lokalhistoriewiki.no

Hans Olsen Øvergaard (1795–1840)

Hans Olsen Øvergaard (født 5. november 1795 i Elverum, død 17. mai 1840 samme sted) var offiser og første ordfører i Elverum herredskommune. Han omkom i ei ulykke under saluttering på grunnlovsdagen i 1840. Øvergaard var også stortingsrepresentant fra 1833 til 1839.

Hans Olsen Øvergaard, etter maleri av ukjent kunstner.

Slekt og familie

Han var sønn av gardbruker Ole Olsen Øvergaard (1763–1822) og Kirstie Pedersdatter Alme (1764–1810). De fikk minst sju barn, og han var det fjerde av dem.

Han ble gift med Minda Constance Sophie Malthe (1804–1853). Hun var datter av sagbruksforvalter, senere kammerråd og fogd Christopher Malthe og Lovise Alexandrine Aimee Wederstine Malthe, f. Nordman de Bretteville. De fikk to sønner.

Liv og virke

Han ble født på Gaarder i Elverum.

I 1827 ble han vararepresentant til Stortinget, og i 1833 ble han valgt inn som representant for Hedemarkens amt. Han ble gjenvalgt i 1836. Da formannskapslovene var vedtatt i 1837 ble han valgt som kommunens første ordfører. Han tiltrådte allerede den 10. juli 1837, før lovene trådte i kraft 1. januar, og jobba for å forberede det kommunale sjølstyret. Både som stortingspolitiker og som ordfører fikk han et godt skussmål fra bygdefolket. Han var kjent for å være intelligent, hjelpsom og vennlig. Hans lave alder, sett i forhold til andre politikere på denne tida, peker også mot at han må ha vært svært god ansett. Han var også forlikskommissær og veiinspektør.

Han ble offiser i 1812, altså bare 17 år gammel. Fra 1814 var han i 1. Bergenhusiske regiment, og der ble han premierløytnant i 1816. I 1818, etter omorganisering av Hæren, ble han overført til 1. Akershusiske brigade. I 1823 ble han adjutant mved Østerdalske jægerkorps, og i 1837 ble han kaptein.

Den 17. mai 1840 skulle grunnlovsdagen feires på Christiansfjeld festning, som ligger på en høyde nord for Leiret med utsikt over tettstedet. Saluttkanoner var frakta fra Terningen skanse og stilt opp – Christiansfjeld hadde nemlig blitt lagt ned som festning i 1814/1815. En sersjant Rasch skulle fyre av saluttkanonen, men det fungerte ikke som det skulle. Som offiser tok Øvergaard grep – bokstavelig talt grep han lunta og førte den ned i fenghullet. Da eksploderte kanonen, og Øvergaard ble drept. Ingen andre omkom, men det er uklart om noen ble skadd.

Ettermæle

Henrik Wergeland skrev et kvad til ære for Øvergaard; de to hadde blitt kjent med hverandre mens Øvergaard satt på Stortinget. Det ble trykt på forsida av Morgenbladet 24. mai 1840.[1]

Gravferden ble fulgt av store deler av Elverums befolkning, og det ble reist en granittbauta på grava.

I forbindelse med 17. mai-feiringa i 1860 ble det oppfordra til å gi bidrag til et offentlig monument over Øvergaard. Det var nok mange som støtta det, men først 17. mai 1900 kunne det endelig avdukes et minnesmerke på Christiansfjeld festning. Det er i form av en brutt søyle, et symbol på et avbrutt liv, med innskrift som forteller om ulykka. Det var Helge Væringsaasen som endte med å bekoste minnesmerket. Han var også eier av festningsområdet. Etter hans død ble eiendommen i 1930 overdratt til kommunen, og en av betingelsene var at minnesmerket over kaptein Øvergaard skulle holdes i akt og ære, og aldri flyttes fra eiendommen.[2]

Referanser

  1. ↑ Morgenbladet 1840.05.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Fossum 2006: 103.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Olsen_Øvergaard_(1795–1840)&oldid=2645363»