Bruker:Pelleho/kladd/Buskerud skolehjem

Buskerud skolehjem, ca 1921

Foto: Ukjent fotograf

Innledning

Skolehjemmet på Sanssouci i Skotselv var en del av det norske skolehjemssystemet som vokste fram på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Institusjonen skiftet navn flere ganger: Buskerud skolehjem (1919-1951), Buskerud skole (Skotselv) (1951-1965), Buskerud off. skole (1965-1970), Hassel skole (1970-1992). I dagligtalen i Skotselv var det nok "skolehjemmet" som festet seg og som ble brukt i alle år. Gårdsnavnet Sanssouci (fransk for «uten bekymring» eller «sorgenfri») skriver seg tilbake til midten av 1700-tallet, oppkalt etter Fredrik den stores sommerslott i Potsdam.

Skolehjemmet tok imot gutter som myndighetene mente trengte oppfølging utover det den vanlige skolen kunne gi. Mange av barna hadde vanskelige hjemforhold, problemer på skolen eller var plassert der av vergeråd og senere barnevernsmyndigheter.

Sanssouci før skolehjemmet

Sanssouci var opprinnelig en eiendom under Hassel jernverk, som fram til midten av 1800-tallet var en viktig arbeidsplass i området. Etter avviklingen av jernverket på siste halvdel av 1800-tallet, og før skolehjemmet ble etablert, ble bygningene brukt til Buskerud amts praktiske jenteskole. Her fikk unge kvinner undervisning blant annet i husstell, søm, matlaging og hagebruk. Jenteskolen var i drift i perioden fra 1893 til 1913.

Opprettelsen av Buskerud skolehjem

I 1919 ble Sanssouci valgt som lokasjon for etableringen av Buskerud skolehjem. Åtte kommuner i Buskerud samarbeidet om opprettelsen: Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Kongsberg, Røyken, Norderhov, Hønefoss og Lier. Kjøpesummen var kr 142 500. Eiendommen omfattet 200 dekar dyrket mark og 100 dekar havn og skog. Etableringen var dog ikke helt uten motstand blant lokalbefolkningen. Man var redd for at "forbryterske gutter ville streife omkring, stjele og gjøre det som verre var". Ytre Sandsvær og Modum trakk seg fra prosjektet, muligens av økonomiske årsaker. Den 9. oktober 1920 ble skolehjemmet høytidelig innviet av daværende kirkeminister Riddervold-Jensen og med mange andre celebre gjester til stede.

Skolehjemmet kunne i prinsipp ta imot gutter i alderen 9-16 år som hadde det som ble kalt tilpasningsvansker. De kunne være ved skolen fram til 18-års alder. Etter hvert ble aldersgruppen innsnevret til 12-15 år, selv om dette i en del tilfeller ble fraveket.

I boka Beretning om Buskerud skolehjem og skolehjemstradisjonen beskriver Jørgen Sorkmo hvordan institusjonen ble organisert med faste regler og tydelige rutiner. Hverdagen var nøye planlagt, og både skolegang og arbeid var sentrale deler av oppholdet. Arbeidet omfattet også arbeid i gartneriet og i gårdsdriften. Mange ble dyktig arbeidskraft, og på 1930-tallet var etterspørselen etter gårdsgutter fra skolehjemmet ofte større enn det som var tilgjengelig.

Det var plass til rundt 35 gutter ved skolehjemmet. Under økonomisk press ble belegget ofte i praksis på over 40 elever i den første perioden, og da ble det trangt. Guttene bodde på internat og kontakten med hjemmet kunne være svært varierende.

I 1922 ble småbruket Tonhaugen på Holtefjell innkjøpt for kr 4 500. Dette er en liten eiendom som ble brukt som utfartssted for guttene. Stedet ble også brukt som base for vedhogst som ble fraktet til skolehjemmet i den tid det var vedfyring. Tonhaugen (Gnr 205, bnr 3) lå opprinnelig i Flesberg, men er etter justering av kommunegrensene nå en del av Øvre Eiker kommune. På 1960-tallet ble den gamle bygningen på eiendommen revet og det ble satt opp ny hytte.

Hverdagen ved skolehjemmet

Guttene deltok i arbeid knyttet til gårdsdrift, gartneri, daglig drift, vedlikehold og ulike håndverk. Arbeidet ble sett på som en viktig del av oppdragelsen. Målet var å lære guttene orden, disiplin og arbeidsmoral. Som ved andre norske skolehjem var det klare regler for oppførsel og daglige rutiner. Mange tidligere elever fra norske skolehjem har senere fortalt om både gode opplevelser og vanskelige forhold ved slike institusjoner.

Skolehjemmet var en åpen institusjon, og det hendte at gutter som ikke fant seg helt til rette rømte fra skolen. Eller det kunne være andre eventyr som lokket. Et eksempel på dette var gutten Finn, elev tidlig på 1960-tallet. En dag troppet det opp to politimenn på skolen som ville ha med seg Finn til Oslo. Der ble han tatt med til den amerikanske ambassadøren og bedt om å starte opp ambassadørens bil. Finn hadde nemlig på en permisjonstur til Oslo stjålet ambassadørens bil. Denne bilen var spesiell, med bl.a. kodestarting, og ambassadøren hadde liten tro på at en guttunge kunne stå bak tyveriet. Men Finn hadde ingen problemer med å gjenta bedriften. Finn var etterpå stolt av at politiet hadde bedt ham kjøre bil, han var vant til at han måtte stjele bil for å få en kjøretur. En senere rømning fikk en tristere slutt. Finn startet med å stjele en sykkel, deretter en hest som han red på til Krokstadelva. Der stjal han en buss. Ferden fortsatte videre til Oslo, men endte i en kollisjon med en personbil. Etter denne episoden ble Finn sendt til Bastøy skolehjem. Men han klarte å rømme derfra også. Han var faktisk den første som klarte hele svømmeturen inn til Horten uten å drukne. Finns videre skjebne er ukjent.

Kjøkkentjeneste

Foto: Paul G. Reinertsen (Ukjent år).

Reinertsen og utviklingen av skolen

En viktig person i skolehjemmets historie var den første bestyreren, Paul Gerhard Reinertsen, som ledet institusjonen i nesten fire tiår (1920-1959). Under Reinertsens ledelse ble gården og skolen videreutviklet både bygningsmessig og driftsmessig.

Reinertsen representerte den tidstypiske tanken om at disiplin, kristen moral og arbeid kunne forme ungdom til gode samfunnsborgere. Dette var vanlige idealer ved norske skolehjem på første halvdel av 1900-tallet.

Av påfølgende bestyrere/rektorer kan nevnes Eyvind Gulbraar (1959-1969), John Christensen (1969-1976), Jørgen Sorkmo (1976-1992).

Skolehjemmet under 2. verdenskrig

Skolehjemmet ble spart for direkte krigshandlinger, men ikke krigens konsekvenser. En konsekvens var at 8-10 tyske soldater etablerte seg i skolebygningen. For å overvåke flytrafikken fikk de bygd et tårn på toppen av gymnastikksalen. Det var lite kontakt mellom skolehjemmet og soldatene, men de hadde kosten ved skolehjemmet. Måltidene var dog ikke felles med skolehjemmets folk. Tyskerne fikk ikke maten gratis, de måtte betale et kostøre som ga et visst overskudd. Dette overskuddet ble satt inn på en egen konto.

Belastningen var allikevel stor, både direkte og indirekte. Det ble etter hvert knapphet på varer som påvirket kostholdet ved skolen. Det ble også mer press på skolehjemmet og større gjennomstrømning av elever. Det skyldtes blant annet den økte kriminaliteten blant barn og ungdom, særlig i Oslo. Gjennomsnittsbelegget i 1942 var på hele 45 elever.

Fra Buskerud skolehjem til Hassel skole

Gjennom 1900-tallet endret institusjonen navn flere ganger. Først het den Buskerud skolehjem, før den til slutt ble kjent som Hassel skole i 1970.

Etter andre verdenskrig begynte synet på barnevern og spesialundervisning gradvis å endre seg. Psykologi, sosialt arbeid og nye pedagogiske tanker fikk større betydning.

De store internatinstitusjonene ble etter hvert kritisert for å være for strenge og for lite tilpasset barnas behov. Flere mente at barn burde få hjelp nær hjemstedet i stedet for å bli sendt bort til institusjoner.

På 1970- og 1980-tallet ble det gjennomført store reformer innen barnevern og skolevesen. Mange statlige spesialskoler og skolehjem ble lagt ned eller omorganisert. Driften av gården ellers endret seg også gjennom årene. Etter hvert ble det begrenset hvor mye elevene kunne delta i driften. Gartneriet ble noe redusert de siste 20 årene, mens gården ble drevet intensivt med melkeproduksjon helt til nedleggelsen, med fast ansatt gårdsbestyrer, fjøsmester og gårdsfullmektig.

Hassel skole ble definert som en ungdomsskole. Driften ved Hassel skole ble avsluttet i 1992. Eiendommen ble da gjort om til Hassel fengsel.

Fra livet på skolen

• 

  Da vannet på skolehjemmet frøs vinteren 1941 ble det kjørt vann fra Bingselva.

• 

  Staute konfirmanter.

• 

  Tid for morgenvask.

• 

  Etter arbeidsdagens slutt ris hestene til havna.

• 

  Skitur til Tonhaugen

Kilder

• Paul Gerhard Reinertsen: Buskerud skolehjem: 1920 - 9. oktober – 1950.
• Jørgen Sorkmo: Beretning om Buskerud skolehjem (Hassel skole) og skolehjemstradisjonen.