Nils Anton Jørgensen (1911–1996)
Nils Anton Jørgensen (født 19. juni 1911 i Kristiania, død 15. januar 1996 i Oslo) var økonom og diplomat, blant annet var han sendemann (ambassadør) til Belgia, Sveits og Iran, og Norges faste utsending til EEC. Han deltok som fekter i de olympiske leker i Berlin i 1936.
Bakgrunn
Han ble født som sønn av lege Jørgen Olaf Jørgensen (1875–1938) fra Hobøl og Helene Lind Schistad (1886–1960) fra Molde. Han hadde brødrere Hans (f. 1914) og Jørgen (1917–1972) og søsteren Anne Helene (1916–2001). Arkitekt Ole Lind Schistad var hans onkel.
Han ble i 1945 gift med Anne Gertrude Saxild (1919–1975) fra København, og de fikk sønnen Preben (f. 1946).
Han tok examen artium som privatist ved St. Hanshaugen skole i 1930, og deretter Oslo Handelsgymnasium i 1932. Han ble cand. oecon. i 1935.
Fekter
Som ungdom var Jørgensen en aktiv fekter i Oslo Fekteklub, og han var en av fem norske fektere som deltok både i individuelt florett og for lag i fekting under Sommer-OL i Berlin i 1936.
Virke
I 1936 ble Jørgensen sekretær i Utenriksdepartementet, og fra 1937 ble han kansellist og ulønnet konsul ved den norske legasjonen i Havanna, før han begynte på diplomatiutdannelsen til Utenriksdepartementet hvor han tok eksamen i 1939.
Han vendte da i første omgang tilbake til Havanna, før han i 1940 ble visekonsul i New Orleans, og deretter utenriksminister Trygve Lies sekretær i Utenriksdepartementet som da var i eksil i London, og ble der resten av krigen.
Han var deretter konstituert legasjonssekretær i København i 1945, byråsjef i Utenriksdepartementet i 1945-1946 og konstituert handelsråd i Paris i 1947, deretter handelsråd ved ambassaden i London fra 1951.
I årene 1953 til 1955 var han hjemme igjen som administrerende direktør i Norges Eksportråd, før han var sendemann med rang av minister ved legasjonen i Rio de Janeiro i Argentina med Colombia, Venezuela og Ecuador som sideakkreditering mellom 1955 og 1960.
Jørgensen var deretter ambassadør til Brussel og Luxembourg fram til 1965, og var samtidig også Norges faste utsending (ambassadør) til Det europeiske fellesskap (EEC) og det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM), og fra 1962 også til Det europeiske kull- og stålfellesskap. I 1962 overleverte han Norges søknad om medlemskap i EEC, en søknad som senere ble stoppet fordi president Charles de Gaulle la ned veto for å hindre britisk medlemskap.
Jørgensen var deretter ambassadør til Bern 1965–1970 og fra 1970 til 1975 til Teheran i Iran med sideakkreditering til Kabul i Afghanistan og Islamabad i Pakistan, samt Qatar.
Han ble 1. juli 1970 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embetsfortjenelse.
Etter at han ble pensjonist i 1975 flyttet han hjem til Oslo.
Jørgensen er gravlagt på et familiegravsted med blant andre sine foreldre og brødre på Vestre gravlund.
«Helt Nils»
Uttrykket om å være «helt Nils» er et slanguttrykk fra Oslo som stammer fra 1930-tallet og betyr å skille seg ut fra mengden på en negativ måte. Historien bak skal i følge lektor R. Førsund være som følger: «Seinere ambassadør Nils Anton Jørgensen var i sine guttedager i England en tid. Da han kom tilbake, hadde han anskaffet et par knickers som skilte seg ut fra de norske, de var trange der de norske var vide. Seinere anskaffet en gutt i samme klasse en liknende knickers, og da sa Jaquet (en annen gutt, senere restauratør): Er du blitt helt Nils, du da?»
Kilder
- Studentene fra 1930, ss. 187-188. Utg. (Tryggve Juul Møller). no. 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hvem er hvem?, s. 274. Utg. Kunnskapsforlaget. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olympisk deltakelse, Den internasjonale olypiske komite (IOC)
- «Helt Nils» hos Språkrådet
- Tildeling av St. Olavs Orden, Kongehuset
- Oppføring hos gravferdsetaten
- Nils Anton Jørgensen i Historisk befolkningsregister.