Helene Hansen (1923–2017)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Helene Arnesen med Milorg Sanitet 13140Loenga i maidagene. Hun står som nummer to fra venstre.
Foto: Privat eie, ukjent fotograf (1945)
Margrethe Helene Hansens dødsannonse.
Foto: Aftenposten (2017)

Margrethe Helene Hansen (født Arnesen 18. oktober 1923 i Elverum, død 1. juni 2017Greverud i Oppegård) var motstandskvinne under andre verdenskrig og blei trent som lotte.

Hun døde 1. juni 2017 og blei bisatt fra Greverud kirke[1]

Familie

Hun var gift med Kjell Anker Hansen, de fikk fire barn, alle født i Oslo: Ellen H. Hansen Næss, født på Josefinegatens kvinneklinikk 18. januar 1948. Thor Henning Hansen, født på Josefinegatens kvinneklinikk 11. mai 1949, Berit Marianne Ski, født på Aker sykehus 10. mars 1953. Hun gifta seg i 1981 og bytta etternavn til Ski. Arild Frode Hansen født på Rikshospitalet 12. mai 1962.

Motstandskvinne

Hansen var i aktivitet under krigen. Mannen blei sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Selv tilhørte hun ei gruppe kvinner fra Milorgs sanitet D13140. De var omtrent 40 stykker i den troppen, hvorav ca. 10 kom Oppegård/Myrvoll i Nordre Follo. De blei opplært i førstehjelp for å støtte "gutta på skauen" ved eventuelle kamphandlinger. Deres opplæring blei i dypeste hemmelighet organisert på Ullevål sykehus av blant andre Dr. Paal Strand fra Oppegård. De fleste kjente ikke hverandre og siden de brukte dekknavn, så blei ikke identiteten deres avslørt før etter freden.

De blei drilla i orientering med kart og kompass ute i skogen. Der fikk de også opplæring i sykepleie med blant annet spjelking under vanskelige forhold.

Opplæringa begynte med få deltakere tidlig i 1943, med bl.a. avisdistribusjon, etter hvert blei det fastere organisert. Fra 1944 blei de organisert i grupper på 10 og 10 med nummer og dekknavn, der tre grupper kom fra Oslo, mens en gruppe var fra Oppegård.

Natt til 8. mai 1945 fikk Myrvoll-lottene en telefon om å stille opp på en hemmelig adresse i Oslo (Øvre Vollgate 7) så fort som mulig. Siden siste toget var gått, så sykla alle "Myrvoll-jentene" inn til Oslo i samla flokk, der de blei innkvartert og klare for å bistå i fredsdagene fra 8. mai. De bygde opp en førstehjelpsstue i kjelleren der, men de var så heldige at de ikke måtte ta den i aktiv bruk. Deres primæroppgave i forbindelse med frigjøringa var å hjelpe til i ulike forlegninger, både på kontor og i kantiner. De stilte også på Ullevål sykehus, der de hadde ansvaret for en gruppe russiske fanger som de selv hadde oppdaga i en kuvogn på Østbanestasjonen ca. 15. mai 1945.

Til frigjøringsjubileet i 1995 spurte de pent om å få være med på festforestillinga i Oslo Spektrum, hvilket de blei innvilga. Etter det offisielle programmet, møttes de for å feire seg selv.[2]

Etter krigen deltok hun alltid i kransenedleggelser og samlinger på 8. mai - nær opp til sine siste år.[3]

Priser og utmerkelser

For sin tjenestegjøring i hjemmestyrkene 1943–1945 blei hun tildelt deltakermedaljen. Diplomet hun fikk var undertegna av kong Olav, Paal B. Strand og distriktssjef i Milorgs D13 Lorentz W. Brinch.

Referanser

  1. Margrethe Helene Hansens dødsannonse i Aftenposten, torsdag 8. juni 2017, s. 53. Digital versjonNettbiblioteket
  2. Mørkhagen, Pernille Lønne: Katastrofesøstre feiret seg selv. Aftenposten, tirsdag 9. mai 1995, s. 26. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Opplysninger kommet i epost fra datteren Ellen H. Hansen Næss

Kilder og litteratur

Eksterne kilder