Ramsøyberget (Brandval vestside)
| Ramsøyberget | |
|---|---|
| |
| Ramsøyberget på kart fra 1889. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Berget, Bergerjordet |
| Først nevnt: | Ca. 1860 |
| Utskilt: | nei |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 74/u |
| Type: | Tidl. husmannsplass |
Ramsøyberget er en tidligere husmannsplass under Ramsøien i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets, før 1894 Foss krets med skole nord for Eidstjernet.
Plassen lå rundt 600 m nordøst for plassen Nordset og like ved grensen til Grue. Plassen skal være ryddet rundt 1860 og er avmerket på kart fra 1880-tallet. Området er nå benevnt Nordsetlia, og plassen kalles også Bergerjordet.
Martin Johannessen, født 1822 på Kvernbråten, er husmann på plassen ved tellingen 1865. Han hadde overtatt plassen av broren Arne Johannessen, født 1834, som i 1858 ble gift med Olea Eriksdatter. De var første oppsittere her, men flyttet til plassen Lund under Skara i Grue og fikk åtte barn. I 1865 bodde Martin sammen med kona Marie Martinsdatter, 28 år fra Grue, og deres datter Johanne på 6 år. Martins mor, Maria var enke og 66 år, og losjerte hos sønnen.
Ramsøyberget (Berget) var en liten plass. I 1865 hadde den 2 kuer, 4 sauer og 2 geiter. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og litt havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og litt havre.
Johanne ble gift i 1886, og ved tellingen 1891 bor det tre generasjoner på Berget. Martin og Marie bruker plassen sammen med Johanne og svigersønnen Gustav Arnesen, født 1864 fra Furuset i Grue. De har barna Karen født 1886 og Arne født 1889. Så fikk de Magnhild i 1891 og Agnes i 1895 før de flyttet via Overåsberget til Fjeldsbråten og omtales der. Ramsøyberget var ubebodd ved tellingen 1900 og ble lagt ned.
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.