Kjeller flyplass midtveis i krigen
Kjeller flyplass midtveis i krigen er vel verdt å stanse opp ved. Tyskland hadde i 1943 ganske uforstyrret gjennom nesten tre år kunnet rigge seg til med Kjeller som en fremskutt teknisk base for sin krigføring i Nord-Europa. Tyskerne hadde på dette tidspunkt etablert seg med en stor militær kontingent, og de hadde organisert seg ved å trekke inn flere kjente sivile tyske firmaer. Det var her man la til rette for vedlikehold av hele sin luftflåte i Norge og Finland. Allerede da var nok også deres planer om en luftvarslingssentral for nordområdene definert, det er i dag kjent at det store fjellanlegget ble påbegynt senest i 1944 og nesten sto driftsklart ved krigens opphør.
De tyske bedriftene hadde med seg mange funksjonærer og arbeidere, disse bar ikke alltid noen uniform. I tillegg ansatte bedriftene mange norske arbeidere. Alle firmaene lå innenfor flyplassgjerdet. Her er en liten oversikt.
Alliert spionkart 1943
Kartet fra 25.06.1943 viser at de allierte styrkene hadde skaffet seg god oversikt over de tyske aktivitetene på Kjeller. De fleste virksomhetene er angitt med navn, men Dompa i øvre venstre hjørne er det ikke sagt noe om. Bildet viser klart at det i løpet av de første krigsårene er satt opp bygninger der. I ettertid er det blitt kjent at navngitte tyske forskere drev ionosfæreforskning her. Videre fremgår at det var oppført seks «shelter» rundt rullebanen til beskyttelse av parkerte fly.
Brinker Eisenwerk
Brinker Eisenwerk var et maskinfirma som ble grunnlagt av Max Müller i Brink nær Hannover i 1915. Firmaet hadde i mellomkrigsårene mange leveranser til de tyske jernbaner, men fikk under andre verdenskrig en betydelig oppdragsmengde for Luftwaffe.
Brinker var kanskje det viktigste av de tilstedeværende firmaene. De flyttet inn i Kjeller flyfabrikks lokaler ved Fetveien, nær hovedporten. Her foregikk overhaling og eventuell gjenoppbygging av skadde fly.
Daimler Benz
Daimler-Benz AG produserte motorer, motorkjøretøyer og maskiner. Selskapet ble grunnlagt i 1926. En gjensidig avtale ble i 1924 inngått mellom Karl Benz’ Benz & CIE og Daimler Motoren Gesellschaft. Avtalen var gjeldende frem til år 2000. På Kjeller lå deres lokaler i nærheten av Brinker, men nærmere østre baneende. De drev det som ble omtalt som motorverksted.
Bayerische Motorwerke – BMW
BMW anser 7. mars 1916 som sin stiftelsesdato, selv om dette var datoen da forløperen Bayerische Flugzeug-Werke (BFW) ble grunnlagt. I mellomkrigstiden hadde firmaet en stor bil- og motorsykkelproduksjon, men under andre verdenskrig ble virksomheten konsentrert om produksjon av flymotorer for Luftwaffe. Under krigen produserte BMW over 30.000 eksemplarer av sin 801-flymotor.
På Kjeller holdt BMW til i flere bygninger rett ved dagens småflyområde. Her hadde de en rekke viktige funksjoner i forhold til vedlikehold av fly og flymotorer.
Junkers
Junkers startet rett etter første verdenskrig med produksjon av verdens første helmetallfly. Fram mot krigsutbruddet hadde de utviklet både passasjerfly (Ju52) og jagerfly (Ju 88 A-4). Junkers Ju 88 ble for tyskerne det som flytypen Mosquito var for britene: Et tomotors jager- og bombefly. Begge flyene ble anvendt i Norge under krigen. For å ta hånd om service på sine fly opprettet Junkers tidlige en avdeling på Kjeller.
Flyfabrikken tidlig i krigen. Foto Wehrmacht.
Daimler Benz motorverksted.
BMW verkstedet sett fra Sørum gård.
BMW mot Sørum gård.
BMW fra Fetveien, Nitteberg til høyre.
BMW sett fra Fetveien.
Flybataljonens hangar utbombet, tatt fra Fetveien. Brukt av BMW under krigen. Kamuflasjen som landbruksbygg godt synlig på taket.
Kjeller annonse Wehrmacht.
Etter angrepet 18. november 1943
Med Kjellers beliggenhet langt mot nord og langt fra England kan det tenkes at tyskerne her følte seg relativt trygge. Dette skulle få en brå knekk da mer enn 100 amerikanske Liberator bombefly angrep på høylys dag i november 1943. Det aller meste av tyskernes reparasjonsanlegg på Kjeller ble i vesentlig grad satt ut av spill i angrepet. BMW flyttet kort tid etter sitt motorverksted til Gresvig sykkelfabrikk på Alnabru i Oslo. Daimler Benz’ motorverksted ble også lammet under angrepet, og flyttet virksomheten til Sandefjord der de etablerte seg i Corneliussens verksted.
Tyskerne dekket etter angrepet flere av bygningene med kamuflasjekledning for å hindre flere angrep. Innen 11. desember var kratrene på rullebanen gjenfylt, og innen 29. desember var «Brinker Eisenwerk» under reparasjon. Ved årsskiftet var rullebanen igjen operativ.
Kilder
- Kjeller flyplass på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Kjeller flyplass 1912-1987. Utg. Forsyningskommandoen. Kjeller. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Modalsli, Sigbjørn: Fra flyvningens vugge til teknologisk senter. Utg. Forsvarets logistikkorganisasjon Kjeller. Kjeller. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |