Gustav Heiberg (1856–1935)
Gustav Heiberg (født 30. august 1856 på Nes på Hedmarken, død 1. august 1935 i Hamar) var sakfører og politiker. Han var stortingsmann for Hamar, Lillehammer og Gjøvik i åra 1892-1894, og var dessuten bystyremedlem og ordfører i Hamar, der han hadde sitt virke. Heiberg representerte Venstre, og var en god venn av Johan Castberg.
Virke
Heiberg var nest eldst av de ti barna til gardbruker og landhandler Peder Heiberg (f. 1829) og kona Berthe, født Skjelve (f. 1832). De brukte plassen Heiberg under garden Huse fram til 1870, da de kjøpte Kaulum østre. Blant Gustavs mange søsken var Petra Heiberg (1869-1938).[1] Han ble student i 1879, og ble uteksaminert som cand. jur. i 1882. Fra 1883 var han overrettssakfører og fra 1890 høyesterettsadvokat på Hamar.
Heiberg representerte kretsen Hamar, Lillehammer og Gjøvik på Stortinget perioden 1892-1894. Han var i 1892 medlem av justiskomiteen, 1892-1894 av næringskomité nr 1, og fra 23. april 1892 av fullmaktskomiteen. I 1893 var han med i den utvidete jernbanekomiteen. På samme tid og i tida etterpå var han også engasjert i lokalpolitikken: Han representerte Venstre i Hamar bystyre i åra 1890-1910 og 1914-1916, han var viseordfører i åra 1895-1901, og var ordfører i 1908, 1910 og 1914-1916.
Heiberg eide flere garder, blant annet familiegarden Kaulum østre i perioden 1887-1905.[2] Han eide også flere skogeiendommer, blant annet på Hanestad og i Rendalen. Sønnen Leif Heiberg (født 1887) bestyrte disse etter at han hadde avlagt eksamen i 1908.[3] Han var ordfører i representantskapet i den lokale sparebanken, og styreformann i Hamar bankkontor. I 1910 ble han medlem av den kongelige matrikkelkommisjonen.
Familie
I 1882 giftet han seg med Agnete Ousdahl (1852–1930), som også kom fra Nes. De fikk sju barn, og av disse vokste fem opp:
- Jenny Heiberg (født 8. mars 1882), overrettssakfører.
- Peter Bjørn Heiberg (2. oktober 1883 – 15. desember 1887)
- Sigurd Heiberg (født 12. mars 1885), overrettssakfører.
- Einar Heiberg (født 13. april 1886), gardsbestyrer og skogbruker.
- Leif Heiberg (født 10. august 1887), skogbruker.
- Aagot Heiberg (født 29. november 1888), rentenist på Hamar.
- Alf Heiberg (født 1889, død 1889)[4]
Fra 1927 var han i kompaniskap som overrettssakfører med sønnen Sigurd Heiberg (født 1885). Gustav Heiberg døde på Hamar 1. august 1935. I dag har han ei gate oppkalt etter seg i byen.
Referanser
Kilder
- G.F. Heiberg. Slekten Heiberg: genealogiske oplysninger og personalhistorie. Oslo: Cammermeyer, 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gunnhild Kolstad. Nes bygdebok, andre bind del 3.
- Studentene fra 1879. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gustav Heiberg på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Gustav Heiberg på Wikipedia på nynorsk
- Heiberg, Gustav, høyesterettsadvokat på Arkivportalen. Besøkt 17. januar 2014.
Lenker
- Gustav Pedersen i folketelling 1865 for Nes prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Gustav Heiberg i folketelling 1885 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Gustav Heiberg i folketelling 1900 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Gustav Heiberg i folketelling 1910 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Gustav Heiberg i Historisk befolkningsregister.