Ivar Wettestad (1903–1976)

Skolebilde fra Skansen skole i Efteløt. Ivar Wettestad lengst til høyre i tredje rekke.

Foto: Ukjent

Ivar Wettestad født 1. august 1903 i Ytre Sandsvær, død 6. mai 1976 i Sigdal) var polititjenestemann og lensmann. Under andre verdenskrig arbeida han i Statspolitiet, men var i virkeligheten etteretningsagent for motstandsgruppa XU. Som flere andre som hadde oppgaver for hjemmefronten på innsida av okkupasjonsmaktas undertrykkelsesapparat, tidde han etter krigen stille om det viktige motstandsarbeidet han hadde gjort, og han døde før taushetsplikten om XUs virke ble oppheva. Først i senere tid har det blitt klart for familien hvor viktig hans innsats var.

Slekt og familie

Han var sønn av snekker og gårdbruker Thorvald Wettestad (1871–1931) og Regine Wettestad (1876–1958) - begge skifta senere slektsnavn til Skretta, som var Thorvalds opprinnelige navn før han gifta seg inn på Vettestad. Ivar var den tredje i en søskenflokk på ni.

I 1946 ble han gift med Liv Fjellstad (1915–2001) fra Sauherad. Paret fikk to sønner.

Liv og virke

Han vokste opp på bruket Nordre Vettestad i Sandsvær, som i dag er en del av Kongsberg kommune. Et gammelt skolebilde viser at han var elev på Skansen skole i Efteløt. I 1920 var han gårdsarbeider hos foreldrene. På et tidspunkt etter dette begynte han på sin politikarriere.

Første gang vi finner ham nevnt som lensmannsfullmektig er i 1931, da han arbeida i Ytre Sandsvær. Der var han i noen år, men han ville også videre i karrieren og dukker opp flere ganger i oversikter over søkere til lensmannsstillinger. I 1934 eller 1935 flytta han til Norderhov og ble lensmannsfullmektig der. I 1936 ble han så lensmannsbetjent i Ådal. Året etter nevnes han som konstituert lensmann i Sauherad. Der var han fortsatt, som lensmannsfullmektig, da krigen kom til landet våren 1940. Høsten 1940 ble han innstilt på andre plass til stillingen som lensmann i Kvikne.

En attest utstedt av distriktssjefen i Milorgdistrikt 17 (Telemark) senhøsten 1945 (se bilde under), viser at han allerede sommeren 1940 ble tilknytta Milorg, og begynte sitt virke innen etterretning. Organisasjonen XU hadde blitt oppretta 1940 som en etterretningstjeneste for Milorg, adskilt fra resten av organisasjonen for å gjøre opprulling vanskeligere, men med direkte til linjer inn til Milorgs ledelse. Attesten bekrefter at han ga viktige opplysninger om forestående arrestasjoner og razziaer. En annen attest, fra Forsvarets Overkommando (se bilde under) bekrefter at han fra høsten 1942 var underlagt FO og virka i etterretningstjenesten fram til den tyske kapitulasjonen. Også her bekreftes det at han ga viktige opplysninger, og det nevnes spesielt at han holdt FO a jour med Grensepolitiets stasjoneringer og bevegelser - noe som var helt avgjørende for svensketrafikken. Nøyaktig når han begynte i Statspolitiet er uklart, men allerede mens han var lensmannsfullmektig i Sauherad begynte han altså å sende informasjon til hjemmefronten. Overgangen til Statspolitiet må ha vært et strategisk valg - der ville han kunne få oversikt over langt mer av politiets innsats mot hjemmestyrkene. Wettestad mottok 17. mai 1946 et diplom for sin innsats i XU, og han ble invitert til fester for Milorg-veteraner (se bilder under). Diplomet hang på veggen hjemme, men Wettestad snakka aldri om hva det egentlig betydde og hva han hadde risikert.

Alle som hadde vært tilknytta XU ble underlagt taushetsplikt - de satt på mye informasjon om Forsvaret, og under den kalde krigen var det viktig at man holdt kortene tett til brystet. Først i 1988 - 12 år etter Wettestads bortgang, ble denne taushetsplikten opphevet. Dette førte til at han måtte gå med mistanker hengende over seg. Faktisk er han i boka Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941–1945 oppført som tjenestemann der vinteren 1942, med uklarheter omkring medlemskap i Nasjonal Samling - og uklarhet om hvorvidt han fikk en dom under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Det gjorde han åpenbart ikke; det var nettopp for å unngå det at attestene fra Milorg og Forsvarets Overkommando ble utstedt. Hans familie kjenner ikke til at han skal ha vært medlem i NS; det var i utgangspunktet obligatorisk når man arbeida i Statspolitiet, men det finnes noen tilfeller av personer som klarte å sno seg unna det kravet – og det kan virke som om Wettestad var en av dem. Uansett, om han hadde vært medlem ville det bare ha vært en del av hans dekkhistorie. Wettestad dukker også opp i den beryktede Liste nr. 1, en oversikt over personer mistenkt for landssvik. Dette var naturlig, ettersom han var ansatt i Stapo – men det understreker også hvor problematisk en utgivelse med minimale redigeringer av denne lista i 2014 er.

• 

  Attest fra Milorgdistrikt 17.

• 

  Attest for Forsvarets Overkommando.

• 

  invitasjon til veterantreff for Milorgfolk som var med fra 1940 i Skien.

• 

  Ivar Wettestads diplom fra Forsvarets Overkommando for innsatsen i XU.

Det må ha hjulpet på tilliten fra andre at han raskt kom tilbake i politi- og lensmannsvesenet. Fra høsten 1945 var han vanlig politibetjent i Oslo. I 1948 ble han så lensmannsbetjent på Hurum, etter å ha vært vikar i stillingen en tid. Der ble han værende en del år. Først i 1956 nådde han - etter utallige søknader både før og etter krigen - målet om å bli lensmann. Det skulle bli Sigdal som ble han hjem resten av livet. Familien bosatte seg på Prestfoss, som er administrasjonssenteret i Sigdal kommune. Huset Prostbakken ble påbygd slik at det også ble nytt lensmannskontor der - senere tok skogbrukslederen i kommunen over kontorlokalene. Han og kona eide boligen fra 1962, og hun ble boende der til sin død i 2001.

Han var lensmann i Sigdal fram til han måtte gå av for aldersgrensa på 70 år i 1973. I en artikkel i Drammens Tidende og Buskeruds Blad i anledning hans fratreden, blir hans karriere beskrevet - med en ganske vag beskrivelse av perioden mellom 1937 og 1948. Wettestad sto trofast ved taushetsplikten som var pålagt ham. Den 6. mai 1976 sovna han stille inn, uten å ha delt historia om sin viktige krigsinnsats med andre.

Litteratur og kilder

• Ivar Wettestad i Historisk befolkningsregister.
• Liste nr. 1 : over mistenkte for grovere arter av landssvik. Utg. Vega forl.. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sigdal og Eggedal. B. 7 : Gard og slekt : gnr. 34-80. Utg. Sigdal kommune. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Såtvedt, Olav. Sandsværs historie: IV : Gårds- og slektshistorie. Utg. Sandsvær bygdebokkomite. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn. [1] : Statspolitiet : 1941-1945. Utg. Kagge. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.