Informasjonskontroll (foretak)

Om Informasjons-kontroll.

Martin Vånar tester Kongsberg MSI-70U.

Kongsberg MSI-70U installert i en ubåt.

våpenskjold for Kruttprosjektet i Kongsberg Gruppen.

Informasjonskontroll AS (forkortet IK) kan stå som en typisk representant for den voldsomme knoppskytingen på Kjeller etter krigen. Med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) som grunnvoll klarte firmaet å utvikle seg jevnt og målrettet som et stabilt teknologiselskap. Hele 20 av firmaets ansatte har blitt rekruttert fra FFI.

Beskjeden start

Første oppdrag var utvikling av programmet i et ildledningssystem for Forsvarets ubåter. IK utviklet programvare og elektronikk for alle forsvarsetatene, Geco, Kongsberg Våpenfabrikk, Simrad, Norsk Romsenter med flere, og hadde et samarbeidsprosjekt med Masstor i Silicon Valley i California i 1980-årene. Selskapet hadde på det meste nær 70 ansatte.

IK hadde de første to årene kontor på Kjeller, men var deretter lokalisert i Asker i mange år, før det igjen flyttet tilbake til Kjeller nærhet på Skjetten. Firmaet deltok i etableringen av Spacetec i Tromsø (1980), senere Kongsberg Spacetec AS, Miros AS i Asker (1984) og System Sikkerhet i Arendal (1986), senere fusjonert med Secode AB i Stockholm. Norsk Forsvarsteknologi (NFT), senere Kongsberg Gruppen, ble majoritetseier og innlemmet IK i forretningsområdet Forsvar i 1990. NFTs kryptovirksomhet ble lagt inn i IK i 1995. Deler av IKs virksomhet ble i 1998 overført til Kongsberg Gruppens arbeid med det taktiske kommunikasjonssystemet TADCOM på Billingstad. Gjenværende aktiviteter ble videreført i Vanar IK Technology, som skiftet navn tilbake til Informasjonskontroll i 2002 og flyttet til Skjetten i 2004.

Kjellermiljøets rolle som ingeniørutvikler

Kjeller kunne en periode motta så mye som 1000 soldater til førstegangstjeneste årlig. Mange av disse har kvalifisert bakgrunn innen elektronikk og datakunnskap, og har i FFI blitt mottatt med åpne armer. For soldatene selv har det betydd verdifull praksis, og mange har fortsatt innen FFI eller firmaer som har utgått fra FFI-miljøet. Firmaet Informasjonskontroll AS kan stå som et eksempel på denne "ingeniørproduksjonen".

Utviklingen på FFI akselererte på 1960-tallet. Snart meldte det seg nye behov for hjernekraft, og kimen til Informasjonskontroll tok form. Stiftelsesdatoen ble 1. september 1969, med fire mann i full jobb fra første dag: Ottar Ramfjord ble i firmaet i 12 år, Rolf Andreassen i 28 år, og de to siste ble der til fylte 67 år. For Martin Vånar ble det 33 år og Per Oddvar Hagen 38 år i alt. Martin Vånar var firmaets første administrerende direktør. Etter to år på Kjeller flyttet selskapet i 1971 til Askerveien 3 i Asker, og videre derfra til eget bygg i Solbråveien 32 i Asker i 1979. Forretningsideen var å utnytte datateknologi til styring av industrielle prosesser.

• 

  Fra oppskytingen på Cape Canaveral 15.10.1997. NASA.

• 

  ESA rakett rakett under oppskytingen.

• 

  Cassini-Huygens i bane rundt Saturn.

• 

  Satellitten Cassini før oppskytingen mot Saturn. Varmeskjoldet og Huygens ses til venstre på satellitten.

• 

  Landingsfartøyet Huygens bane ned mot Titans overflate.

• 

  Titans overflate fotografert fra landingsfartøyet Huygens.

• 

  Termonor kjølerør var et bidrag innen medisinsk forskning.

• 

  Martin Vånar var i mange år leder av Informasjonskontroll.

• 

  Per Bøe Bækkevold satt i ledelsen av Informasjonskontroll i en årrekke.

«Internet of Things (IoT)»

Allerede i startfasen var firmaet med på å utvikle Norges første serieproduserte datamaskin, og de var blant pionerene til å bruke disse maskinene i tekniske anvendelser. IK var blant de første som ansatte profesjonelle programvareutviklere for å utvikle tekniske systemer. Med stort pågangsmot og mye fantasi var firmaet tidlig med i kappløpet mot det som kalles IoT eller Internet of Things. IoT er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å kople seg til hverandre og utveksle data.

Siffergruppen i FFI

Det var på Siffergruppen i FFI at det i 1960-årene ble lagt et grunnlag for utviklingen av datamaskiner i Norge. Faget ble den gang kalt sifferteknikk, men ble senere omtalt som datateknikk eller det vi kjenner som IT.

Siffergruppen var en meget sentral enhet ved FFI. Miljøet var åpent og inkluderende, med hyppige kollokvier hvor både prosjekter og datateknikkens nyvinninger ble diskutert. Her er noen av navnene som inngikk i gruppen over kortere eller lengre tid:

• Lars Monrad-Krohn, som senere startet Norsk Data og andre virksomheter.
• Per Bjørge som laget verdens første PDF-lignende system, og som også ble med i Norsk Data.
• Rolf Skår, som senere startet Norsk Data og andre virksomheter.
• Per Bugge-Asperheim, bidro til at SAM skulle bruke silisium transistorer.
• Olav Landsverk som senere ble professor ved NTH
• Martin Vånar som etablerte IK i 1969, og var med til 2002.

Resultatene kom ikke av seg selv – hindringene kom ofte fra uventet hold. Så sent som i 1961 holdt Yngvar Lundh fra FFI et foredrag med tittelen «Sifferteknikk, teknikken med de store muligheter». En såkalt ekspert hevdet at beregninger har vist at én eneste datamaskin var tilstrekkelig til å dekke Europas behov for matematikkmaskiner! – og at besluttende internasjonale organer med det første vil bestemme at Europas sentrale matematikkmaskin vil bli plassert i Roma. Lundh ble vennligst bedt om å bruke skattebetalernes penger til noe mer nyttig!

Det ble derfor en tornefull vei videre – både for FFI, Norsk Data og Informasjonskontroll.

Internettets start på Kjeller

Informasjonskontroll var med da internettets forløper ARPANET ble utprøvd. Dette skjedde i forbindelse med at seismikkselskapet NORSAR ble opprettet på Kjeller i 1970. Informasjonskontroll ved Per Bøe Bækkevold fikk da i oppdrag å lage en dataforbindelse mellom FFI og NORSAR. Dette ble dermed en av de første internett-tilknytninger i Norge. På FFI var det Yngvar Lundh og Pål Spilling som sto sentralt i dette arbeidet.

Eksempler på sentrale prosjektområder

Firmaet kan skilte med en lang rekke oppdrag. Noen av oppdragene har vært hemmeligstemplet, ofte så hemmelige at ingen opplysninger om reisemål måtte fremkomme, ikke en gang til familien! Her er eksempler på noen av dem:

• Værradar
• Forsvarets datanettverk
• Prosjektoppdrag for ESA European Space Agency – Den europeiske romfartsorganisasjonen. Som et eksempel tar vi med prosjektet Cassini/Huygens probe – et oppdrag med tråder langt ut i verdensrommet, til Saturn og dens måne Titan.

Cassini – Huygens probe

Firmaet har jevnlig hatt prosjektoppdrag for ESA. Et av de mest spektakulære prosjektene var Cassini/Huygens probe. IKs bidrag var ikke veldig stort, men til gjengjeld var det særdeles viktig. Prosjektet ga mulighet til å lære noe om romvirksomhet, planeter og forskning. Oppdraget ga også firmaet en reell vitenskapelig utfordring.

I et samarbeid mellom ESA, NASA og den italienske romfartsorganisasjonen ASI ble det på slutten av1980-årene planlagt å sende opp en satellitt som skulle fly til Saturn og gå i bane rundt denne. Romsonden besto av to deler moderfartøyet Cassini og landingsfartøyet Huygens probe. Cassini-Huygens er oppkalt etter italieneren Giovanni Domeico Cassini fra Genova, som på slutten av 1600-tallet oppdaget fire av Saturns måner, og den nederlandske astronomen Christian Huygens, som oppdaget Saturns første måne i 1655.

Formålet med romferden var å studere Saturn og dens mange måner. Spesielt var det interesse for månen Titan som er omgitt av en atmosfære med skyer og tåker. Cassini var en satellitt som skulle fly utover i rommet og etter hvert gå inn i bane rundt Saturn. Her skulle moderfartøyet slippe ut landingsfartøyet Huygens probe på Saturns måne Titan.

Cassini forlot jorden 15. oktober 1997 og gikk i bane rundt Saturn 1. juni 2004. Huygens probe landet 14. januar 2005. Underveis passerte romskipet i nærheten av både Venus og Saturn, og fikk da gjort en rekke målinger og observasjoner i tillegg til en rekke unike bilder. Huygens probe fungerte som den skulle umiddelbart etter landing, og har senere levert fantastiske resultater.

IKs oppdrag besto i å beregne den meget kompliserte nedstigningen mot Titan, der det ble benyttet fallskjerm og måtte tas hensyn til ulike dopplereffekter. Proben er ca. 130 cm i diameter, og inneholder kraftforsyning, elektronikk, fotoutstyr, sensorer og senderutstyr. Dette var første gang et utstyr fra jorden landet på en annen måne enn vår egen ute i verdensrommet.

Huygens nedstigning tok omtrent to timer, og etter landingen fortsatte den å sende i 90 minutter, og med dette var IKs oppdrag over. Moderfartøyet Cassini var fortsatt operativ i bane rundt Saturn fram til 15. september 2017. Siden Saturns måner kan være fremtidige landingsplasser for mennesker, var det viktig å unngå biologisk forurensing av noen av disse. Det ble derfor besluttet at Cassini skulle ta en siste runde hvor den fikk tatt en fantastisk bildeserie av Saturn, før den styrtet inn i Saturns atmosfære og ble ødelagt.

Kilder

• «Før Informasjonskontroll var det nesten ingenting». Bok på eget forlag.
• Muntlig kilde: Per Bøe Bækkevold

Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.