Jansløkka skole
Jansløkka skole, Semsveien 205 i Asker er en barneskole (1–7) med SFO. Skole har 450 elever og til sammen 90 ansatte. Skolen ligger ved oppkjørselen til Skaugum og er den eldste fastskolen i Asker – fra 1844.
Historie
Plasseringen av skolen var omstridt. Asker fikk i 1839 ny sogneprest, Alexander Lange, som ikke likte at skolen skulle ligge i nærheten av prestegården. Prestegårdsjorden ville bli redusert, og skolen ville bli liggende for nær den trafikkerte Kongeveien. Han mente Biterud på den andre siden av Askerelva var et passende sted. Resultatet ble likevel at skolen ble bygd på Jansløkka – et jorde trolig oppkalt etter en eller annen Jon eller Jan. Midt i skoleområdet finner vi registrerte gravrøyser som viser til førkristen bosetting.
Skolen ble åpnet mandag 2. september 1844. Skolen var da todelt med 37 elever i småskolen og like mange i storskolen. Skolebygningen i sveitserstil skulle også romme formannskap og herredsstyre, post, klokker og bank. På skoleeiendommen kom det også låve, fjøs, stall, stabbur og bryggerhus. Disse ble ikke revet før i 1950- og 1960-årene. Den første fastskolelærer var Martin Wettre (1817–97). Han var lærer, kirkesanger, poståpner og bankkasserer. Han holdt ku og sau og hadde en populær morell- og eplehage. Asker postkontor etablerte seg i 2, etasje, i «salen», med Martin Wettre som sjef. Posten holdt til på Jansløkka i 27 år. Formannskapet og herredsstyret hadde hatt lokaler på Østre Asker gård fra 1837, men fikk nå rom på Jansløkka. I 1859 ble Asker Sparebank stiftet, og også den flyttet inn på Jansløkka med Martin Wettre som bankkasserer. I 44 år holdt den til på Jansløkka. Martin Wettre var aktiv lærer på Jansløkka til 1894.
På grunn av tyskernes byggeprosjekter på Skaugum ble skolen 1. september 1943 rekvirert til innlosjering av 72 tvangsarbeidere fra Jugoslavia under ledelse av Organisation Todt under andre verdenskrig. I tillegg bodde også inntil 58 frivillige arbeidere på skolen, samt ni russiske krigsfanger under strengere bevoktning inne på Skaugums område. Skolens elever ble sendt til bakeriet Varden i Asker sentrum for å ha undervisning der. Klasserommene ble ominnredet til sovesaler med køyesenger tett langs veggen, to i høyden og 20 mann på hvert rom.
Bygninger og fag
Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var Ivar Næss. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt Victor Schaulund. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot Kirkeveien, var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum.
I 2005 oppstod det en interessant historisk og økonomisk strid om hvem som egentlig eier den grunn som skolen ligger på. Opplysningsvesenets fond, som eier mye av de geistlige eiendommene i Norge, gjorde krav på kjøpesum (anslått til 30 mill. kr) eller festeavgift for den 23 mål store skoletomten. Kommunen erkjenner at Jansløkka ble skilt ut fra Prestegården og ikke fra Skaugum. Asker kommune kjøpte kirken «med Gods og Tiende» fra enkegrevinde Wedel Jarlsberg i 1849, men Jansløkka var ikke med i denne handelen.
I over 60 år fra 1931 hadde skolen én fane, trolig malt av Otto Valstad. Den ble frynsete og lite pen, og Anne Marie Gropen broderte en ny, lik den gamle. Asker Skolekorps har medlemmer fra Jansløkka, Hofstad, Solberg og Drengsrud.
Se også Jansløkka Skolemuseum.
Førstelærere/skolestyrere/rektorer
- Martin Wettre 1844–1894
- Jørgen Næss 1894–1915
- Thorvald Lund 1916–21
- Jørgen Vatne 1922–52
- John Johnsen 1954–79
- Tore Arstad 1979–94
- Arnt-Jørgen Nilsen 1994–2006
- Else Beitnes Johansen 2006-2016
- Marit Strand 2016-
Galleri
Jentene i 3. og 4. klasse på Jansløkka skole ca. 1888 Klikk på bildet for å se navn.
Gutteklasse på Jansløkka ca 1888. Klikk på bildet for å se navn.
Skoleklasse på Jansløkka ca 1895. Klikk på bildet for å se navn.
Elever ved Jansløkka 1915. Klikk på bildet for å se navn.
Småklassene ved Jansløkka i 1919.Klikk på bildet for å se navn.
6.kl Jansløkka 1933. Klikk på bildet for å se navn.
Motiv fra Jansløkka skole høsten 2020.Foto: Stig Rune Pedersen
Videre lesing
- Aarhus, Hans: Jansløkka skole, 150 år 1844–1994. Digital versjon på Nettbiblioteket
Kilder og litteratur
Koordinater: 59.8487747° N 10.4420805° Ø
|
Jansløkka skole er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |