Kjeldearkiv:Huseby gård (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

Hovedbygningen på Huseby gård. Foto: Svein Stidahl.

Huseby betyr en velygd gård med mange prektige hus, og navnet passer godt på gården Huseby på Skedsmokorset. Den var prestegård fram til 1885 da presten flyttet til den tidligere sorenskrivergården Skedsmovollen som ligger like ved Skedsmo kirke. Det er funnet mange gravhauger på gården. Vi kan derfor gå ut fra at Huseby har vært en betydelig gård, for i en gammel beskrivelse fra 1594 heter det: «Så reiste vi synder fra prestegården til et pilskudd fra kirken, som vi hadde på venstre hånd, så i vester eller sydvester 4 eller 5 pilskudd om en gård Braanaas liggende på venstre hånd et steinkast fra veien.» Stedet som lå et pilskudd fra kirken, må ha vært Vestvollen, og det virker som denne gården har ligget like sør for prestegården.

Med hjelp av de opplysningene som sitatet gir, skulle det ikke være umulig å regne ut hvor langt et pilskudd og et steinkast var! Flyttingen av husene har skjedd på 1600-tallet, og slik gården ligger i dag, er den en fin representant for gammel romerikskultur.

Gårdens størrelse

Da gården var på det største, omfattet den 1000 mål plogland. Dette arealet hadde gården til slutten av forrige århundre. Gårdene grenset til Brånås, Skolseg, Tærud, Myrer, Berger, Skedsmovollen og Vestvollen. Navn som Presthagan og Prestmåsan stammer fra den tida.

I siste halvdel av 1600-tallet ble det opprettet 7 husmannsplasser under gården: Midtskog, Sandbakken, Skinnfellen, siden Høgslund, Farseggen, Stenen, Vestvollen og Ringbo, siden Marenlund.

Prestegården måtte være stor, for "han far" måtte ta imot mange gjester. Før 1774 omfattet sognet til presten på Huseby både Lørenskog, Nittedal og Hakadal, foruten nåværende Skedsmo. Det kunne bli folksomt på gården, og det trengtes mange tjenestefolk. «Her kan sås 40-50 tønner bygg, blandkorn og havre,» heter det i presten Anders Morchs beskrivelse fra 1700-tallet, og videre: «Gården har 8 hester, 40 kuer samt ungfe og småfe.»

Særlig folksomt ble det når bispen kom på besøk, for han hadde rett til å ri med væpnet følge. Ett av rommene innenfor storstua kalles fremdeles bispekammerset. Følget til biskopen besto av 12 mann, og det var ikke småtteri presten måtte varte opp med av mat og drikkevarer. Prestegården virket ofte som et gjestgiveri, og det var alltid dit folk gikk når de kom reisende til ei bygd.

Bygningene på Huseby

Husenes beliggenhet

Hovedbygningen på Huseby brant ned første gang i 1760, og andre gangen i 1830. Noen dager etter at den hadde brent i 1830, sto det følgende notis i Morgenbladet: «Efter sigende er Skedsmo prestegård ved en ulykkelig ildsvåde lagt i aske.» Det var ikke så rare forbindelsen mellom Oslo og Skedsmo den gangen!

Husene er altså ikke så veldig gamle, men vi kan likevel få et inntrykk av hvordan et gårdsanlegg så ut i eldre tider. Den lave og lange hovedbygningen er typisk for den gamle byggestilen på Romerike. Vi kan finne lignende bygninger på Vestre Holt, Østre Nitteberg og Nordre Brånås.

På nordsida av hovedbygningen ligger hagen med høye trær som gir godt ly for nordatrekken. Trærne er mange hundre år gamle, og denne parklignende hagen er med på å gi gården et fornemt preg. Den markerer den stilen som var typisk for 1800-tallets embetsmannsgårder. Her ligger det også et gammelt lysthus som sikkert har vært et koselig sted på varme sommerkvelder.

Rett ovenfor hovedbygningen ligger stabburet, og på sørsida ligger veslebygningen, eller drengestua. Mellom disse tre husene og hagen er det ei grasslette som kalles Inntunet. Den eldre bebyggelsen utenfor Inntunet besto av låver og en rekke staller, og disse dannet grensen for Uttunet. (Se illustrasjonen.)

I 1860 var det i alt 16 hus på gården, og alle var av tømmer. De to låvene som nå er revet, var forbundet med et tak som kalles for trev, og veien mot Vestvollen gikk gjennom dette trevet som fungerte som port.

Hvert år er det aktivitetsuke på Huseby der skoleelever får presentert ulike håndverksteknikker. Foto Svein Stidahl.

Stabburet

Det eldste huset på gården i dag er stabburet som er over 250 år gammelt. I en stokk under golvet er det hugget inn årstallet 1701, og det er et merkelig minnesmerke, antagelig etter han som bygde stabburet. Det er ikke lite med mat som er blitt båret ut og inn av dette huset gjennom tidene.

Drengstua (Veslebygningen)

Etter brannen i 1830 ble drengestua flyttet fra Bjørklund i Brånåsdalen og oppført på Huseby. Den var da i én etasje, men ble siden påbygget, og i 1837 ble den panelt. I dag er det bygdemuseum i drengestua, og det er samlet en rekke gamle ting fra bygda. Særlig skal vi merke oss klokka fra 1665 som opprinnelig hang i kirken.

Bondesmia

I den senere tid er det flyttet to bygninger til Huseby, slik at bygdemuseet ikke bare omfatter ting, men også hus. Den ene bygningen er den gamle smia som lå like inntil Trondheimsveien i krysset ved Solbergveien. Der holdt smeden Håkonsen til, og smia var et møtested for bøndene som kom for sko hester og reparere redskapen. Her snakket de sammen og hørte nytt fra den store verden av bøndene som kom med lass fra Oslo.

Nebben

Det siste huset som er flyttet til Huseby, er plassen Nebben fra Strømmen. Huset sto i Fjellhammarveien, ikke langt fra Strømmen stasjon, med jorder ut mot elva. Plassen er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen, som besto av små bruk som tidligere hadde vært husmannsplasser under Bråte, Ryen, Stalsberg og Vestby. Huset består av kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue.

I disse husene bodde de som arbeidet på sagene i Sagdalselva, og om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Det kunne faktisk bo opptil 50-60 mennesker i disse små boligene, helt opptil midten av 1800-tallet. Plankekjøringa foregikk på vinterstid og varte 2-3 måneder, men det bodde ikke like mange i stuene hele tida. Det er likevel vanskelig å forestille seg hvordan de klarte å holde ut. Vi kan tenke oss hvordan det ville være med to skoleklasser boende i Nebben ei ukes tid!

Se også Huseby.


0231 Skedsmo komm.png Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til nilvaag(krøllalfa)skedsmo.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.