Lars Tvinde (1886–1973)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Tvinde.
Foto: Faksimile, hentet fra Det norske teatret 25 år (1938)

Lars Knutsen Tvinde (født 11. september 1886 på Voss, død 25. juni 1973 i Oslo) var skuespiller, særlig kjent for sine frodige karakterroller innen både det tragiske og komiske. Han var tilknyttet Det Norske Teatret fra oppstarten, og var en drivende kraft der helt til han gikk av med pensjon på 1950-tallet.

Familie

Lars Tvinde var sønn av gårdbruker Knut Haldorsen (1843–1927) og Eli Jørgensdotter Leidal (1842–1927). Han ble gift i 1923 i Kristiania med Gudrun Friedricksen (1894–1982).

Liv og virke

Lars Tvinde vokste opp på en gård på Voss som også fungerte som skysstasjon. Han var i oppveksten gjeter, skyssgutt og onnekar.  Tvinde gikk to år på folkehøgskolen til Lars Eskeland før han begynte som butikksvenn hos farens halvbror. Der arbeidet han i åtte år. Samtidig var han med som amatørskuespiller i Voss Spellag. 

I 1912 ble han med i startfasen av etableringen av Det norske teatret, der han forble en viktig skikkelse helt til han gikk av med pensjon i 1957.

Som skuespiller gjorde Tvinde seg i starten bemerket i folkekomedier. Han fikk et gjennombrudd i denne sjangeren i 1916 som bygderaringen Tuppe-Morten i den danske folkekomedien Bolettes bryllaupsferd av Bock og Malberg.  Innen den tragiske sjangeren hadde han sin første rolle som Salomon Storbrekke i Arne Garborgs Læraren (1914). Gjennombruddet innen denne sjangeren fikk han i 1921 som den gamle knarken Rike-Knut i Ran av Eindride Tveito

Tvinde håndterte også klassisk komedie, blant annet  Holberg-figurene Pierre i Jean de France (1930) og Herman von Bremen i Den politiske kannestøyparen (1940) og Harpagon i Molières Gjerugknarken (1939). I 1934 spilte han Jeppe på Berget i en modernisert versjon av Hans Jacob Nilsen. For rollen som Didrik i Olav Duuns Medmenneske (1937) ble  Tvinde tildelt den første Teaterkritikerprisen.

Etter krigen gjorde Tvinde seg bemerket blant annet som Edgar i Strindbergs Dødsdansen (1949), Chris i Anna Christie av Eugene O'Neill (1951) og  Krister i Bleikeplassen av Tarjei Vesaas (1953). Han gikk ut av ensemblet ved Det norske teatret i 1957, men var også aktiv som skuespiller som pensjonist, både på teatret og ellers. Blant annet spilte han i 1965 Gammal-Jostein i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad.

På film debuterte Tvinde i 1920 som Haldor i Rasmus Breisteins Fante Anne. Han spilte også Lars Timiansbakken i Himmeluret (1925), Sebaldus Sjæl i Fant (1937) og lensmann i Gjest Baardsen (1939), Dokteren i Godvakker-Maren (1940) og Torgal Skaret i Trysil-Knut (1942). Han arbeidet også i Radioteatret.

Tvinde var styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1932–1939. Han hadde Statens kunstnerlønn fra 1955 og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1964.

Ettermæle

Hestavangen på Voss med Ståle Kyllingstad sin byste av Lars Tvinde.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022).

I en nekrolog over Lars Tvinde i Dagbladet 26. juni 1973, signert Aud Thagaard, ble han beskrevet slik (utdrag):

Lars Tvinde er død. Punktum er satt for et viktig kapittel i norsk teaterhistorie: Beretningen om et talent så rikt og mangfoldig at det kunne gro fram gjennom alle former for kunstnerisk utfoldelse på scenen. Fra munter lystighet, sprudlende moro, rørende enkel menneskelighet og til det som skulle bli den største bedriften i Tvindes innsats: Monumentale skikkelser som kastet lys inn over nattsider i menneskers sinn, og nettopp gjennom forstørrelsen gav tilskueren viten om krefter det er nødvendig å kjenne til. ... Og så gjennom det hele et elskelig menneske som kunne treffes på en trikk, alltid smilende og blid, glad over livet, uvitende, som det kunne synes, om alt det onde i menneskene.

 

Lars Tvinde og kona Gudrun er gravlagt på Vangskyrkja gravplass på Voss.

I 1982 ble det reist et minnesmerke over Lars Tvinde på plassen Hestavangen på Voss, med en byste laget av billedhuggeren Ståle Kyllingstad plassert på en stein funnet i utmarka på gården Tvinne. 

Kilder