Olavsstake i Østfold
Olavsstake er en hjemlig art i moserik barskog på noe rikere grunn. I Østfold vurderes arten som sårbar pga sterk tilbakegang.
Hyppighet og utbredelse
Olavsstake er hjemlig, ganske sjelden art i 5x5-km-skalen og spredt i 1x1-km-skalen[1]. Den er funnet spredt fordelt i Østfold, men kanskje med størst historisk hyppighet på Hvaler, og Haldenvassdraget fra oversiden av Femsjøen til Ørje. Nesten alle funn er under marin grense med unntak av to funn i Trøgstad og et funn i Marker[2].
Økologi
I Østfold vokser olavsstake i barskog med intakt mosedekke, og synes å være mer frekvent på noe rikere grunn hvor vegetasjonen har lågurtpreg enn i annen type vegetasjon. Den vokser også i kanten av skogsveier og i skogkanter.
Oppdagelseshistorikk
Olavsstake omtales først fra Spydeberg i 1779 av Jacob Nicolai Wilse hvor den kalles Pyrola uniflora, og skriver at «den er et godt Middel mod Øyne-Svagheder»[3]. Arten ble først samlet fra «Haabøl» i 1873 av Nordal Wille[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Karen Breien fant den i 1930-31 på 8 skjellsandbanker fra Degernes, Marker og Aremark[5] hvor den kun er gjenfunnet på en etter år 2000, Kristian Andreassen lister 4 lokaliteter i Rakkestad (uten Degernes) i 1964[6]. Arten er ikke funnet i Rakkestad (uten Degernes) etter 1980, Øivind Johansen har bare en lokalitet fra Onsøy i 1981[7]. Så arten har ikke vært spesielt vanlig i Østfold. I Norge omtales olavsstake i tilbakegang på grunn av reduksjon av gammelskog som sannsynlig, men den er neppe så omfattende at den når over 15% i en vurderingsperiode på 30 år[8]. I Østfold er mesteparten av skogen arten vokser i drevet som bestandsskog og ikke gjenfunnet i ca. 50 % av 5x5 km-rutene etter år 2000. I Bohuslän har olavsstake minket kraftig mellom 1940-åra og 2000-åra hvor den mistrives sterkt pga grøfting og avvirkning av skog[9].
Forvaltningsstatus
Olavsstake regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge[8]. Arten ble ikke vurdert for regional rødliste i 1992[10], mens den ble vurdert i 1999 etter eldre rødlistekategori som hensynskrevende (DC)[11]. Men i Østfold tyder observasjoner på en kraftig tilbakegang, slik det også er påvist i Bohuslän. I Østfold vurderes arten som sårbar (VU) pga dens store tilbakegang pga arten ikke trives med bestandsskogbruk.
Kommentarer
Det er skrevet en detaljert status av olavsstake i Østfold pr. 1999[11].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Olavsstake i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Olavsstake i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Artskart hos Artsdatabanken.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.
- ↑ Wille, Nordal 1873. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72: 130-281. Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 8,0 8,1 Ekspertkomité for rødlisting av karplanter. Vurdering av Olavsstake, Moneses uniflora for Norge. Rødlista for arter, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns flora. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 11,0 11,1 Løfall, Bjørn Petter, Ingvar Spikkeland & Ola Wergeland Krog 1999. Olavsstake Moneses uniflora i Østfold - en barskogsart i tilbakegang. - Natur i Østfold 18 (2): 130-136. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Olavsstake hos Store norske leksikon
- Olavsstake hos Norsk Wikipedia (bruk permalenke i venstremenyen)
- Olavsstake hos Artsdatabanken