Ragnar Ulstein

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Ragnar Leif Ulstein»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ragnar Ulstein.
Foto: Faksimile fra Johannessen (1958): Bergens presseforening

Ragnar Ulstein (født 19. april 1920 i Ulstein, død 3. desember 2019) var historiker, journalist og motstandsmann. Han ga ut flere bøker om andre verdenskrig, og skrev også lokalhistoriske bøker og romaner.

Slekt og familie

Han var sønn av Johannes Olsson Ulstein (1879–1969) og Borghild Strand (1885–1964).

I 1951 ble han gift med Jenny Hermine (Mine) Akselsen (f. 1927), datter av kjøpmann Alfred M. Akselsen og Sally Andersen.

Liv og virke

Ulstein var i gang med å ta examen artium på Volda landsgymnas da krigen brøt ut i april 1940. Han klarte å fullføre eksamen i juni 1940, og valgte kort tid etter dette å komme seg over Nordsjøen til Storbritannia for å slutte seg til norske styrker der.

Han var en av de første som ble rekrutterte av Martin Linge til Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Etter befals- og telegrafistutdanning var han med på kommandoraidet mot Reine i desember 1941. Hensikten var å besette Lofoten, men utviklinga på andre fronter førte til at man måtte gi opp dette. Etter en ny periode i Storbritannia dro Ulstein tilbake til Norge som instruktør for Milorg-jegere i Sogn og Fjordane. Han deltok i en sabotasjeaksjo mot et tysk skip utafor Svelgen i 1943.

Da krigen var over, tilhørte Ulstein en stor gruppe unge mennesker som hadde mista fem viktige år - de var ferdige med skolen, men hadde ikke verken fått begynt på høyere utdanning eller kommet i jobb. Dermed sto de svakt i det nye samfunnet som skulle bygges opp. For Ulstein ble løsninga en periode som velferdsoffiser i den første Tysklandsbrigaden i 1947. Det gikk sent å bygge opp et demokrati i Tyskland, noe som var demotiverende, men samtidig opplevde han det gryende europeiske samarbeidet som veldig positivt.

I 1948 var han en av tre som fikk i oppdrag å skrive historia om Kompani Linge, og tobindsverket om dette kom ut samme år. Senere skrev han blant annet om Englandsfarten, svensketrafikken, hjemmefrontens etterretningsarbeid og om jøder på flukt. Han skrev også om Giske og om Ulstein under andre verdenskrig.

En tid var han redaktør i Filmavisen. I 1954 begynte han som avisjournalist. Han arbeida i flere aviser; lengst var han i Bergens Tidende og Sunnmørsposten. Også som journalist tok han opp krigshistorie, blant annet gjennom arbeid for å sørge for at overlevende fra konsentrasjonsleirene fikk erstatning fra den tyske forbundsrepublikken. For sin humanitære virksomhet som journalist fikk han Hirschfeld-prisen.

Han engasjerte seg også i politikk, der han begynte med verv i Unge Venstre og senere representerte Venstre i Ålesund.

For sin krigsinnsats mottok han St. Olavsmedaljen med to eikegrener, den britiske Military Medal, Deltakermedaljen og Haakon VIIs 70 årsmedalje. Han fikk også Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsinnsats. I 2016 ble det satt opp en byste av ham i Ulsteinvik, laget av Ola Stavseng.

Han døde 3. desember 2019, nesten 100 år gammel. Ulstein etterlot seg kona Jenny Mine, barna Magne, Birgitte og Anders samt barnebarn og oldebarn.

Bibliografi

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ragnar_Ulstein&oldid=2152339»