Lierrasta (Kongsvinger gnr. 24/24)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Lier-Rasta under Lier»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Lierrasta
Lier-Rasta under Lier Kongsvinger 1956.jpg
Småbruket Lierrasta. I bakgrunnen skimtes Mellom-Rasta og Sør-Rasta.
Alt. navn: Lierrasten, Liereie (nordre)
Først nevnt: 1753
Utskilt: 1929
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: 24
Type: Boligeiendom (tidligere småbruk og husmannsplass)
Boligeiendommen Lierrasta.
Foto: Per Tore Broen (2021).

Lierrasta er et småbruk og boligeiendom på Rasta i Kongsvinger kommune og var opprinnelig enhusmannsplass under Lier nordre i tidligere Vinger kommune.

Gardene Lier og Nor hadde utraster eller utmark i dette området, og vi fikk plasser med navn som Lierrasta og Norsrasta. Lierrasta er nevnt allerede i 1753 da lensmann Jacob Schiønning bygslet bort to skinn i Lier til skredder Guttorm Halvorsen og kone, og den besto av blant annet «en under Lier hørende innhegning nordenfor Rastabekken med derpå stående hus».

Guttorm Halvorsen (1720 – 1765) var eldste sønn av Halvor Pedersen fra Godtland i Grue som hadde eid Lier nordre en tid. Han var gift med Elen Markusdatter (1729 – 1774) fra Digerud, og hadde barna Marte født 1751, Dorte i 1753, Halvor (1756 – 1834), Ole (1762 – 1797) og Peder i 1764. Da Halvor og Ole ble døpt ble Liereie som var et tidligere navn på Lierrasta oppgitt som fødested. Etter Guttorms død giftet Elen seg med Kristoffer Olsen (1731– 1799) fra Ilag i Eidskog.

Gjennom flere år var det stadig nye folk som var brukere her. I 1797 solgte lensmann Trond Hersetter plassen Rasta til prokurator Rynning som eide en part i Lier søndre, men Hersetter kjøpte den tilbake året etter. Prisen var begge ganger 380 riksdaler.

I 1797 kom Ole Klemetsen (1737 – 1808) fra Kabberud til Lierrasta som husmann. Han og kona Else Pedersdatter (1751 – 1837) som tjente på Lier ved trolovelsen i 1774, hadde før de kom hit vært husfolk på Svartbørja. Alle deres elleve barn var født der med unntak av førstefødte Klemet født 1774 og den eldste Olia som ble født her på Lierrasta i 1797. Else, Ole og deres etterkommere var på Lierrasta i mer enn ett århundre.

Datteren Anne Olsdatter (1777 – 1878) som var gift med Kristian Gulbrandsen (1773 – 1853) fra Kverner i Grue, ble brukere etter hennes foreldre. Sammen fikk de barna Ole (1808 – 1810), Hans i 1810, Gulbrand i 1814, Olea i 1817, Ole i 1820, Kristian i 1822 og Ellen Kristine i 1828.

Kristian og Anne ble etterfulgt av sønnen Kristian Kristiansen (d.1906) som i 1857 giftet seg med Eli Ols­datter født 1836 fra Nordfjeldengen i Eidskog. Her ble det også en stor barneflokk med fem jenter og tre gutter: Kristian født 1856, Arnt (1859 – 1862), Emilie Olava i 1862, Anette Beate (1864 – 1883), Tora Mathilde i 1867, Ole (1871 –1939), Maria i 1874 og Hanna Kristine i 1878.

Ved folketellingen 1865 kunne "Husmand med Jord", 34 år gamle Kristian Kristiansen, på Lierrasta fø 2 kyr og 4 sauer, så 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tønner havre og sette 3 tønner poteter. Ved tellingen ti år senere var både husdyrhold og avlinger i hovedsak de samme.

Eli Olsdatter Nordfjeldengen, født 1836.

Eli og Kristians yngste barn, Hanna Kristine Kristiansdatter, og Johan Marius Jonsen født 1879 fra Dalsberget i Eidskog inngikk ekteskap i 1903 og ble brukere på Lierrasta i noen år. Fra tidligere forhold hadde Hanna Kristine datteren Asta Marie født 1897 og sønnen Harald Emanuel født 1900. Sammen fikk de barna Karsten Johannes i 1903, Edit Ovidia i 1905 og Rolf Øivind i 1907, og alle tre ble født her på Lierrasta.

Familien flytter omkring 1909 til Holtbråten som Hanna Kristines bror, Ole Kristiansen, hadde fått skjøte på i 1906. Sammen med dem til Holtbråten flytter også enke Eli Olsdatter, Ole og Hanna Kristines mor.

Det skulle gå nærmere tjue år før det kom nye brukere til Lierrasta. I 1929 kjøpte Nils Vestli (1861 – 1955) fra Tollefsrudbråten Lierrasta og flyttet inn med kona Berthea Eriksdatter Honkainen født 1865 på Sagbakken i Åsnes. Ekteparet haddd ni barn født i årene 1886 til 1910 og var på Vestli før de kom hit.

Da Nils overtok Lierrasta, hadde plassen ligget nede i mange år og det var nødvendig å oppføre nye bygninger. Nils Vestli overtok drengestua på Lier, rev den og fikk satt den opp som våningshus på Rasta, og fra Nesivangen flyttet han en stor låve som ble til driftsbygning. Nils brøt også opp ny dyrkingsjord på eiendommen.

I 1931 tok Nils føderåd og overførte skjøtet til barna. I 1947 tok sønnen, Petter Oskar Nilsen Vestli (1899 – 1985), over alene. Petter Oskar var født i 1899 og hadde giftet seg i 1931 med Else Marie Karlsdatter Hansen (1912 – 1993) fra Åbogen. De hadde sønnen Tor Arnold Vestli (1932 – 2019).

Matrikkelutkastet av 1950:

24 Lierrastad 0 mark 47 øre Petter Nilsen Vestli

Lierasta plass 2

Fra omkring 1857 var de to husmannsplasser på Lierrasta, men på denne nyere plassen flyttet folkene ofte. Ved folketellingen i 1865 var Gunerius Bredesen født 1826 fra Helgeneset i Brandval og hans familie her. Gunerius var gift med sambygdingen Karen Martinsdatter født 1830 fra Hofoss. Sammen hadde de barna Mathilde født 1854 og Gunda i 1864. Familien hadde ingen husdyr i 1865, men hadde sådd 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter. Familien flyttet til Digerud hvor Gunerius døde 1904.

De som var lengst på denne andre plassen, var Martin Tørrisen født 1840 fra Grue og Anne Arnesdatter født 1848 fra Vinger. Ekteparet fikk ni barn: Bertea i 1869, Karl i 1872, Andrea i 1875, Torvald i 1877, Martin i 1880, Anna i 1883, Ole (1886 – 1887), Ole Bernhard i 1888 og Bernhard i 1889.

Familien Tørrisen var på Lierrasta ved tellingen i 1875 og fødde da 2 kyr, 3 sauer, 1 gris, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter. Husmann Martin Tørrisens med familie var her også i 1891. I 1894 flyttet familien til Rasta under Nor, og igjen var det bare en husmann på Lierrasta.

Se også

Kilder og litteratur

Plass 1:

Plass 2:

Koordinater: 60.16640° N 12.03285° Ø