Kjeldearkiv:Politiførstebetjenten på Bekkelagshøgda

Politiførstebetjenten på Bekkelagshøgda

I Raschs vei 2 - rett ovenfor Jacobs - lå huset til politimannen Sigvart H. Gammelsrud. Han var ansatt ved Bekkelaget politistasjon i 22 år.

I februar 1943 hadde Nordstrands Blad en god, lang prat med denne hedersmann av en politi-førstebetjent.

”Welhaven” heter det, det store hvite huset i den prektige terrasseformede hagen på hjørnet av Raschs veg og Ekebergvegen. Det er Sigvart H. Gammelsrud sitt hus. Pensjonert førstebetjent fra Bekkelaget politistasjon, Sigvart H. Gammelsrud, sikkert den største tusenkunstneren på Bekkelagshøgda. Da vi kom til ham forleden for å spørre ham litt ut om gammelt og nytt på kjente tomter, var han ikke helt sikker på om det var noe for avisen dette her. Men da vi ikke var helt enige fant vi ut at vi skulde prøve. Og Gammelsrud’n slengte lærforklæ, han var skomaker for øyeblikket, holdt på å sy et par delikate høyskaftede lærstøvler til yngste datteren. ”Hun frøs så lett på bena” sa Gammelsrud.

Ridende politi

Sigvart H, Gammelsrud var blant Kristianiarytterne som de ble kalt, byens ridende politi. En skulde være en staut kar for å komme inn i det politiet. I to år var Gammelsrud rytter, fra 1898 til han den første juni i år 1900 kom til Grorud. Etter tjenestetiden på Grorud var han tre år på Hasle politistasjon, han husker godt da han kom dit, den 15. januar. Tre år etter kom han til Bekkelaget politistasjon hvor han var ansatt til han tråtte av i 1928, 58 år gammel, men med en sammenlagt alder og tjenestetid på 85 år, hvilket gir rett til å tre tilbake. 11 øyer og stort distrikt. I 1906 var det bare to mann i Bekkelaget politidistrikt, Gammelsrud og Syversen, Martin Syversen som fremdeles bor på Bekkelagshøgda et stykke oppe i Raschs veg. Det var et ganske stort distrikt å klare for to mann, men så var det til gjengjeld ikke så svært meget bebyggelse. Distriktet gikk fra bygrensen langs Enebakkvegen til Skullerud, over Lambertsæter langs Lambertsætervegen til Kastellet og ned til Kastellbekken og langs den til den renner ut ved Lisboa, syd for Ulvøybrua. Men detter var landfast, så det gikk enda an, foruten dette store distriktet hadde Bekkelagets to mann 11 øyer ute i fjorden, hvorav det bodde folk på de fleste. Det var Hovedøya, Lindøya, Nakholmen, Heggholmen, Gressholmen, Sjursøya, Blekøya, Rambergøya, Malmøya, Ormøya, og Tistelholmen eller Padda som den heter mest no.

5 hus på Jomfrubråten

På landjorda måtte en stort sett gå på bena. Aker politi hadde ikke bevilling til hester i 1906 og årene fremover, det ble å gå på bena, eller også å bruke sykkel. Ved spesielle anledninger pleide forresten Gammelsrud og hans drabant å leie seg hester. Det står respekt av en politimann til hest. Og spesielle anledninger, det var særlig Sankt Hans det. Da var hele Jomfrubråtskogen tykk av folk fra byen. Det var ikke store bebyggelsen på Jomfrubråten den gang. Foruten Jomfrubråten gård og kafeen som lå tett innpå hverandre, var det litt bortenfor en restaurant som het Kilden. Lenger borte lå et hus, Utsigten som eides og beboddes av to gamle frøkener, Hansen og Olsen, dernest kom huset Elverhøy og så var en nede på Svenskesletta. Tar en no med arbeiderboligen som lå rett over vegen for Kilden, har en regnet opp all den bebyggelse som var på Jomfrubråten på den tiden. Når en så vet at det var en pen og yndet gangveg for Østkantbefolkningen å gå opp over langs åsen her og nyte en øl eller to eller flere på en av de nevnte restauranter kan en godt forstå at det ble folksomt inne i skogene her en Sankt Hanskveld. Bokølet var sterkt den gang.

1469 hus på vel 20 år

Simensbråten eksisterte jo ikke som villagrend. Det lå bare hovedbølet der da Gammelsrud begynte i tjenesten. Maskinist Olsen bygde det første huset der oppe, mins Gammelsrud. Ekeberg Hageby er blitt til mye seinere, her lå bare stamgodset alene og ruvet. Men det varte jo ikke lenge før folk begynte å bygge. Da Gammelsrud trådte av, syntes han det skulde være interessant å få tall på de husene som var blitt til siden han kom til bygda. Fjorten hundrede og ni og seksti ble tallet, 1469 nye hus har Gammelsrud sett vokse opp fra 1906 til 1928.

Da pol’ti ble overkjørt

Men om det var lite befolket herute var det likevel nok å stå i for en politistyrke på to mann. Om det ble Nordstrand politistasjon og kollega Wiberg som måtte ta seg av de fleste rebelske bøndene på nedre vegen når de kom hjem fra Torget og var innom skjenkestuen til Bersethen i Gamlebyen, så falt det en del på Bekkelaget også. Det var rett som det var at de måtte stoppe bønder som halvfulle og ville kjørte grassat utover vegen. Det hendte den slags bønder kom på Kongsvegen og Ekebergvegen også, En gang han skulde stoppe en slik råkjører, han Gammelsrud, gikk det nære på ganske galt med ham. Han tok sykkelen og reiste etter bonden fra politistasjonen på Fjeldvangen, der den er enda, og nådde hest og bonde igjen borte ved smed Kjeldsen. Der kjørte han opp på siden av vogn og hest, grep tak i tømmene og skulde til å stige om bord i høyvogna. Men mannen som kjørte likte ikke den slags ekvilibristiske øvelser, og han plantet sin jernbeslåtte hel midt i ansiktet til den dristige politimann, med den følge at Gammelsrud mistet taket og falt, holdt seg en tid i rekkverket på vognen, men måtte slippe og ble overkjørt. En del skrubbsår fikk han, men ellers slapp han fra historien uten noen særlig alvorlig medfart.

Kalde og mørke sjøturer

Å ta en lang rotur ut til en eller annen av holmene midtvinters i stiv kuling, for eksempel, kanskje midt på natten til og med. Det var ikke barnemat, og det måtte sterke karer til, for det kan som bekjent blåse i Bundefjorden også. Skulde en så hente en sinnssyk, hva ofte var tilfelle, måtte en av karene ro og en annen holde den syke, som av og til slo seg helt rebelsk. Det var politiets sak i de dager å hente sinnssyke, og gjerne syke også hvis det ikke var mulig på andre måter. Politiet måtte tre til hvor det trengtes en hånd eller to.

På glattisen med brannkjerra

Det er jo en kjent sak at politiet måtte ta seg av brannsprøyta. På Bekkelaget politistasjon var det brannsprøyte. Den skulde bare ha hundre kilo last med slanger og stendere og annet utstyr, men det ble oftest atskillig mer. No hadde de en hest som skulde være brannhest og møte opp når signalet gikk. Det var hesten til kjøpmann Mikkelsen, men det hendte ofte at den var i byen eller et annet sted langt vekk og en kunde ikke vente på den. Det ble til at en måtte dra kjerra, en bak og en i dragene. Han forteller om en kjøretur engang, Gammelsrud, da han og Syversen på speilblanke holken lot det stå til for full fart nedover Bekkelagsbakken. Syversen i dragene og Gammelsrud hengende bakpå. Det gikk vast nedover, karene hadde nok med å bremse det de kunde. – Ja at vi i det hele tatt kom skikkelig ned, har jeg aldri forstått hvordan kunde gå for seg – sier Gammelsrud den dag i dag.

Nordstrand Travbane

Og han har nok litt av hvert annet å fortelle også, Gammelsrud. De har sikkert hørt om det store prosjektet om en travbane på Holtet. Det var noen travinteressert rikfolk som gikk i gang med å bygge en slik 1000 meter lang veddeløpsbane midt oppe på sletten på Holtet. De hogget ut en mengde stein for å få banen plan, arbeidet gikk fram og en kostet på det 1000 på 1000, Gammelsrud mener han har hørt at det skulde være 70 000 kroner som gikk med. Da ble det stopp av en eller annen grunn, og banen lå der og buskads og gras nok til å vokse igjen. Banens innhegning gikk helt fram til nuværende Holtet stasjon, innesluttet Ekebergbanens staller, gikk langs gjerdet til Holtet Hovedgård og sydover Sørlijordene, omtrent på høyde med smed Kjeldsens røde smie. Her snudde den og gikk tilbake langs Ekebergvegen. Det kom altså aldri en travhest inn på banen på Holtet, og vel er det, ellers er det ikke godt å si om vi ikke hadde hatt en Øvrevoll eller Bjerke nummer to, i stedet for Ekebergbanen og en del vakre moderne villaer. Men det var en stor hamn som her var inngjerdet, og Gammelsrud som holdt ku og ofte hest, leide banen i mange år som hamn til kuene. En del slått ble det også av stykket. På veggen inne i stua har Gammelsrud et bilde av ”hu mor” eller rettere fru Gammelsrud som sitter inne i hamna og mjølker. Kua står rolig og tillitsfull, omtrent nøyaktig der det no bråker flere tunge trikker forbi hver time på dagen. – Jo, jo det var andre forhold den gangen.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 100: Politiførstebetjenten på Bekkelagshøgda

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 265 den 15.04.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.