Svartbørja (Kongsvinger gnr. 25/1)
| Svartbørja | |
|---|---|
_2021.jpg)
| |
| Våningshuset på Svartbørja som nå er fritidsbolig. Foto: Per Tore Broen (2021).
| |
| Alt. navn: | Børgen |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 25 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Fritidseiendom (tidligere husmannsplass) |
Svartbørja er en nedlagt husmannsplass i tidligere Vinger kommune og lå på østsida nær den nordre enden av sjøen Svartbørja. I kirkebøkene fra 1750 og noen år framover brukes Børgen som navn på plassen, senere overtar Svartbørja, et navn som også Kartverket anvender.
Her har det vært sagbruk i bekken som kommer fra Opptjennet og har sitt avløp i sjøen Svartbørja.
Plassen er så vidt nevnt i Vinger bygdebok der man kan lese at Hans Gulbrandsen var bruker av en plass ved Svartbørja i første halvdel av 1700-tallet. Hvem Hans var gift med, vet vi ikke, men i 1750 giftet Anne Hansdatter Børgen seg med "reservedragon Ole Nilsen fra Store-Fulu i Oudalen", og Anne var kanskje datter av Hans Gulbrandsen? I 1756 døde Gudbrand Hansen Børgen og i 1768 Ole Hansen Børgen henholdsvis 40 og 51 år gamle, og de var trolig brødre av Anne. Hans Gulbrandsen Børgen døde 1762 og hadde da fylt 76 år.
Etter denne familien kom Peder Olsen født 1733 fra Nordfjellmoen i Eidskog til Svartbørja. Det framgår ikke om det var selve Børjaheimet eller om det var sagplassen som var bostedet. Saga ved Svartbørja kan være av eldre dato enn 1763. Den lå like nedenfor der hvor skogsbilveien krysser Optjernsbekken. Stedet er merket med ¤ (industri) på eldre kart. Deler av fundamentet for vassrenna og sagoppstillingen er delvis intakt i 2020. Peder Olsen er senere også benevnt som Peder Spidsmark.
I sitt første ekteskap var Peder gift med Marte Olsdatter (1728 – 1776) fra Håkanstuen, Skinnpingrud i Eidskog. De hadde barna Hans (1760 – 1762), Hans født 1763, Olia i 1767 og Marte i 1770. De to mellomste, Hans og Olia, var født i Svartbørja.
Som enkemann giftet Peder seg omkring 1777 med Else Pedersdatter født 1751 fra Lier. De fikk sønnen Peder mens de fortsatt bodde i Svartbørja, og to år senere sønnen Ole som ble født på Sigerneseie (Tobaksbråten).
Allerede før 1777 er det nye husfolk i Svartbørja. Da har tjenestedreng hos lensmann Hersetter på Lier gard, Ole Klemetsen (1737 – 1808) fra Kabberud, kona Else Pedersdatter (1751 – 1837) og deres førstefødte Klemet født 1775 flyttet hit. På Svartbørja får de barna Anne i 1777, Peder i 1779, Kari i 1782 og Lars i 1783. I det som må ha vært en epidemi i 1783, mistet Else og Ole fire av barna sine i dagene mellom 11. august og 1. september, bare Kari greide seg. I løpet av to sommermåneder dette året døde i alt 25 mindreårige barn i Vinger.
Ole og Else fikk flere barn etter dette, Anne i 1784, tvillingene Marte og Hans i 1787, Else i 1792 og til slutt Olia i 1797 samme året som familien flyttet til Lierrasta og overtok som husfolk der.
I 1796 var Ole Eriksen (1748 – 1809) fra Sjøenden i Sør-Odal kommet til Svartbørja som "Husmand med Jord". Han hadde i 1784 giftet seg med Anne Olsdatter (1761 –1837) fra Nygård på Finnholt i Sør-Odal. Da de kom flyttende hit fra Sjøenden ved Storbørja i Sør-Odal, hadde de fem barn som alle var født der. I Svartbørja fikk de sønnen Peder i 1796.
Ole Eriksen ble på Svartbørja fram til sin død, mens Anne Olsdatter døde på Aur. Sønnen Peder ble rydningsmann på Kurudbakken (Svarthus) og døde der 1839.
De neste som i lengre tid var brukere av Svartbørja, var Brede Olsen født 1837 og Karen Larsdatter (1840 – 1873), begge var fra Nes, han fra Håkålia og hun fra Bjørknes. Datteren Berthea Mathilde var født 1864 på plassen der moren kom fra. De kom hit rett før 1865 for da viser folketellingen at Brede og familien hadde ei ku og to sauer og hadde satt ei tønne poteter her i Svartbørja.
Karen døde bare 33 år gammel, og Brede giftet seg på ny i 1876 med husholderska Berthea Hansdatter (1847 – 1931) fra Nordset nordre på Speismark. Etter fem år valgte Brede å forlate Svartbørja og emigrerte til Amerika. Berthea ble igjen i Norge og flyttet til Kristiania hvor hun ble kjent med Ole Larsen født 1867 fra Fjellskogen i Eidskog. De valgte å bosette seg i Svartbørja hvor de levde et meget kummerlig liv. I Kristiania hadde Ole drevet med skoflikking noe det var umulig å livnære seg av ved Børja. De hadde en pleiedatter, Lillian Karla, som ble konfirmert i Strøm kirke i Sør-Odal i 1918. Hun døde ett år senere i Svartbørja. I 1920 er Berthea og Ole fortsatt i Børja, Ole nå som "Landbruksarbeider paa dagarbeid" og med "Skoarbeide" som bierverv. De flyttet senere til Gjermshus, og etter det har plassen ligget ubebodd.
| 1 | Børgen | 1 mark 67 øre | Alf Spetalen og Andreas Riegels |
I 2020 er det en fritidsbolig der heimet lå.
Mannen med ønskekvisten
Fra sitt første ekteskap i 1872 med Wilhelm Olsson (1849 – 1874) fra Hjulsjö i Sverige hadde Berthea Hansdatter sønnen Karl Renhart Nordseth (1873 – 1963 i Halden). Karl Renhart ble med mora til Svartbørja etter farens død og flyttet til Kristiania i 1889. I 1897 inngikk han ekteskap med Jenny Agnes Marie Lybek født 1878 i Kristiania .
Karl Renhart bodde ei tid på Hvaler hvor han kjøpte en gammel losbåt. Kunstmaler Per Krohg (1889 – 1965) hadde sommeratelier på Hvaler, og der fikk han se Karl Renhart med loslua og båten. Det kjente maleriet ”Losen på Hvaler” er Karl Renhart modell for. Utsmykningen av by - og landrommet i Oslo Rådhus er også Per Krohgs arbeid, og mannen med ønskekvisten har den samme Karl Renhart stått modell for.
Se også
- Svartbørja på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Arbeidsdokumentet "Om Lier gård og husmannsplassene" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Ole Eriksen, Lier i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Brede Olsen, Spidsmark Sagbrug i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Larsen Svartbørja, Svartbærja i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 231.