Margit Johnsen Godø (1913–1987)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
”Malta-Margit” blei tildelt British Empire Medal (BEM)
Foto: Auckland War Memorial Museum Tāmaki Paenga Hira/ukjent. CC BY-SA 4.0.
Tildeling av Krigsmedaljen til 8 kvinner i farefull sjøfart, deriblant «Malta-Margit».
Foto: Infoskriv fra Nortraship, 04.04.1944.

Margit Johnsen Godø, født 31. januar 1913, Aspøya i Ålesund, også kjent som «Malta-Margit», var krigsseiler under andre verdenskrig. Johnsen fortsatte å seile på norske skip i utenriksfart inntil 1960. Hun er den høyest dekorerte norske kvinne fra krigsårene[1]

Etter endt skolegang flytta hun til Oslo og jobba på en kafé. I 1934 reiste hun til sjøs, i en alder av 21 år, og gikk om bord i MS «Tudor», et moderne stykkgodsskip. Hun hadde en drøm om å komme til Cuba og danse Rumba.[2] De dramatiske hendelsene skremte så visst ikke Margit vekk fra sjøen. Hun trivdes absolutt best ute på havet. Hun fortsatte derfor å seile under resten av krigen. Hun tjenestegjorde om bord på Wilhelmsen-skipene MS «Tarifa», MS «Tai Yin», MS «Toulouse» og til slutt MT «Fagerfjell», som hun vendte hjem til Norge med i desember 1945.

Selv om krigen var brakt til ende, fortsatte hun i utenriksfart til rundt 1960. Da gifta hun seg og tok etternavnet Godø. De fikk en datter og har to barnebarn. Margit døde den 20. juli i 1987. Hun ligger begravet på Nedre Gravlund i Ålesund.[3]

Malta-Margit

Johnsen seilte for rederiet Wilh. Wilhelmsen som salongpike. Hun tjenestegjorde om bord MS «Tudor», som ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var i Middelhavet, og blei underlagt det norske statsrederiet Nortraship. Den 12. juni 1940 gikk skipet i konvoi fra Gibraltar og 19. juni opplevde Johnsen å bli torpedert med MS «Tudor» nordvest av Kapp Finisterre, underveis til Storbritannia. Johnsen og resterende mannskap, med unntak av én, overlevde torpederinga.

Dødskonvoiene til Malta 1942

I 1942, da aksemaktene (alliansen mellom bl.a. Tyskland, Italia og Japan) beleira den strategisk viktige britiske besittelsen Malta, var Johnsen på MS «Talabot» i fart på Middelhavet. I Alexandria i Egypt blei skipet hennes beordra til konvoitjeneste, med Malta som mål. På grunn av den store faren blei konvoiene til Malta kjent som dødskonvoiene. Konvoien som nå skulle av gårde, med kodenavnet MW10, blei omtalt som en selvmordskonvoi.[4]Skipsføreren på MS «Talabot», Albert Toft, tilbød Johnsen å mønstre av i Egypt, men hun valgte å følge sine skipskamerater på den farefulle ferden som lå foran dem. Konvoiens fire handelsskip var MS «Breconshire», MS «Clan Campbell», MS «Pampas» og MS «Talabot». De var lasta med ammunisjon, bensin, parafin, kull og hvete, samt andre varer Malta hadde behov for. Konvoiens betydning var tydelig ved at de fire handelsskipene blei eskortert av en styrke på 20 britiske krigsskip. ] Som regel var en eskorte på fire krigsskip regna som bra for 20 handelsskip. {{sitat|Under angrepene var hun rundt med kaffebrettet sitt, smilende og tilsynelatende uanfektet viste hun mig en granatsplint hun hadde i lommen og som hadde truffet stålhjelmen som hun, likesom vi andre, hadde på hodet. Hun var i det hele tatt et strålende lite eksempel på mot og koldblodighet.

Kaptein Albert Toft[5] Konvoien la ut fra Alexandria 20. mars 1942 og to dager seinere blei den angrepet av italienske fartøyer, samt italienske og tyske fly. Kampen er kjent som «det andre slaget i Sidrabukten». MS «Breconshire» blei gjort til vrak og MS «Clan Campbell» blei senka, men MS «Pampas» og MS «Talabot» nådde fram til Malta.

Priser og utmerkelser

Johnsen ble høyt dekorert for sin innsats i konvoifarten til Malta, hun er faktisk den høyest dekorerte norske kvinne fra andre verdenskrig. Hun er den eneste kvinnelige mottager av St. Olavsmedaljen med ekegren (1942).[6]

Krigens helter på havet var mange, og de fleste var menn. Men også kvinner fikk hedersbevisninger for sin heltemodige innsats. Nortraship, Maritime Departement, forteller at ett år før krigens slutt var det åtte norske kvinner som hadde mottatt Krigsmedaljen for innsatsen sin til sjøs. Da krigen slutta var tallet litt større. (S-2118 Nortraship, Maritime Departement London, Fd 31). For å ha seilt i 18 måneder i faresonen ble Johnsen tildelt Krigsmedaljen.[7]

Innsatsen hennes på MS «Talabot» blei av britene hedra med Distinguished Service Cross «for uforferdet å ha servert kaffe og andre forfriskninger til folkene på broen og ved kanonene under et hårdt luftangrep på skipet da det var på vei til Malta».

Seinere, i Liverpool, mottok hun den britiske British Empire Medal av admiral J.S.M. Ritchie.

Ifølge Krigsseilerregisteret skal hun også ha mottatt Haakon VIIs frihetsmedalje.

Johnsen mottok Ulabrand-statuetten i 1962. Under et TV-program i 1962 ble hun tildelt den høythengende «Ulabrand-statuetten» av Erik Bye.

8. mai 2013 blei det reist en byste til hennes ære ved Skateflua i Ålesund. Bysten er laga av kunstneren Leon Roald og blei avduka av hennes barnebarn Hanne og Line Bastholm. Stedet der monumentet blei plassert fikk samtidig navnet Margit Johnsens plass.

Referanser

  1. ↑ Brazier, Eirik,Kjetil Henriksen og Sindre Weber: Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Nordmenns innsats, Forsvarsdepartementets historikerprosjekt, 07.09.2016, s. 40, sitat: «Johnsen er dermed den høyest dekorerte norske kvinne under andre verdenskrig.» og historien hennes fortelles i sjøfarts- og krigslitteraturen som et eksempel på kvinners store krigsinnsats.
  2. ↑ Malmø, Morten: De som ikke sviktet : nordmenn som gjorde en spesiell innsats under andre verdenskrig. Historie & kultur, 2017, s. s. 151. ISBN 9788283230154. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit. Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.
  4. ↑ Rasmussen, A.H.: Menn uten medalje : en saga om og av norske sjøfolk. Cappelen, 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Heltar til havs. Tusenvis av sjøfolk utførte bragder på verdshava med livet som innsats. Mange fekk utmerkingar for heltedådane sine. Arkivverket, 23.3.2017. Besøkt 21.01.2025.
  6. ↑ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren., Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 198. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Margit Johnsen Godø. Heltinnen Malta-Margit. Aktive fredsreiser, Besøkt 21.01.2025.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Margit_Johnsen_Godø_(1913–1987)&oldid=2594154»