Hamrehovet (Øvre Eiker)

Hamrehovet - også bare kalt «Hovet» - er en tidligere seter og husmannsplass under gården Søndre Hamre i Øvre Eiker kommune. Setra ligger rundt 260 m.o.h. og rundt 1,3 kilometer i luftlinje nordøst for husene på gården.

Søndre Hamre er oppført med seter i matrikkelforarbeidet fra 1723, og sannsynligvis lå denne setra i Hamrehovet. Etter at gården omkring 1775 ble delt i tre bruk, ble grensen mellom skogteigene under to av disse brukene - matrikkelløpenummer 197 og matrikkelløpenummer 198 - gående ved Hovet, slik at begge kan ha brukt dette som setervoll. Den tredje gårdparten - Hamreenga - hadde egen seter et stykke lenger sørøst - Engasetra.

I den registreringen av gamle boplasser som ble gjennomført av Arne Thorkildsen på 1980-og 90-tallet er det tegnet inn to boplasser i Hovet, samt en «setervoll» en snau kilometer lenger øst. Dette kan tyde på at de to brukene fikk hver sine seterbuer.

Det er uklart hvor lenge Hamrehovet var i bruk som seter. Sannsynligvis kom det fastboende her rundt midten av 1800-tallet. Det ble dermed en husmannsplass under gården, men kan likevel fortsatt ha vært brukt som seter.

Fastboende

På midten av 1800-tallet var det til sammen 4-5 husmannsplasser under Hamre-gårdene, og det er sannsynlig at Hamrehovet var en av disse plassene.

Mulige beboere ca.1845-etter 1868

Ekteparet Ellef Olsen fra Vestfossen og Berthe Kirstine Larsdatter fra Horneeie bosatte seg på Hamreeie på midten av 1840-tallet. De hadde fire barn da de flyttet inn der, og fem til ble født mens de bodde under Hamre.

Det er ikke mulig å si sikkert hvilken av plassene under Hamre som Ellef og Berthe bodde på. Ved folketellingen i 1865 var Ellef Olsen «Husmand med Jord og Skomager». Da bodde de fire yngste barna fortsatt hjemme, og to av sønnene - Lars og Hans Jørgen - er oppført med «Grubearbeider» som yrke. Sannsynligvis har de arbeidet i Krambudalsgruvene. På plassen hadde de to kuer, og de sådde 1/16 tønne bygg.

Folketellingen viser at plassen de bodde på lå under gården med matrikkelløpenummer 197a (bnr.3). Dette kan tyde på at de bodde i Hamrehovet. Dette passer også godt med at sønnene var gruvearbeidere, i og med at denne plassen ligger et godt stykke innover skogen, i gangavstand fra Krambudalen.

1875: Ole Helliksen Ramberg og Berit Tollefsdatter

Ved folketellingen i 1875 hadde en annen gruvearbeider, Ole Helliksen Ramberg, med familie bosatt seg i Hovet. Han var også husmann under gården med matrikkelløpenummer 197a (bnr.3), så det er mye som tyder på at han hadde overtatt den plassen som Ellef Olsen hadde brukt ti år tidligere.

Ole Helliksen Ramberg var født i 1832 i Svene i Flesberg i Numedal. Han var gift med Berit Tollefsdatter, som også var fra Svene. Barnas fødested viser at de seinere bodde en periode på Konnerud i Skoger, der Ole Helliksen antakelig har arbeidet ved Konnerudverket. Dette verket drev en periode også Krambudalsgruvene på Eiker, så det kan være bakgrunnen for at familien flyttet til Hamrehovet. Ved folketellingen i 1875 ble imidlertid «Bergs Kobberværk» oppgitt som Ole Helliksens arbeidsgiver.

Ole Helliksen og Berit Tollefsdatter hadde fire barn ved folketellingen i 1875:

• Anne Olsdatter Ramberg, født 1864 i Flesberg/Svenne
• Ole Olsen Ramberg, født 1865 i Flesberg/Svenne
• Hans Olsen Ramberg, født 1871 i Skouger/Konnerud
• Thora Karoline Olsdatter Ramberg, født 1873 i Skouger/Konnerud

Ole og Berit bosatte seg seinere på Sørbyeie. Det er uklart om det var fastboende i Hovet etter dette, men det er ikke oppført noen der ved folketellingene i 1891, 1900 eller 1910.