Pavebesøket i 1989
Pavebesøket i 1989 begynte den 1. juni 1989, da pave Johannes Paul II ankom Fornebu lufthavn. Det første paven gjorde da han kom ut av flyet og satte foten på Bærums jord foran et stort sikkerhetsoppbud og mange skuelyste var å gå ned på kne og kysse asfalten. Slik ble Bærum den første norske kommune noensinne som fikk besøk av en sittende pave. I mottakelseskomitéen var blant annet statsminister Gro Harlem Brundtland, de nordiske katolske biskopene og den pavelige nuntius. Paven holdt en kort tale på flyplassen.
Pave Johannes Paul II (1920–2005) besøkte mer enn 100 land i sin regjeringstid (1978–2005), og regnes som en av historiens mest bereiste ledere. Han er den eneste paven som har besøkt Norge i egenskap av pave. Den eneste andre pave som har satt sine ben i landet var Hadrian IV, men det besøket skjedde mens han var kardinal, og besøkte Norge for å opprette Nidaros erkebispedømme i 1153/1154. Oppholdet varte i tre dager, og paven besøkte også Oslo, Trondheim og Tromsø. Årsaken til at nettopp disse tre byene ble valgt er det er der vi finner katolske domkirker.
Oslo
På formiddagen den 1. juni ble paven mottatt på Det kongelige slott av Olav V. I tillegg til å være religiøs leder for verdens katolikker, er paven også statsoverhode i Vatikanstaten. Samtidig er kongen også overhode for Den norske kirke. Kongen bar den pavelige ordenen Ordo piano, som han fikk av pave Paul VI i 1967. Kongen og paven hilste frammøtte på Slottsplassen fra balkongen, noe som er helt uvanlig ved statsbesøk. Paven gjorde også noe svært uvanlig da han før avskjeden ba om kongens velsignelse, en gest som viste anerkjennelse av kongens rolle som Den norske kirkes overhode.
Messen ble feira på Festplassen på Akershus festning, med omkring 18 000 deltakere. Paven hadde så et møte med blant annet flere biskoper i Den norske kirke. Deretter lade han et møte i Den nordiske bispekonferanse, et forum for de katolske biskopene i Norden. Han overnatta i den katolske bispegården i Akersveien 5.
Scenen (med telt-tak) som ble benyttet på Slottsplassen ble solgt til Kongsberg Jazzfestival, som siden har brukt den under sine årlige festivaler. Den går under navnet "Pavescenen".
Trondheim
Paven ankom Værnes lufthavn på formiddagen 2. juni, og ble kjørt in kortesje inn til Trondheim. Ruta fulgte Innherredsveien, så over Nidelv bru, gjennom Søndre gate, over Jernbanebrua, bort Fjordgata til Ravnkloa og til slutt opp Munkegata til Nidarosdomen.
I domkirken feiret han felles forbønnsgudstjeneste sammen med biskop av Nidaros Kristen Kyrre Bremer (Den norske kirke). Paven ba en forbønn på norsk, og framsa også velsignelsen på norsk. Skriftlesninger og forbønner ble lest av representanter for ti forskjellige kirkesamfunn. En som spesielt ble lagt merke til var Tadros Edward Azer fra Den koptisk-ortodokse kirke, som i 1989 bare hadde femten medlemmer i Norge. Han leste på både koptisk og arabisk. Andre lesere var Inger Degerstrøm Celius (prest i Den norske kirke); Tor L. Rønneberg (Baptistkirken), Inger Borgen (Metodistkirken) og Johannes Johansen (Den ortodokse kirke). Prekenteksten ble lest av den katolske biskopen av Trondheim, Georg Müller. Forbønnene ble framført av Finn Wagle (domprost i Den norske kirke), Marit Kromberg (Kvekersamfunnet), Marit Berre (Frelsesarmeen, Brian W. Horlock (Den anglikanske kirke) og Adelaide Lund (Den tyske evangeliske kirke).
Pavens sikkerhet ble under gudstjenesten ivaretatt blant annet av politimenn i uvanlige gevanter. De var iført de burgunderrøde kappene til domkoret, noe som nesten skjulte av de var tungt bevæpna.
Etter gudstjenesten i Nidarosdomen gikk turen videre den korte veien til St. Olav katolske domkirke. Der fikk paven en lett lunsj i menighetslokalet, mens det var kirkekaffe og kulturinnslag på Torvet.
Etter gudstjenesten kjørte kortesjen den korte etappen til St. Olav katolske kirke ved Elgeseter bru. I den katolske kirka spiste Paven en lett lunch.
For katolikkene i Midt-Norge, som er et utkantstrøk i den katolske verden, var messen i St. Olav høydepunktet. I prosesjonen deltok 37 hvitkledde barn med blomsterkranser i håret, og knapt et øye kan ha vært tørt når de kom inn i Idrettsbygget på NTH. Den katolske domkirken var for liten for å kunne romme alle de tilreisende; omkring 1500 katolikker og i tillegg andre gjester var tilstede. I gymsalen var basketkurvene dekka med blomster, og det var satt opp et enkelt alter på et podium. Bispestolen fra St. Olav var flytta til gymsalen, og det var også lesepulten. Blomstene i salen var i gult og hvitt, som er pavens heraldiske farger.
I prekenen tok paven spesielt opp forholdet mellom nordmenn og innvandrere. Den katolske kirke i Norge har siden gjenopprettelsen i 1840 hatt et betydelig innslag av innvandrere, og særlig klart har dette blitt fra 1970-åra og senere. Prekenen var utforma for å treffe både barn og voksne. Paven understreka særlig at innvandrere beriker Norge som nasjon, og han ga uttrykk for forståelse for at mange av de som var tilstede savna sine hjemland og at det er vanskelig å tilhøre en minoritet. Han sa også at Norge er et rikt land, og at mange beundrer vårt demokratiske samfunn, men at vi samtidig ikke må glemme barna, syke, funksjonshemmede og eldre. Prekenen ble holdt på engelsk, men store deler av messen ble forretta på norsk av paven.
Barna fra prosesjonen mottok under messen sin første kommunion, noe som er et stort øyeblikk for katolske familier - og helt spesielt blir det når de mottar den fra paven. Hundre utvalgte personer - blant annet ordenssøstrene og medlemmene av menighetsrådene i Midt-Norge - mottok også nattverd fra paven, mens andre fikk den utdelt av prester som feira messen sammen med paven.
Etter messen reiste paven tilbake til Værnes for å dra videre til Tromsø.
Tromsø
Johannes Paul II ankom Tromsø på kvelden den 2. juni, og feira gudstjeneste på torvet. Omkring 4000 mennesker møtte opp; i Tromsø katolske stift var det den gang registrert omkring 900 medlemmer. Han feira igjen messe på morgenen den 3. juni.
Litteratur
- NRKs dekning av besøket på NRK Nett-TV
- Pavebesøket i Trondheim 1989 på WikiStrinda.
- Den katolske kirke i Norge, Aschehoug, Oslo 1993 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon (første versjon av artikkelen er basert på leksikonet).