Kjeldearkiv:Med aner fra Sjursøya og en hel menneskealder på Bekkelaget

Med aner fra Sjursøya og en hel menneskealder på Bekkelaget

Nordstrands Blad hadde i januar 1963 et intervju med søstrene Norli som bodde ved Kongshavn med utsikt til Sjursøya:

Mosseveien er ikke til å spøke med. Det vet nok de som til daglig ferdes der, og bor man tett ved veien og skal over til en bussholdeplass, eller som i dag, nedover bakken fra Sjømannskolen, er man lykkelig over å slippe fra det med livet i behold. Dette er noe alle vet, men særlig Hjørdis og Dagny Norli, med adresse til Mosseveien. De har bodd her i over en menneskealder – henholdsvis 69 og 74 år. Det store huset de bor i og eier, ble bygget i 1870 årene. Det skal være solid tømmer i det – nærmest malmfuru, forteller Hjørdis Norli, som loser oss fra annen etasje gjennom stuen og inn i den lyse og varme dagligstuen. Hun koker elskverdig en kopp kaffe til oss. -Ja, det er tømmer i huset, for håndverkere spør gjerne hva det er laget av. Det er så solid at det nesten ikke går å få slått i en spiker – å ja, dette er nok en overdrivelse, sier frøken Hjørdis smilende –det går nok an, men det var den gang vi skulle ha en ny ventil i kjøkkenskapet – det skulle skjæres ut en firkant og det var ikke lett. Murene i kjelleren er tykke gråstensmurer. Alt er kolossalt solid. Søsteren, Dagny Norli, som er pensjonist, er nå en tur i byen og gjør innkjøp, og vi tipper at hun gjerne legger en kabal eller to når hun er hjemme, da kortbunken med flere kulørte jokere ennå ligger på hennes plass ved bordet. -Vi var fire søstre. En som heter Solveig er gift og bosatt i Sverige, så vi er tante til en gutt på 38 år som ofte er på besøk. Den fjerde søster, Inger, som var ansatt i Norges Brannkasse, døde i 1954. Ellers har vi vært på kontor begge to. Jeg har vært mer hjemme, spesielt da mor ble syk og jeg måtte passe henne.

Forfedre fra Sjursøya

Både mor og far ble over 80, men bestemor på Sjursøya ble også meget over 80 og hadde aldri vært syk. De eide et lite hus på Sjursøya, og der vokste far opp med fem brødre. Den aller yngste var forlagsbokhandler Olaf Norli, og en annen var boktrykker Nicolai Olsen. Ellers var det sogneprest Kristian Norli i Seljord. Den eldste – Otto Olsen – var kjøpmann og hadde forretning i det gamle Kristiania. Rådhusgaten – eller Prinsens gate – jeg husker ikke riktig, men nesten alle disse onkler ble over 80, og onkel Olaf døde 97 ½ år i 1959. En bror, Cornelius, var tolloppsynsmann. Far var nummer tre. Han var født i 1848 og var skipsfører i seilskutetiden. Far var gift to ganger, men før han giftet seg, har jeg hørt fortalt at han forliste med sitt første skip. Båtene lå opplagt hele vinteren på Bjørviken, hvor det var tilfrosset, sier frk. Hjørdis og peker nord-vest-over mot vinduet. Isen lå hele vinteren så det var fin skøyteis her i Kongshavn. Vi gikk ofte fra Sjursøya og hit på isen, frem og tilbake som barn. Da besøkte vi bestemor som bodde der til 1904. Hele Bundefjorden til Nesodden var tilfrosset, og vi løp også i rad og rekke, seijer-is. Da bølget isen – den blir jo myk i saltvann og vi løp gjerne mellom Blekøya, Sjursøya og Hovedøya. Frøken Hjørdis henter inn et bilde i glass og ramme. Det er alle tiders vakre fotografi av bestemors hus på Sjursøya, der det ligger på fjellet mot nordvest, like i sjøkanten, med brygge og stor nordlandssjekte. – Bestefar hadde vært fisker hele sitt liv.

Idyll på Sjursøya

Den gang var Sjursøya en nydelig øy – en villa-øy – folk fra Kristiania hadde sine sommerhus der ute. De ble kjøpt ut alle sammen av Oslo Kommune. Men stedet til bestemor var jo da allerede solgt. Min oldeforeldre bodde der nede. Fra sydvinduet i dagligstuen peker hun ned gjennom grenene på det gamle pæretreet. Trekronen ruver stor og vinterlig med sne og iskrystaller. Like kant i kant med jernbanelinjen ser vi taket på et lavt en-etasjes hus. Det skal være et par alkover oppe i annen. – Men oldemor har jeg aldri sett. Hun døde i 1870 årene. Hjørdis Norli, som nettopp har lest dagens avis, har funnet en artikkel om Gamlebyens historie. – Og det synes jeg er artig å lese – og så er jeg katolikk – og da interesserer det meg voldsomt, alt dette med klostrene og ruinene. Vi gikk på Gamlebyen skole og senere gikk jeg på Borgerskolen, og de andre tre på Kathedralskolen. Der tok Inger artium, og jeg tok artium på Aars og Voss. En av mine skolevenninner var Ragnhild Røhrt på Ekeberg hovedgård, men hun er død for lenge siden. Dagny er ikke katolikk, men nå kommer hun, sier frøken Hjørdis, og lukker inn en riktig søt og vennlig utseende dame, som kommer med dagens innkjøp fra byen. – Ekebergbanen var stappfull innover. Jeg begriper ikke at det er nødvendig å legge ned denne banen. Den har vi hatt glede og nytte av i alle år. Vi kan bruke bussene selvfølgelig, men da kommer vi bare til Østbanen. Får håpe vi får beholde banen. Det ønsker alle her, sier frøken Dagny, og vi blir plutselig minnet om vår egen tid med alle dens problemer. Men for å komme tilbake til huset og dets historie? -Verandaen har vi meget glede av – der er det pent om sommeren med en masse blomster – der trives de kolossalt – og masse sol! Vi må jo ha markiser når solen steker som verst. Vi kan se hele panoramaet fra vinduene – alle øyene – hele Bygdøy, Ullern med kirken og Holmenkollbakken. I dag ser vi jo bare tåken, sier frøken Hjørdis og ler godt, for hun har det beste humør man kan tenke seg. – Det er så vidt vi kan se snippen av Blekøyen og litt av Hovedøen. Vi er ikke begynt å si øya ennå. Men da mor kom fra byen, sa fiskerne her nede – Husøya. – Mor skjønte ingenting – hadde aldri hørt om annet enn Hovedøen som lå der – og den var det selvfølgelig det dreiet seg om. == Lekte i Mosseveien == Sjenerer trafikken på Mosseveien? Ja det kan ikke sammenlignes med i gamle dager. Nå er det nesten ikke råd å komme over veien. Vi lekte i denne gaten som barn. Det kom diltende en bondemann med hest en gang iblant. De reiste inn til byen med varer og reiste hjem ved 2-3 tiden – oftest litt påseilet. De stoppet gjerne ved Berseth restaurant og tok seg et glass øl og slang seg ned på vognen og kjørte hjem.

Kan den planlagte fjordbyen gjenskape noe av den gamle idyllen? Neppe, men en får håpe at utbyggerne vil sette seg inn i områdets historie for her er verdier å bygge på.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.4: Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 30: Med aner fra Sjursøya og en hel menneskealder på Bekkelaget.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 229 den 29.09.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.