Holtengen under Huvenes

Holtengen
Holtengens beliggenhet på sørsida av Glomma. På kartet ses også plassene Magnusplads, Bogerplads, Svartholmen og Hakestuen. Glomma i nord. Kartverkets historiske arkiv (1913).
Alt. navn:	Snapholt, Huvenesengen
Først nevnt:	1793
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	36
Bnr:	Umatrikulert
Type:	Nedlagt husmannsplass

Holtengen – som tidligere het Snapholt – lå langs den gamle øvre ferdselsvegen mellom Åsum og Mårud (Enger)/Boger. På kartet fra 1806 ses blant annet plassene Aaserudmoen (Åsummoen), Sanderud og Mauraasen. Kartverkets historiske arkiv (1806).

Holtengen er en nedlagt husmannsplass under Huvenes i tidligere Vinger kommune og lå på sørsiden av Galterudvegen ved avkjørselen til bruket Mårud. Holtengen var bebodd i over 100 år, de siste årene som forpakterbolig.

Anders Amundsen het han som ryddet husmannsplassen som fram til 1820-tallet gikk under navnet Snapholt. Han var født 1739 og bosatt på Stømner-eie da han ble døpt i 1740. Plassen kan ha vært ryddet på 1770-tallet, men sikre opplysninger foreligger ikke.

Anders bodde allerede på Snapholt som enkemann da han i januar 1793 ble gift med Mari Hansdatter, født 1755 fra Stormyren. Samme høst fikk de sønnen Amund her på plassen. Ved tellingen 1801 er det husmenn her på plassen og har også en innerst, Maren Christine Mathisdatter, som ernærer seg ved håndarbeid. I tellingen oppgis at hun er født 1799, men det skal nok være 1779 for hun er døpt i mars 1780. Anders dør før jul i 1806, og enka Mari i oktober 1813 og sønnen overtok.

Amund Andersen var 23 år og bosatt på Snapholt da han i 1817 giftet seg med 27-årige Marthe Sørensdatter fra Grønsjøen i Sør-Odal. Amund tok arbeid ved Spetalen gruver og der ble Søren født i 1818. De er tilbake på Holtengen når Maren blir født sommeren 1825, men senere på året flytter de fra Holtengen og etablerer seg i anleggsbolig ved Spetalen gruver. Der ble Amund født i 1828, og da har alt nye folk fra Austmarka inntatt Holtengen.

Lars Olsen fra Nytomten var 25 år og Ragnhild Andersdatter fra Østby under Utgården var 27 da de giftet seg i januar 1820, og like etter fikk de datteren Eli. Høsten 1825 døper de Anders og benevnes da husmenn på Holtengen. På dagen tre år senere får de sønnen Arne. Familien bodde fortsatt på Holtengen da Eli ble konfirmert høsten 1837 og Anders i 1839. Han stifter familie og bosetter seg på Engen i Austmarka. Ragnhild døde på plassen Linnerud som føderådsenke i 1867.

Lars Eriksen født 1798 på Gulli og Kirsti Gundersdatter født 1795 på Hernes øvre i Sør-Odal ble gift 1823 og var først innerster på Gulli. Der fikk de Marthe i 1825, Erik i 1826, Gunder i 1829 og Hans i 1832. Så flyttet de til Spetalen (gruver), og her ble Else Andrine født 1835, Christian i 1838 og Martin i 1844.

På midten av 1850 flyttet familien hit til Holtengen, og ved tellingen 1865 var Lars husmann med jord, hadde 1 ku, sådde de ¾ tønne havre og satte 2 tønner poteter. Kun yngstesønnen Martin bodde hjemme. Kristian og Gunder ble jernbanearbeidere, mens yngstesønnen Martin som 26-åring dro til Fredrikshald i 1869 for «at lade sig verve». Kirsti bodde på Holtengen til hun døde i april 1875 – på «jernbanestasjonen på Digerud». Lars døde senere samme år. Umiddelbart kom nye folk til Holtengen.

Søren Isaksen født 1842 fra Magnusplassen og Berthea Eriksdatter født 1845 fra Skindpungrud i Eidskog ble gift i 1867 da Berthea var tjenestepike på Huvenes. Søren var skomaker og de ble bosatt på Holtengen som forpaktere fra 1875. De fikk Emma i 1867 og Karl Oskar i 1876. Året etter dør Søren. Enka og barna blir fortsatt boende på Holtengen. I tillegg til å fortsette som forpakter, har Berthea arbeid som portnerske ved jernbanen. Hun dør som grindvokter i oktober 1891, og det kom nye folk fra Sør-Odal.

Lars Pedersen født 1843 og kona Eli Bergersdatter født 1842 bodde ved tellingen 1891 på Sandbakken i Sør-Odal sammen med sønnene Aksel født 1875 og Peter født 1787. De kom hit til Holtengen på 1890-tallet som forpaktere. Lars døde i mai 1900 og ved tellingen samme høst bor enka Eli Holtengen her sammen med yngstesønnen Peter, og livnærer seg ved «at Eli Spinder, Strikker og Arbeider med hva som helst». I 1910 er hun husholderske på gården Nesteby i Sør-Odal, mens det har kommet en ny forpakter hit.

Den siste som hadde plassen før den ble lagt ned, var Ole Gulbrandsen født i 1827 fra Juven i Sør-Odal. Ole hadde tidligere vært på Kuskeplassen og Marteheimen i Rålia men flyttet fra kona og ved tellingen 1900 var han håndverker, snekker, og hjulmaker på Stømner ytre. Han fikk forpaktningskontrakt her på Holtengen i 1902 og bor her fortsatt alene i 1910. Ved folketellingen i 1920 forsørges Ole av Vinger kommune på Gjermshus gamlehjem – med opplysning om at han ikke lever sammen med sin hustru. Ole døde i 1922 på Hov.

Plassen som nå var fraflyttet ble senere benyttet som kommunalt grustak og er siden tilplantet med skog.

Angitte koordinater er omtrentlige.

Se også

• Holtengen på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
• Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune

Kilder og litteratur

• Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart.
• Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022
• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 175. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Anders Amundsen, Huvnæs i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Lars Eriksen, Holtengen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Søren Isaksen, Huvenæs Holtengen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Berthea Eriksd. Holtengen, Holtengen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Eli Bergersdattr. Holtengen, Holtengen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Ole Gulbrandsen %Olsen%, Holtengen (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet