Lysaker (Bærum)
Lysaker er et strøk med sentrumsområde med tett næringsbebyggelse, tidligere industristed, sørøst i Bærum ved Lysakerelvas utløp innerst i Lysakerfjorden. Navn etter gården Lysaker.
Strøket omfatter selve Lysaker sentrum, ved elveoset, dominert av kontorbygg og videre vestover langs Drammensveien omkring Lysakertjern (Tjernsmyrtjern) til Myraplassen der Lysaker skole ligger og ned til Holtekilen. Mot nord, strekket langs jernbanen på sørsiden av Malurtåsen mot Stabekk, og mot sør omfattes store deler av Lagåsen mot Fornebu. Også den elvenære Oslosiden (Sollerud) av Lysakerelva omtales ofte som Lysaker.
Det er vedtatt at området kan få forbindelse med T-banen gjennom en stasjon på Fornebubanen.
Veien mellom Kristiania og Kongsberg («Drammensveien») ble kjørbar i 1630-årene, i bro over Lysakerelva. Det utviklet seg derfor kroer og gjestgiveri på Sollerud og Lysaker allerede fra slutten av 1600-tallet.
Drammensveien kom i 1859. Jernbanestasjon på Lysaker fra åpningen av Drammenbanen i 1872. Jordbruket ble avviklet 1896 og området utparsellert. En rekke fremstående personligheter innen norsk kunst flyttet til villaer på Lagåsen fra omkring 1890 og dannet «Lysakerkretsen». Lysaker skole etablert på Myraplassen i 1862. Lysaker fikk senterdannelse rett etter 1900 med kolonial, postkontor, apotek, lege og et variert forretningstilbud. Gjestgiveriet fra 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av Drammensveien, og veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Norsk vegmuseum ved Hunderfossen nord for Lillehammer.
Som tettsted med butikker forsvant det gamle Lysaker sentrum inkludert gården og kroa samt butikken og blokkene på Tjernsmyr (Lysakermyra) under den nye Drammensveien (E18) i 1980 – Lysakerlokket. Alexandragården i Arnstein Arnebergsvei 30, bygget i 1961 på sørsiden av Drammensveien, står fortsatt.
I tillegg til sag, kvern og mølle ved elven vokste industristedet Lysaker frem på begge sider av Lysakerelva ved Fåbrofossen (Granfossen) allerede i 1740-årene (spikerfabrikk, pudder- og stivelsesproduksjon). Utover på 1800-tallet kom bl.a. teglverk, celluloseproduksjon, kjemisk- og næringsmiddelindustri, samt shipping med Klaveness som første selskap i 1907. Tungindustrien ble stort sett nedlagt i 1980/90-årene, Granfos Brug nedlagt 1982 og omgjort til næringspark med konferansesenter. Lysaker har fortsatt å vokse med et sentralt plassert Lysaker Torg og et variert næringsliv innen engineering, shipping og olje (f.eks. Grøner, Kværner Engineering, Wilhelmsen Lines, PGS, Mesta m.fl.). Lysaker vokser også utover langs Lysakerfjorden etter at Finas flybensinlagertanker ble fjernet 2001 og erstattet av næringsbygg, kaipromenade, restauranter og leiligheter på Lysaker Brygge 2003. Sportsklubben Frem 31 med Frembanen på Myra 1931. Lysaker vel (opprinnelig Østre Stabæk og Lysaker vel) 1901.
Lager Lysaker
På det som idag er de sørlige delene av CC Vest med tilhørende parkeringsanlegg på Lilleaker på Oslo-siden var det under krigen industriområder med en tysk brakkeleir for mannskaper som ivaretok vaktholdet av fabrikkene, som O. Mustad & Søn og Lysaker Kemiske Fabrik, samt og jernbanestasjonen. leiren, kalt Lager Lysaker, var en brakkeleir uten fast leirstruktur og inneholdt tre mannskapsbrakker, fire offiserstømmerhytter, en spisebrakke og en garasjebrakke ved kontorbygget for rederiet A. F. Klaveness & Co. fra 1933, beliggende i Vollsveien 4 på Bærumssiden. I tillegg var også Lysaker skole rekvirert og ble brukt som kaserne. Ingen av de tyske brakkene er bevart.
Kilder og litteratur
- Lysaker leir på Riksantikvarens nettside Kulturminnesøk
Koordinater: 59.9131287° N 10.640499° Ø
|
Lysaker (Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |