Liset (Brandval vestside)
| Liset | |
|---|---|
| |
| Husmannsplassen Liset lå på området som fra 1862 ble skolejord for læreren på Tørmoen. Eiendommen utgjorde området mellom bruket Østli og skolebygningene. Statens kartverk (2021) | |
| Alt. navn: | Lyset |
| Først nevnt: | Ca. 1845 |
| Utskilt: | Ca. 1950 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 79/38 |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
Liset er en tidligere husmannsplass under Hynnen i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen lå like vest for Tørmoen skole, men selve boplassen er ikke lokalisert.
Lars Larsen fra plassen Aamot, men født 1815 på Søndre Unum, ble i 1845 gift med Johanne Hansdatter, født 1817 fra Nordfjeld. Der fikk de datteren Olea i 1844. De bor på Liset under Breen når de får datteren Maren i 1846. Lars dør i 1848 – 33 år gammel, og enka Johanne flytter til svigerfaren, Lars Larsen på Aamot med de to barna. En ny Lars kommer hit.
Lars Eriksen, født 1827 på (midtre) Overåsberget, ble gift med Eli Olsdatter, født 1820 fra Vestre Hellerud. De skal ha vært her allerede i 1848 da datteren Lina ble født. I 1865 er hun tjenestepike på Søndre Lepengen, og hun ble i 1874 gift med Ole Amundsen og bosatt på Vålbakken. Ved tellingen 1865 er Lars daglønnet arbeider og familien losjerer i husene på Liset. Lina har flyttet, men Lars og Eli bor her sammen med seks yngre barn: Ole 17 år, Berthea 14 år, Eberhard 11 år, Olea 9 år, Gulbrand 5 år og Eli 1 år.
Brandval kommune hadde da allerede overtatt jorda til bruk for læreren på Tørmoen skole, så i 1865 hadde oppsitterne på Liset verken husdyr eller avling. I 1875 er Lars gardsfullmektig på Søndre Nes i Grue og bor sammen med kona Eli Olsdatter og fem av barna. Etter Lars Eriksen lå plassen øde og bygningene ble revet. Kommunen fikk utskilt skolejorda fra resten av skoleeiendommen like etter 2. verdenskrig, og solgte den til Trygve Kolsrud – som også står som eier i 1950:
| 38 | Tørmoen | 0 mark 30 øre | Trygve Kolsrud |
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten med bistand av Børre Børresen, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.