Trysil-Knut (film)

Faksimile fra Aftenposten 4. mai 1942: annonse for filmen Trysil-Knut på Saga kino i Oslo, som da var inne i sin andre visningsuke.

Trysil-Knut er en spillefilm fra 1942, regi ved Rasmus Breistein som også hadde manus sammen med Halvor Floden, basert på diktet «Trysil-Knut» fra 1861 av Bernt Lund og «Trysil-Knut : virkelighedsfortælling» fra 1914 av Rudolf Muus, og handler om den legendariske skiløperen Trysil-Knut.

Filmen med det patriotiske heltedramaet hadde premiere 30. april 1942, midt under den tyske okkupasjonen av landet.

Handling

Knut Skaret har fått tilnavnet «Trysil-Knut» fordi han er den sprekeste gutten i bygda. Foruten å være den glimrende skiløper er han også felespiller og sanger. I skiløypa liker han seg best når han kan stå utfor bratte fjellet og plukke opp forskjellige klesplagg under den ville farten.

Knut er forelsket i Åse Kynsberg, men hennes far Ole vil ikke vite noe av ham. Knuts far Torgal er beskyldt for å ha avlagt falsk ed under en rettssak om et pantebrev på gården, og må gi denne fra seg til Auden Løkja, og Torgal Skaret dør like etter.

Pantebrevet er imidlertid blitt borte, og på jakten etter det kommer Knut opp i mange spennende eventyr, som kulminerer i et kappløp til Kongsvinger mellom Knut på ski og Ole Kynsberg med stortraveren Gullfakse. Knut vinner i kappløpet og får pantebrevet utlevert av intendant Anneus Phil. Knut er lykkelig og skal reise hjem til Trysil. Men det har oppstått konflikter mellom Norge og Sverige, og det er nær et krigsutbrudd. Generalen på Kongsvinger festning skal ha et viktig brev avgårde til Stockholm, og to landenes skjebner avhenger av at brevet kommer fram innen det tre dagers ultimatum Sverige har gitt. Det kommer en stor snøstorm som ingen hest kan forsere, og kureren må gi opp. Knut er kjent som den dyktigste soldat i Østerdalske Skiløperkompani, og da generalen får vite at han er i byen, og får han tak i Knut som sier ja til å gå på ski til Stockholm. Han rekker fram i tide og krigen blir avverget.

Knut har ikke tid til å vente på den store stas som skal gjøres på ham i Stockholm, for det gjelder for ham å komme tilbake til Trysil, hvor rettssaken om farsgården skal holdes på vintertinget. Knut tar igjen skiene fatt og når fram til Trysil i siste øyeblikk. Dommen går ut på at gården Storhagen fradømmes Auden Løkja og tildømmes Torgals enke Gjartrud Skaret, Knuts mor til odel og eie.

Løkja blir anklaget for falskneri og mened. Ole Kynsberg gir nå sitt samtykke til at Knut kan få gifte seg med Åse, og det blir storbryllup på Kynsberg.

Rolleliste

Faksimile fra Aftenposten 30. april 1942; utsnitt av omtale av premieren på filmen Trysil-Knut i Oslo samme dag.

• Alfred Maurstad – Knut Skaret, Trysil-Knut
• Eva Sletto – Åse Kynsberg
• Haakon Arnold – Kristjan, en tømmerfløter
• Snefrid Aukland – ei eldre kone
• Arthur Barking – en tømmerfløter
• Fredrik Barth – skriver hos lensmannen
• Theodor Berge – skriveren
• Sofie Bernhoft – Olga Liplassen
• Berit Brænne – Gari, Pyrans datter
• Kolbjørn Brenda – en bondegutt
• Bjarne Bø – en kurer
• Gösta Cederlund – den svenske kansleren
• Sverre Christiansen Kolterud – mann hos lensmannen
• Edvard Drabløs – Pål Klokker, skolemesteren
• Aud Egede-Nissen – prestefruen
• Oscar Egede-Nissen – en tømmerfløter
• Martin Gisti – Silver-Jan, en svensk kramkar
• Jorun Groth – prestens datter
• Grace Grung – ei eldre kone
• Kristian Hefte – Fridji, en tømmerfløter
• Joachim Holst-Jensen – Anneus Pihl, intendant
• Karl Holter – Ole Kynsberg
• Carl Hultman – kjøgemesteren
• Ola Isene – Smith, presten
• Knut Jacobsen – adjutanten
• Emma Juel – ei eldre kone
• David Knudsen – generalen
• Victor Kristoffersen – en skyssgutt
• Tryggve Larssen – Pyran
• Abigael Heber Magnussøn – ei gammel kone
• Sigurd Magnussøn – lensmannen
• Toralv Maurstad – Børe, en skolegutt
• Rolf Næss – prestens sønn
• Lydia Opøien – ei tjenestejente på Kynsberg
• Jørn Ording – Ulrik, Auden Løkjas sønn
• Olga Sjøgren – ei tjenestejente på Kynsberg
• Eugen Skjønberg – gårdsmann i skolestuen
• Henny Skjønberg – Gjartrud Skaret, Knuts mor
• Alfred Solaas – lensmannsdrengen
• Astrid Sommer – ei kjerring
• Harald Heide Steen – Trond, en fløter
• Thomas Thomassen – Auden Løkja
• Lars Tvinde – Torgal Skaret, Knuts far
• Einar Vaage – Crown, prokurator
• Emmy Worm-Müller – ei kjerring

Kilder og litteratur

• Trysil-Knut i Norsk filmografi.
• Trysil-Knut på Internet Movie Database (IMDb)
• «Trysil-Knuts urpremiere i Oslo idag». Aftenposten 1942.04.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.