skiftet etter faren kalles hun Dorothea. Det gjør hun også og ved vigselen og kom fra Nesodden. De fikk 10 barn. Begge døde på Nøkleby, Kråkstad.
Ved ekstraskatten i 1762 nevnes Hans Jensen og Malene Michelsdatter som selveiere. Den eneste av barna som var over 12 år, var sønnen Michael. Han bodde også på Grøstad i 1765 da han var konfirmant og i 1766-1768 da han var fadder ved dåp.
I tillegg nevnes tjenestefolk og husmannsfolk, se under husmenn og andre beboere.
Malene Michelsdatter døde i januar året etter at Dorte var født. Den 13.05.1765 ble det holdt samfrendeskifte mellom Hans Jensen og deres 6 gjenlevende barn.
Hans Jensen giftet seg igjen med enken Gunild Christophersdatter, datter av Christopher Torersen og Abigael Halvorsdatter fra Rud (Nordre Follo gnr. 66). Hun hadde siden 1750 vært gift med Ellef Andersen, ca 1728-1764, fra Østby (Nordre Follo gnr. 63). Han var født på Stokstad i Hobøl. Det er ikke registrert at hun fikk noen barn med ham. Men Hans Jensen og Gunild Christophersdatter fikk en datter. Hun ble født etter at Hans Jensen var død.
1. Malene Hansdatter, født og død på Grøstad 1767.
I 1748 hadde Hans Jensen kjøpt husene på Kontra (Nordre Follo gnr. 116) for 240 rdl. Han fikk også bygselsbrev på halve gården Rullestad (Nordre Follo gnr. 131) og flyttet dit fra Rud, der familien hadde bodd til da.
Hans Jensen var i 1756 involvert i en handel med Midsjø (Nordre Follo gnr. 79). Eieren var død, og sammen med Jens Olsen Biltvet (Nordre Follo gnr. 67) kjøpte han gården for 330 rdl. Straks etterpå solgte de den igjen for 400 rdl.
Ved sin død eide Hans Jensen flere gårder i Ski og Kråkstad: Han eide og bodde på Grøstad. Han hadde kjøpt Nes (Nordre Follo gnr. 85), i 1759 og Østby (Nordre Follo gnr. 63) i Kråkstad fikk han hånd om da han giftet seg med den barnløse enken Gunild Christophersdatter.
Hans Jensen døde på Grøstad i 1767, 44 år gammel. Skiftet etter ham ble påbegynt på Grøstad 26.06.1767. Det fremgår av skiftet bl.a. at han hadde over 900 rdl utestående i lån. Boet hadde også en betydelig mengde sølvgjenstander, ca 100 rdl i rede penger og mange tinn, kobber og porselensgjenstander. Det ble også taksert gjenstander på gården Østby. Skiftet foregikk over lang tid. Først den 31.01.1769 ble det foretatt offentlig auksjon over boets eiendommer. Det foregikk på gården Skydsjordet i Nordby anneks i Ås prestegjeld. Enken var da syk og kunne ikke være til stede. Hun var representert ved sin verge Ander Kjeldsen Sigtun (Nordre Follo gnr. 6).
Gården Nes (Nordre Follo gnr. 85) i Ski ble solgt til Helge Diderichsen Bakker (Nordre Follo gnr. 32) for 465 rdl.
Gården Østby (Nordre Follo gnr. 63) med tilhørende Lille Trånås ble solgt til Ole Gundersen Nordby (Nordre Follo gnr. 72) for 1449 rdl.
Gården Grøstad innløste enken Gunild Christophersdatter for 2000 rdl,
Først den 07.03.1769 ble skiftet avsluttet med en oppsummering av skiftet. Hele boet, når alt var oppgjort, endte med en verdi på 5113 rdl.
Ole Gundersen Nordby solgte Østby, den gården hun hadde med seg inn i ekteskapet med Hans Jensen, tilbake til Gunhild Christophersdatter den 12.08.1769 for 1550 rdl.
Hun eide altså både Grøstad og Østby og hadde fått en betydelig arv etter Hans Jensen.
Gunild Christophersdatter giftet seg for tredje gang 28.09.1772 med "Lieutenant, velædle" Lorentz Henrich von Waltersdorfødt Han ble dermed eier av disse to gårdene. Han var løytnant ved det første smålenske infanteriregiment.
De fikk en sønn:
1. Casper Hendrich Lorentzen, født på Grøstad, døpt 18.04.1773.
Den 23.11.1773 ble det inngått en kontrakt mellom ham og eierne av Store Oppsand (Nordre Follo gnr. 82), Jens Olsen Beltvet (Nordre Follo gnr. 67) og Even Gundersen Oppsand, der de fastsatte grensen i skogen mellom det to gårdene.
Han solgte gården videre den 27.10.1778 til lensmann Christian Hansen for 2000 rdl. I forbindelse med kjøpet av gården, lånte Christian Hansen hele 2399 rdl av løytnant Lorentz Hendrich Waltersdorfødt
Christian Hansen solgte gården videre den 29.01.1781 til Gulbrand Arnesen, 1739-1793, fra Skøyen i Enebakk for 2300 rdl. Da omtales gården som et soldatlosji. Gulbrand Arnesen var sønn av Arne Gudbrandsen og Inger Hansdatter fra Skøyen[7] i Enebakk. Etter et skifteoppgjør og en odelssak overtok han halve Skøyen i 1779. I 1785 overlot han sin part av gården til sin mor.
Han giftet seg 31.03.1774 i Enebakk med Helvig Olsdatter, døpt 09.06.1748, begravet 08.10.1786. Han bodde på Søndre Dæli[8] i Enebakk fram til 1780. Helvig Olsdatter var født på Løvstad (Nordre Follo gnr. 50) i Kråkstad, datter av Ole Rasmussen og Barbro Helgesdatter.
Gulbrand Arnesen og Helvig Olsdatter fikk disse barna:
1. Anders Gulbrandsen, født på Dæli i Enebakk 1776 og død 6 uker gammel.
2. Gunild Gulbrandsdatter, født på Skøyen i Enebakk 1780.
3. Ole Gulbrandsen, døpt 15.12.1782 født på Grøstad.
4. Baltzer Gulbrandsen, tvilling, født og død på Grøstad 1785.
5. Andreas Gulbrandsen, tvilling, født og død på Grøstad 1785.
Gulbrand Arnesen solgte gården 30.04.1787 til etatsråd Bernt Anker, 1746-1805, fra Christiania for 3190 rdl. Gulbrand Arnesen kjøpte samme år Øvre Holstad i Ås og flyttet dit. Han var da enkemann. Helvig Olsdatter var død på Grøstad året før. Gulbrand Arnesen døde på Holstad i 1793.
Egentlig var ikke Bernt Anker interessert i selve gården. Det var skogen han var ute etter.
For allerede året etter, den 20.08.1788, solgte Bernt Anker Grøstad til naboen, Ole Arnesen på Bekkevar, for 2400 rdl. Han solgte det som var inngjerdet, åker og eng, og beitemark for hest og ku. Dessuten fulgte Vestre og Østre Helgestad (Nordre Follo gnr. 84/6) med.
Men han solgte ikke plassen Lorentsborg. Den forbeholdt Bernt Anker seg eiendomsretten til. Men han bortfestet plassen til Ole Arnesen og senere eiere av Grøstad for en årlig avgift på 48 skilling, festeseddel datert 02.09.1788. Se mer om Lorentsborg i egen artikkel.
Eieren av Grøstad skulle ha rett til havn for dyra på gården, til hustømmer, gjerdefang og brenneved for gården og plassen. Bernt Anker beholdt altså all skog og utmark som tilhørte Grøstad. Landskylden for Grøstad ble ved salget delt likt mellom gården og skogen.
Tilsvarende handel gjorde Bernt Anker med skogen som tilhørte Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86) og Jørgenrud (Nordre Follo gnr. 91), og mange andre steder på Østlandet. Han var på den tiden Norges rikeste mann. I tillegg til handel med skog, tømmer og trelast, eide han flere kobber- og jernverk. Han var også skipsreder.
Ole Arnesen, født ca 1715, begravet 09.02.1794, var gift med Olaug Joensdatter, født ca 1719, begravet 31.05.1767. Hvor Ole Arnesen kom fra, er ukjent, men til tross for navnelikheten var han ikke bror til den tidligere eieren av Grøstad, Gulbrand Arnesen. Olaug Joensdatter var datter av Joen Torsen og Marte Pedersdatter på Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86). Ole Arnesen og Olaug Joensdatter fikk 6 barn, se under Bekkevar.
Familien hadde bodd ca 1751-1755 på Siggerudbråten (Nordre Follo gnr. 104/5) før de flyttet til Bekkevar. Da Ole Arnesen kjøpte Grøstad i 1788, hadde han vært enkemann i mange år, og han flyttet dit. Svigersønnen Thorer Johannesen Langhus (Nordre Follo gnr. 122) overtok Bekkevar. Ole Arnesen døde på Grøstad i 1794, 79 år gammel. Det ble ikke avholdt skifte da han døde.
Det ble sønnen Jon Olsen, døpt 01.01.1762, begravet 1800, som overtok Grøstad uten skifte og skjøte etter faren. Men da Jon Olsen døde i 1800, ble arvingene enige om at Jon Olsens bror Jens Olsen, døpt 13.04.1759, begravet 11.06.1806, skulle ha gården. Han løste ut de andre arvingene og betalte 2498 rdl for gården, skjøte ble utstedt 07.07.1800.
Jens Olsen ble 22.08.1795 gift med Abigael Nielsdatter, født ca 1776-07.12.1844. Hun bodde på Grøstad da de giftet seg, men var født i Aker, datter av Niels Johannessen og Anne Andersdatter, født ca 1749, begravet 16.03.1808. Anne Andersdatter døde på Grøstad.
HUSMENN OG ANDRE BEBOERE
Her følger de husmennene og andre beboere med familier som bodde på Grøstad fram til 1800. For mange personer er det ikke mulig å bestemme hvilken plass de har bodd på eller hvilken oppgave de har hatt. Dessuten er nevnt de som ved folketellingene bodde på gården i tillegg til eierne og brukerne med deres familier.
Ole Haraldsøn bodde på Grøstad ca 1737-1739 da han var fadder for noen barn.
Osloe Hendrichsdatter bodde på Grøstad ca 1741 da hun var konfirmant
Thore Andersen bodde på Grøstad ca 1741 da han var fadder ved dåp.
Sigri Nielsdatter bodde på Grøstad ca 1741 da hun var fadder ved dåp.
Ragnild Engebretsdatter bodde på Grøstad ca 1741 da hun var fadder ved dåp.
Et lite barn, Hans Joensøn døde på Grøstad 1741, 1 år og 6 måneder gammel.
Christence Olsdatter bodde på Grøstad ca 1742 da hun var fadder ved dåp.
Hans Joensøn bodde på Grøstad ca 1743 da han var konfirmant.
Rolf Jensen bodde på Grøstad ca 1748 da han var fadder ved dåp. Det var antagelig han som døde på Grøstad i 1749, 20 år gammel.
Hendrich Steensen bodde på Grøstad ca 1756 da han var fadder ved dåp.
Et lite barn, Peder Andersen, døde på Grøstad i 1756, 10 uker gammel.
Et lite barn, Jens Andersen, døde på Grøstad i 1756, 1/2 år gammel
Ugifte Mari Jacobsdatter fødte i 1759 datteren Marte Hansdatter (døpt 30.09.1759) på Grøstad. Barnets far var Hans Larsen på Krakastad (Nordre Follo gnr. 114). I kirkeboken er anmerket at barnet var et sammenavlet slegfredsbarn. Det betyr at foreldrene bodde sammen og var samlevende uten å være gift. Slike barn hadde en annen status enn de som var født etter et tilfeldig leiermål. De kunne bli farens arving ved å bli lyst i kull og kjønn, som det het.
Jens Andersen bodde på Grøstad ca 1760 da han var konfirmant.
Ved manntallet i 1762 er disse nevnt som tjenestefolk og husmannsfolk:
- Svend Syversen. Han er trolig ikke født i Kråkstad/Ski. Det kan være han som døde på Grøstad i 1767, 51 år gammel.
- Jacob Bentsen, trolig født 03.05.1739 på Stokstad (Nordre Follo gnr. 88), sønn av Bendt Bendtsen og Aase Thorersdatter
- Catharine Joensdatter, trolig født 17.08.1738 på Karlsrudeie (Nordre Follo gnr. 96), datter av Joen Olsen og Margrethe Truelsdatter
- Sidsel Eliasdatter, trolig født 03.05.1739 på en plass under Kverne (Nordre Follo gnr. 118), datter av Elias Sifversøn og Gunnild Hansdatter
- Marte Larsdatter. Hun kan ha vært bosatt på Skoro (Nordre Follo gnr. 135) da hun var konfirmant i 1741. Hun var fattig og tjente på gården uten lønn, og skulle med det første flytte til Roås (Nordre Follo gnr. 121).
- Svend Knudsen, ca 1723-begravet 08.01.1801, og Anne Lornsdatter (antagelig feilskrift for Thorersdatter) var husmannsfolk. De var bosatt på Helgestad (Nordre Follo gnr. 84/6).
- Anne Nilsdatter og Margrete Trulsdatter kan ha vært inderster. De er trolig ikke født i Kråkstad/Ski.
Et lite barn, Niels Hansen, døde på Grøstad 1763, 3/4 år gammel.
Helvig Hansdatter bodde på Grøstad ca 1764 da hun var konfirmant.
Et lite barn, Lars Iversen, døde på Grøstad 1767, 11 uker gammel
Sigri Pedersdatter bodde på Grøstad ca 1768 da hun var fadder ved dåp.
Kjerstine Maria Johannesdatter bodde på Grøstad da hun 18.06.1768 giftet seg med enkemannen Hans Jonsen, ca 1725-begravet 30.05.1779 fra Søndre Solberg (Nordre Follo gnr. 89/1). Hun er ikke funnet døpt i Kråkstad/Ski. De bosatte seg på Søndre Solberg.
Maria Hansdatter bodde på Grøstad ca 1769 da hun var konfirmant.
Christence Christiansdatter, 1738-1773, døde på Grøstad. Hun var født på Skieie (Nordre Follo gnr. 77), datter av Christian Christophersen og Engiel Larsdatter. Hun var enke etter Anders Hansen på Store Oppsand (Nordre Follo gnr. 82). De hadde giftet seg 15.10.1769. Han døde allerede i desember 1770, 42 år gammel. I september 1770 ble deres datter Oloug Andersdatter døpt.
Dorte Hansdatter bodde på Grøstad ca 1779 da hun var fadder ved dåp
Markus het en mann som bodde på Grøstadplassen ca 1780 og var fadder ved flere dåp.
Johannes Hansen, døpt 07.08.1740-1803) og Mari Larsdatter (1741-07.08.1816) bodde på Grøstadplassen i 1780. Han var født på Store Eikjol (Nordre Follo gnr. 112), sønn av Hans Hansen og Marte Tolfsdatter (morens navn er Bendthe Tolfsdatter i kirkeboken). Hun var født på Tallaksrud (Nordre Follo gnr. 127), datter av Lars Rasmussen og Mari Nilsdatter. Hun bodde på Grøstad i 1744-1745 fram til faren døde. Johannes Hansen og Mari Larsdatter giftet seg 22.11.1767. Han bodde da på Eikjol (Nordre Follo gnr. 112), hun på Asgjerrud (Nordre Follo gnr. 83). De følgende årene bodde de på Asgjerrudplass før de flyttet til Grøstadplass og fikk 4 barn der. De fikk disse barna:
1. Hans Johannesen, døpt 24.05.1768, født på Asgjerrudplass
2. Mari Johannesdatter, døpt 01.10.1772, født på Asgjerrudplass
3. Abigael Johannesdatter, døpt 05.01.1777, født på Asgjerrudplass. Moren er kalt Mari Svensdatter.
3. Lars Johannesen (tvilling), døpt 20.02.1780 født på Grøstadplass
4. Helvig Johannesdatter (tvilling), døpt 20.02.1780-begravet 16.04.1780, født og død på Grøstadplass.
Ved folketellingen 1801 var Johannes Hansen skoleholder, husmann og nasjonal soldat. Han bodde på Nordre Løken (Nordre Follo gnr. 3) sammen med hustruen, som er kalt Mari Svendsdatter, og to ugifte barn, Abigael og Lars. Han døde på Løkenplass, begravet 17.07.1803, Mari Larsdatter døde på Foss (Nordre Follo gnr. 123) hos sin sønn Lars 07.08.1816.
Anniken het en kvinne som bodde på Grøstad og var fadder ved dåp i 1780-1781.
Malene Hansdatter bodde på Grøstad da hun døde i 1780. Hun kan være født i 1768 på Boger (Nordre Follo gnr. 95), datter av Hans Sebjørnsen og Ingeborg Ottersdatter.
Helvig Andersdatter bodde på Grøstad da hun 17.11.1781 giftet seg med soldat Anders Halvorsen. De hadde bodd der minst fra 1780, da de var faddere ved dåp. Det kan være hun som ble født på Store Bru (Nordre Follo gnr. 97) og døpt 11.01.1756, datter av Anders Hansen og Elen Halstensdatter. Hun bodde på Asgjerrud (Nordre Follo gnr. 83) da hun var konfirmant i 1770. De flyttet til Sigtun (Nordre Follo gnr. 6) og der fikk de et barn, Helene Andersdatter, døpt 22.08.1784.
Anders Johannesen, døpt 26.07.1750-1796, og Gunild Andersdatter, døpt 14.10.1753, bodde på Grøstadplass i årene 1781-1787. De giftet seg 16.11.1774. Han var sønn av Johannes Anstensen og Anne Findsdatter på Lille Oppsand (Nordre Follo gnr. 81). Hun var datter av Anders Hansen og Elen Halstensdatter på Gjersenga (Nordre Follo gnr. 92/5) (Gierts Sagen) under Gjetsjø. De bodde på Lille Oppsand og Tømt (Nordre Follo gnr. 68) før de kom til Grøstad. Fra Grøstad flyttet de til Nøstvet i Ås der Anders døde i 1796. Gunild ser ut til å ha flyttet til Langhus (Nordre Follo gnr. 122) og bodde der i 1801. Hun døde på Langhusplass i 1804.
De fikk barna:
1. Anne Andersdatter, født 1775 på Lille Oppsand
2. Johanne Andersdatter, født 1778 på Tømtplass
3. Christine Andersdatter, 1781-1787, født og død på Grøstadplass
4. Malene Andersdatter, født og død 1784 på Grøstadplass
5. Andreas Andersen, født 1785 på Grøstadplass. Han ble konfirmert i Drøbak, giftet seg i Ås og flyttet tilbake til Østvet (Nordre Follo gnr. 142) i Ski i 1820.
6. Ellev Andersen, født 1789 på Nøstvetplassen i Ås
7. Hans Andersen, født 1791 på Nøstvetplassen i Ås
8. Elen Andersdatter, født 1795 på Nøstvetplassen i Ås
På denne tiden skjedde dette ifølge kirkeboken: "Pigen Anne Jensdatter som fra Aas Sogn kom løbende ind i Schie Annex Sogn, og på Grøstadpladsen sammesteds fød et Barn, hvortil hun anmelde som Barnefader Steener Hansen Sventerud i Aas Sogn, soldat."[9] Dette barnet ble kalt Helene Steenersdatter og døpt 25.08.1782. Hun døde 6 uker gammel på Grøstadplassen.
Johannes Christophersen og Inger Jørgensdatter bodde på Grøstadplass i 1786. De giftet seg 31.03.1781. Da bodde hun på Finstad (Nordre Follo gnr. 137). De flyttet først til Stokstad (Nordre Follo gnr. 88) og en plass under Hebekk (Nordre Follo gnr. 129) før de kom til Grøstad.
De fikk barna:
1. Maria Johannesdatter, døpt 22.07.1781, født på Stokstadplass.
2. Mari Johannesdatter, døpt 23.11.1783, født på Hebekkplass
3. Jacob Johannesen (tvilling) født og død 1786 på Grøstadplass. Døpt hjemme. Dåpen ble stadfestet samme dag som Elen ble døpt i kirken.
4. Elen Johannesdatter (tvilling) født 1786 på Grøstadplass.
5. Christian Johannesen født 1788 på Stokstadplass
6. Johanne Johannesdatter født 1791 på Finstadplass
De flyttet fra Grøstad til Stokstadplass i 1788 og Finstadplass i 1791. Ingen flere opplysninger funnet om familien i Kråkstad/Ski.
Et lite barn, Christine Johannesdatter, ca 1782-1787, døde på Grøstadplass, 5 ½ år gammel. Foreldrenes navn er ukjent.
Hans Olsen, født ca 1740, og Marte Henrichsdatter, født ca 1745, bodde på Grøstad i 1788-1789. De fikk datteren Olia Hansdatter, døpt 10.08.1788, begravet 08.02.1789, født og død på Grøstad.
De hadde trolig datteren Elen Hansdatter som bodde på Grøstad ca 1790 da hun var konfirmant og var fadder ved dåp. Som ugift fikk hun sønnen Ole Hansen, døpt 12.10.1794, født på Skiseng (Nordre Follo gnr. 76). Barnets far var Hans Mikkelsen på Skjegstad (Nordre Follo gnr. 94).
Hans Olsen og Marte Henrichsdatter bodde trolig på Lunder (Nordre Follo gnr. 80) i 1801 som jordløse husmannsfolk. Dattersønnen Ole Hansen bodde sammen med dem.
Ugifte Marte Carlsdatter bodde på Grøstadplass, da hun fikk sønnen Andreas, døpt 13.12.1789, begravet 07.02.1790. Barnets far ble utpekt til å være Anders Halvorsen fra Ski (Nordre Follo gnr. 77). Hun hadde også fått en sønn som het Andreas, 1780-1781, født og død på Tømtplassen (Nordre Follo gnr. 68).
Ingebreth Ingebretsen bodde på Grøstadplass ca 1789 da han var fadder for Marte Carlsdatters barn.
Nils Hansen bodde på Grøstadplassen ca 1789 da han var fadder ved dåp.
Hans Torgersen bodde på Grøstadplassen da han døde i 1789, 52 år gammel. Han er ellers ukjent.
Kirsti Hansdatter bodde på Grøstad ca 1790 da hun var konfirmant.
Ingebor Olsdatter bodde på Grøstad ca 1790 da hun var fadder ved dåp.
Halvor Iversen, født ca 1759, og Lisbeth Svensdatter, født ca 1754-30.11.1823, bodde på Grøstadplass i tiden 1793-1802. De giftet seg 26.03.1785. Da bodde han på Haga (Nordre Follo gnr. 61) og hun på Beltvet (Nordre Follo gnr. 67). Hun var født på Langli (Nordre Follo gnr. 56), datter av Svend Clemetsen og Mari Nielsdatter. Halvor er ikke født i Kråkstad/Ski. De hadde bodd både på Tømt (Nordre Follo gnr. 68) og Hjell (Nordre Follo gnr. 64) før de kom til Grøstad. Det ser ut til at de i 1798 bodde på Lunder (Nordre Follo gnr. 80), men i 1801 er de tilbake på Grøstad sammen med tre barn. I 1808 var de igjen flyttet til Lunderplass. Halvor må være død før 1814, for da sønnen Johannes ble konfirmert det året, ble Lisbeth Svensdatter registrert som enke. Hun døde i 1823 på en plass under Rullestad (Nordre Follo gnr. 131), og i kirkeboken står det at hun var fattiglem, hensatt til forsørgelse hos sin svigersønn Isach Friderichsen.
De hadde disse barna:
1. Sibilla Halvorsdatter, født 1786 på Tømt (Nordre Follo gnr. 68). Konfirmant i 1802, bodde på Grøstad. Giftet seg 05.01.1813 med Isach Friderichsen fra Kroer.
2. Johannes Halvorsen, født 1790 på en plass under Hjell, død 1795 på Grøstadplass, 5 ½ år gammel.
3. Johanne Halvorsdatter, født 1793 på Grøstadplass. Bodde på Lunderplass da hun ble konfirmert i 1808. Etter hvert kom hun ut i tjeneste, bl.a. på Helgestad (Nordre Follo gnr. 84/6).
4. Mari Halvorsdatter, født og død 1795 på Grøstadplass
5. Johannes Halvorsen, født 1798 på Lunderplass. Bodde på Kverne (Nordre Follo gnr. 118) som konfirmant i 1814, og var tjener hos leilendingen Jens Kværner. Han giftet seg 28.03.1826 med Gunnild Christiansdatter som bodde på Audenbøl (Nordre Follo gnr. 37) i Kråkstad.
Hans Olsen, en ung mann fra Oppland, oppholdt seg på Grøstad ca 1795-1796. Han var engasjert for å hugge tømmer i Peder Ankers skog. Det var nok ikke helt uproblematisk at unge menn hadde slike kortvarige engasjementer. Det gikk ikke bedre enn at piken Christine Olsdatter, ca 1760-begravet 15.08.1802, fødte datteren Helene Hansdatter i 1796. Hans Olsen ble utpekt som barnets far. Da hadde han allerede forlatt Ski og reist til sjøs. Christine Olsdatter bodde da på en plass under Roås (Nordre Follo gnr. 121). I 1799 bodde hun på Grøstadplassen og fikk enda et barn, Anders Erichsen, 01.09.1799-05.07.1801, uten å være gift. Hans far var enkemannen Erich Simensen på en plass under Østre Rodum (Nordre Follo gnr. 70). I 1801 bodde hun på Langhus (Nordre Follo gnr. 122) som inderste, ugift, sammen med 3 barn som hadde forskjellige fedre. Hun døde på en plass under Tallaksrud (Nordre Follo gnr. 127).
Christian Andersen bodde på Grøstadplassen ca 1795 da han var fadder ved dåp.
Et lite barn, Johannes Pedersen, døpt 13.12.1789-begravet 15.11.1795, døde på Grøstadplassen i 1795. Han var trolig født på en plass under Beltvet (Nordre Follo gnr. 67), sønn av Peder Larsen og Anne Tarvalsdatter. De er ikke funnet viet i Kråkstad/Ski og det er ikke funnet flere opplysninger om dem.
Just Friderich Joensen og Kari Nilsdatter bodde på Grøstadplassen ca 1799 da de var faddere ved dåp. De giftet seg 10.06.1770. Da bodde begge på Haugland (Nordre Follo gnr. 127). De flyttet mye og bodde ved folketellingen 1801 i Asgjerrud (Nordre Follo gnr. 83). Familien er omtalt under Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92).
Malene Poulsdatter bodde på Grøstad ca 1799 da hun var fadder ved dåp.
Elen Jensdatter bodde på Grøstad 12.01.1799 da hun giftet seg med Hans Jensen som bodde på Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86).
Kilder og litteratur
Diplomer fra prestearkivet i Kråkstad 1573-1693
Koppskatten 1645
Skoskatten 1711
Sokneprestenes manntall 1664-1666
Fogdenes manntall 1664-1666
Manntall til ekstraskatten 1762
Manntalls- og skatteprotokoll 1789
Folketellinger 1801-1920
Regnskaper for Akershus len 1557-1558
Regnskaper for Akershus len 1560-1561
Regnskaper for Akershus len 1577-1578
Fogderegnskaper for Follo 1678-1718
Jordebok for Mariakirkens prosti og kommunebord 1542
Jordebok for Oslo kapitel 1595
Landskatten Mikkelsmess 1611
Jordebok angående knekteskatt 1615
Akershus stift og Oslo kapitels jordebok 1618
Odelsjordebok 1624-1626
Odelsjordebok for Oslo by 1625
Odelsjordebok 1641-1642
Jordebok for Akershus len 1642
Jordebok Stattholderembetet 1642
Akershus stifts jordebok 1652-1654
Jordebok Follo fogderi 1661
Eid av prokuratorer utenom fogderiet 1678
Matrikkelforarbeidet 1723
Pantebøker nr I 1 – 33 (1737-1925)
Panteregister nr I 1 – VII 1a (1737-1938)
Grunnboksblader for eiendommene
Eiendomsregister kongeskjøter 1662-1673
Regesta Norvegica
Tingbøker for Follo 1655-1740
Kirkebøker Ski og Kråkstad fra 1736-1917: døpte, konfirmerte, viede, begravede, inn- og utflyttede
Skiftekort Kråkstad og Ski
Follo fogderi: Skifteprotokoller 1680-1743
Dødsfallsprotokoll Ski lensmannskontor 1889-1932
Birger Kirkeby: Bygdebok Enebakk, bd 1-3 Gårds- og slektshistorie
Martin Østlid: Kråkstad: en bygdebok, bd 1-2
Trygve Vik: Bygdebok Ås, bd 1-2 Gårdshistorie
Trygve Vik: Håndskrevne notater om familier i Kråkstad/Ski på 1700-tallet
L.K. Storhaug: Norske gardsbruk. Akershus bd 3
Jørgen Henrik Brochmann: Brochmannfamilien fra Follo, 2025.
O. Rygh: Norske Gaardnavne: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/rygh_ng/rygh_visetekst.cgi?s=n&Vise=Vise&KRYSS=e5027a4246
Kartportalen, Nordre Follo kommune
Kartverket, eiendomsregisteret
Kulturminnesøk
NIBIO
Referanser
- ↑ Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 1, s. 94, 148-149
- ↑ Grøstad, bosetnings- og aktivitetsområde. Kulturminnesøk.
- ↑ Petershytta, grunnmur for husmannsplass/hytte. Kulturminnesøk.
- ↑ Regesta Norvegica bd 6, nr 314, https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=6220&s=n&str=
- ↑ Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede : (1520-1570). Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Martin Østlid: Kråkstad, en bygdebok, bd 2, s. 100
- ↑ Enebakk bygdebok bd 1, s. 469-471
- ↑ Enebakk bygdebok bd 1, s. 538
- ↑ https://media.digitalarkivet.no/view/7555/38366/79