Kjeldearkiv:Oberst Johan Wilhelm von Øtken

Oberst Johan Wilhelm von Øtken

Obersten eide Store Ljan gård da han som sjef for ”det 2. Søndenfjeldske dragonregiment” med sine dragoner slo svenske oberst Løwen og hans folk ved Norderhov prestegård i år 1716.

På Ljan er det en veistump som heter von Øtkens vei. Har du tenkt over hva denne Øtken kan være for en kar og hva som kan ha gjort ham fortjent til å få sitt navn foreviget på denne måten? Nedre Ljan eller Store Ljan med underliggende gårder Ljabru, Holm og Aas, tilhørte i eldre tider proviantforvalter Helle Holst. På auksjon etter ham den 19. august 1712 ble den solgt til von Øtken for 2.050 riksdaler. Han eide den til 1719 da han solgte den til oberst og chef for det norske gevorbene Dragonregiment Christian Henrik von Poulsen for 4 000 riksdaler. I tillegg til at von Øtken er en ex-nordstrandsmann eller ex-ljansmann, om noen skulle foretrekke det, kan det være greit å se på de bedrifter vi finner om ham i vår historie.

Karl XII prøvde å erobre Norge

Vi hører om oberst von Øtken under den lange krigen fra 1714 til 1718 da svenskene under ledelse av sin store heltekonge Karl XII marsjerte over grensen på tre steder. Under denne krigen var det nettopp ved Norderhov at det røynet på som verst ved at svenskene truet med en omgående bevegelse. Nordmennene fikk beskjed om svenskenes planer og fikk sendt tropper for å stanse dem og den som ledet disse tropper var nettopp vår ex-nordstrandsmann, oberst Johan Wilhelm von Øtken. Det er andre navn fra denne krigen som vi husker bedre, spesielt Tordenskjold og Anna Colbjørnsdatter, kanskje også Gregers Granavollen som sammen med bøndene stanset svenskene en hel dag i Harestuskogen.

Svenskene erobret Kristiania

Den svenske hæren, som vinteren 1716 drog mot Oslo, kom til skansene på Bakåsen og Gjelleråsen, men fant disse så godt besatt at de ikke kunde komme fram der. Ved en omgående bevegelse gikk de da ned på isen i Bunnefjorden og over isen marsjerte de inn i Kristiania. Det var den 22 mars 1716. Allerede den 19. mars hadde den norske øverstbefalende, general Lützow vært klar over at Kristiania ikke kunde forsvares og trukket sin hær utover langs vestsiden av fjorden. Den 22. mars lå den i hovedkvarter på Gjellebekk skanse, midtveis mellom Asker og Drammen.

Kongens problem

Men om Karl XII hadde inntatt Kristiania, kunde han ikke erobre festningen Akershus. Det viste seg også at borgere og bønder var uhyre vanskelige å rå med. Nordmennene hadde blokkert alle veger vest for linjen Mjøsa-Kristiania, og vinteren var streng og hard med snø, så Karl XII og hans hær var nødt til å holde seg på vegene. Det så ikke lyst ut for heltekongen. I ryggen hadde han dessuten Fredriksten som lå der som en solid blokk og truet en tilbakeveg. Den norske hæren ved Gjellebekk var vanskelig å komme til livs. Terrengforholdene var slik at svenskene ikke kunde få stilt sine tropper opp til et vanlig angrep. Svenskene så stillingen i øynene, og fant å måtte prøve andre utveger.

Svenskene forsøker å falle oss i ryggen

Den svenske oberst Axel Løwen fikk da ordre om med 500 ryttere å dra gjennom Hadeland og Ringerike for å falle den norske stilling ved Gjellebekk i ryggen. Den 26. mars brøt han opp fra byen og tok vegen over Bjøråsen opp gjennom Hakadal hvor han første aften slo leir på gården Kirkeby. Den neste dag skulde han gjennom Harestuskogen og ved det trange skaret ved Bjørgesæter hadde bøndene samlet seg. De hadde stengt skaret med svære bråter, og under ledelse av vertshuseieren Gregers Granavollen oppholdt de svenskene her i 8-9 timer før svenskene fikk gått rundt dem. Løwen mistet her 4 mann og fikk 12 andre såret. Mens bøndene stred for livet oppe i Harestuskogen gikk det ilbud til Gjellebekk fra Hakadal jernverk ”Oberst Løwen var på veg for å falle nordmennene i ryggen med 500 ryttere”. General Lützow skjønte det alvorlige i stillingen. Alt ble gjort beredt til forsvar og mulig retrett. Statsstyrelsen flyttet inn i Bragernes. Men for om mulig å avverge det lumske bakangrep, sendte generalen ut oberst Øtken med 7 kompanier dragoner (400 ryttere) for å møte svenskene og gjøre alt for å stoppe dem.

Norderhov prestegård

Natten etter fektningen ved Bjørgesæter slo Løwen leir på gården Haakenstad i Lunner anneks på Hadeland. Dagen etter gikk ferden videre, svenskene fór ikke særlig pent fram. Kvelden den 28. mars ankom han Norderhov prestegård hvor han tok inn med en del av sine menn, mens en del ble lagt på noen omkringliggende gårder, og resten kamperte under åpen himmel. På prestegården ble de godt mottatt og vel traktert av prestefruen, Anna Kollbjørnsdatter. Svenskene var trette etter det lange ritt. Det var langt fram til Gjellebekk og den norske hær, og de tok livet med ro.

Norske dragoner slår til

Oberst Øtken tok fra Lier over den tilfrosne Hofsfjord med sine 7 dragonkompanier. Etter et sprengritt kom de fram til gården Sten, som ligger en halv mils veg fra Norderhov seint den samme aften som Løwen kom til prestegåren. Så snart von Øtken hørte at svenskene var i nærheten drog han med 3 kompanier, altså mindre enn den halve styrke, mot Norderhov. Fektningen ble kort. Svenskene ble totalt sinnsforvirret i mørket. De fikk ikke engang tid til å sadle hestene sine før nordmennene var over dem. Oberst Løwen og hans nærmeste ble tatt til fange. Resten av svenskene ble jagd fra hverandre og tok skyndsomt samme vegen tilbake til Kristiania så snart de fikk samlet seg. Etter et nytt angrep gjennom Krokskogen likeså mislykket som det første, gav svenskene opp byen. To år etter falt den store svenske krigerkonge for en kule ved Fredriksten festning. Da hadde han igjen vært i Sverige for å reise en ny hær av det krigstrette folk. Med kongens død forsvant den truende fare for Norge.

Æres den som æres bør

Men oberst Øtkens innsats, var den så fremragende? Det er ikke godt å si. Slektstradisjoner og stedlige sagn gir Anna Kolbjørnsdatter det meste av æren. Hun skulde etter sigende ha drukket svenskene trette, fått dem til å sette ut bare en enkelt vaktposter så de ikke skulde merke nordmennene og i det hele tatt beroliget dem så de følte seg helt trygge ”til vores komme”. De militære beretninger nevner ikke noe om dette, hvorfor historiegranskingen tar avstand fra det. Den helteglorie som i mange år har ligget om hodet på mumien i Norderhov kirke i alle barns fantasier, den vil svinne etter hvert. Det er sagn, ikke sannhet, sier historikeren. Og vi må jo innrømme at von Øtkens innsats var atskillig større. Han hadde 100 mann mindre enn Løwen. Men da han etter et hardt ritt angrep, etter først å ha vist virkelig innsikt ved å finne svenskene med en gang, - tenke seg den vegen da hadde tatt, angrep han med bare 3 av sine 7 formasjoner. Vi må også være klar over at det den gang virkelig gjaldt. Det var en vanskelig stilling den norske hær stod i. Utrenet og udisiplinert egnet den seg lite til angrep, den måtte holde seg på defensiven. Hadde oberst Løwen lyktedes i sitt angrep, vilde hæren ha måttet trekke seg tilbake. Svenskene hadde fått nytt mot, og de vilde ikke forlatt Kristiania med det første. Når så sommeren kom, vilde stillingen være totalt forandret. Da kunde svensken komme fram over alt. Imens er det uvisst hvordan den norske hær vilde holde ut. Forpleiningen var langt fra førsteklasses og ved stadige flytninger vilde det vanskelig blitt bedre. Oberst Øtken må sikkert ha vært en av de beste offiserer den norske hær hadde på den tiden, da han ellers ikke vilde blitt betrodd det viktige oppdrag. I Frogn historielags hjemmeside kan vi lese: Soldatene fra vår kommune som i 1709 dro i krig for å gjenerobre Båhuslen, vet vi lite om. Uniformen til Akershusiske regiment var lysegrå eller hvitgrå med grønne oppslag. Dragonene herifra hørte til Følckersambs dragonregiment (senere von Øtken). De hadde blå uniformer med hvitt underfór og oppslag. Regimentet ble kalt ”Det blå dragonregiment”. Fra Ås kjenner vi von Øtkens livkarl, Dragonvaktmester Engelbreth Jacob Smebøl som senere ble skysskaffer og gjestgiver på Skyssjordet i Nordby. I hans gravsang heter det at han hadde ”med et stridbart Mod lukt øyne paa en Mand, Som av Kong Carl var sat høyt i Ære-Stand”. Ja, von Øtkens Livkarl vekslet kuler med en svensk oberst ”saa at Oberst fik igjennem baaret Huuler”. Von Øtkens dragoner var med ved Norderhov, så det er sannsynlig at dragoner fra Frogn også var med der. Arnfinn Nygaards bok ”Om Holmlias historie” Her kan en lese om von Øtkens militære karriere før han kom til Norge og de felttog han hadde til Båhuslen som sjef for sitt dragonregiment. Beskrivelsen av hans innsats ved å slå svenskene ved Norderhov er en litt annen enn den jeg har gjengitt ovenfor.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 24: Oberst Johan Wilhelm von Øtken.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 391 den 15.09.2006. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.