Margarin

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Pellerin Fils & Co. åpna i 1876 som Skandinavias første margarinfabrikk. Her en annonse fra 1914.
Margarinfabrikken Arild i Trondheim reklamerte for Hauk margarin i Inntrøndelagen og Trønderbladet 17.10.1934.

Margarin er et matfett som først ble laget som erstatning for smør i Frankrike i 1869. Den første norskproduserte margarinen ble laget av Aug. Pellerin Fils & Co. i Kristiania i 1876. I 1880-åra gikk patentet på margarin ut på dato, og det ble da etablert en rekke margarinfabrikker rundt om i Norge.

Historie

Det var den franske kjemikeren Hippolyte Mège-Mouriès som i 1869 tok patent på margarin. Keiser Napoleon III hadde tre år tidligere utlovet en større pengepremie til den som kunne finne opp et godt alternativ til smør, fordi mange i de raskt voksende byene slet med underernæring. Den første margarinen ble laget av smult og talg. Dette ble iblanda noe melk og tilsatt smaksstoffer for å få det til å minne om smør. Navnet kommer fra det franske ordet for perle, margaron.

Det var en franskmann involvert også i den første norske margarinfabrikken, nemlig Auguste Pellerin. Sammen med brødrene Lauritz Sundt, Oluf Sundt og Eilert Sundt starta han opp fabrikken i Kristiania, der de lagde margarin etter avtale med patentinnehaveren. Det oppsto som nevnt en rekke margarinfabrikker rundt om i landet, og i 1936 ble Margarincentralen oppretta som salgsselskap for 25 fabrikker. I 1970 ble den innlemma i Forenede Margarinfabrikker, fra 1988 Forma og fra 1997 Mills.

Margarinfabrikken Snorre ble startet i 1935 av sammenslutningen Oslo Kolonialkjøpmenn i en nybygget gård i Hoffsveien 9 på Hoff i Oslo. Den var kjent for margarinmerket «Galla». Fabrikken ble overtatt av Borgar Margarinfabrikk i Fredrikstad, og lagt ned i 1958.

Om produktet

Mens den første margarinen var laget av animalsk fett, er moderne margarin gjerne laget av planeolje, som stabiliseres ved at man presser inn hydrogen under trykk. Det finnes også flytende margarin. Fettinnholdet kan tilpasses, og varierer fra 70–80 % i vanlig margarin ned til 40 % i lettmargarin. Produktet kan også gjøres smøremykt. Lettmargariner er ikke så godt egna til steking og baking, ettersom de inneholder mye vann. Det samme kan også gjelde smøremyke bordmargariner. Mange margarintyper lages med noe melk. Det er melka som får margarinen til å bli nøttebrun når den varm nok til at man kan begynne å steke.

Overgangen fra animalsk til vegetabilsk fett begynte omkring 1900. Under første verdenskrig førte varemangel til at man måtte tenke nytt, og det ble vanlig med margarin laget av hval- og sildeolje. I mellomkrigstida gikk man stort sett tilbake til vegetabilsk fett, men under andre verdenskrig ble hval- og sildeolje enerådende i norsk margarin.

Norsk margarin berikes med vitamin A og D. A-vitaminet tilsettes dels i form av betakaroten, som samtidig farger margarinen gul og dermed får den til å ligne på smør.

Tidligere kunne margarin bare selges i kvadratiske pakninger i Norge, mens smør ble solgt i raktangulære pakker. Dette ble krevd for at folk ikke skulle ta feil.

Galleri

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Margarin&oldid=2525061»