Langbråten østre (Kongsvinger gnr. 89/3)
| Langbråten østre | |
|---|---|
| |
| Østre Langbråten. Foto: Johan Seglsten (2021).
| |
| Først nevnt: | 1820-tallet |
| Utskilt: | 1872 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 89/3 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Langbråten østre er en tidligere husmannsplass under Bjørnstad på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.
Plassen ligger på 250 m øst for Tuskinvegen, på vestsiden av Agnåa, og rett vest for Sentralskolen og Brandvalbrua. Plassen skal være ryddet rundt 1820 av en dreng på Bjørnstad.
Gulbrand Hansen, født 1794 på Daler og oppvokst på plassen Slåtten, var jeger og dreng på Bjørnstad da han i 1822 ble gift med Olea Olsdatter, født 1794 fra Aamot. De fikk datteren Olea i 1823, men hun levde bare 5 uker. Så kom Halvor i 1824 og Maren i 1829. Halvor ble eier av Paulsrud som lå like i nord, og en gang før 1865 flytter foreldrene dit. Søsteren Maren ble gift og bosatt på Skara i Grue og her har Gulbrand og Olea føderåd ved tellingen 1875. Her har for lengst Gulbrands bror, Brede, overtatt.
Brede Hansen, født 1801 på Rødengen, var dreng på Gjølstad da han i 1835 giftet seg med husmannsdatter Anne Gundersdatter, født 1811 fra Holen i Grue. De var først bosatt på Unumsrønningen, deretter på Rolstad – hvor eldstedatteren Andrine ble født 1838, og senere på Digernes, på plassen Skolegården. Brede overtar så Østre Langbråten etter broren Gulbrand, og ved tellingen 1865 er han husmann og bor sammen med kona Anne og to barn: Andrine og Berthea 18 år. Brede og Anne hadde også sønnen Gunerius som i 1868 ble gift med Maren Kjerstine Jacobsdatter, Modum i Buskerud, og datteren Marthe som ble gift med Erik Pedersen – som bodde på plassen en tid på 1860-tallet. Brede fikk skjøte på plassen i 1872 og er dermed selveier ved tellingen 1875. En svigersønn overtok.
Østre Langbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde den 3 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg og noe havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 1 kalv, 3 sauer og 1 gris. Det ble satt 2,5 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg og 2 tønner havre.
Martinius Svenningsen Langbråten, født 1854 fra Høiden under Hokkåsen, ble gift med Berthea Bredesdatter. I 1891 har de fått tre barn: Brede i 1880, Anna i 1882 og Svein i 1884. Tante Andrine og bestemor Anne Gundersdatter bor også på plassen. Martinius og Berthea er plassbrukere både i 1900 og 1910, og de to sønnene bor hjemme. Bertheas søster Andrine er ugift syerske og bor med familien i 1900, og i 1910 har de en fosterdatter.
Søndre Langbråten
Bruket ble delt i 1929, og eldstesønnen Brede overtok bnr. 3, som senere ble overtatt av brorsønnen Mentz Langbråten. Den yngste, Svein, fikk en mindre del – i tillegg til en parsell fra hovedbruket og etablerte seg på Søndre Langbråten. Disse står som eiere i 1950:
| 3 | Langbråten østre | 0 mark 35 øre | Mentz Langbråten |
| 15 | Langbraaten | 0 mark 07 øre | Sven Langbråten |
| 17 | Søndre Langbråten | 0 mark 20 øre | Sven Langbråten |
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.