Ramsøyseter (Kongsvinger gnr. 74/20)
| Ramsøyseter | |
|---|---|
| |
| Låven på Ramsøyseter i 2012. Foto: Per Skogrand
| |
| Alt. navn: | Sæteren, Hynnisætra |
| Først nevnt: | Ca. 1820 |
| Utskilt: | 1911 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidligere Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 74/20 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass |
Ramsøyseter er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en seter og husmannsplass under Ramsøien i tidligere Brandval kommune. Plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen ligger langs gardsveg vel 1,0 km sørvest for Geittjernet og like ved Einarsrud og skal være ryddet rundt 1820.Ole Olsen, født 1795 fra Kolsrud, giftet seg i 1823 med Olea Bertilsdatter, født 1790 fra Kverner i Grue, men i tjeneste på Fjeld. De tok opphold på Ramsøyseter og bodde på plassen i 1826 da datteren Olea ble født, og året etter kom sønnen Ole. I 1830 kom Christian, men han levde bare 1½ år.
Ole Olsen – sønn til forannevnte, og født 1827, er oppført som husmann ved tellingen 1865. Han oppgis å være 40 år. Kona Oleane Hansdatter fra Grue er 42 år, og de bor sammen med seks barn: Karelius 16 år, Olea 14 år, Karen 12 år, Hermane 10 år, Ole 5 år og Johanne 3 år. I 1881 reiser sønnen Karelius til New York. I 1882 reiser søstrene Olea og Karen til Alexandria i Minnesota, og de har med en sønn på 1 år – benevnt Knud A. Olsen.
Ramsøyseter var en liten plass. I 1865 hadde plassen 2 kuer, 10 sauer. Det ble satt 1½ tønne poteter, mens avlingen besto av noe bygg, litt blandkorn og 1½ tønne havre. I 1875 hadde den 2 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 1 tønne havre.
Ved tellingen 1900 var Ole Olsen Ramsøisæteren blitt enkemann og bodde alene på plassen som jordbrukende husmann. Plassen synes å være ubebodde ved tellingen 1910. I 1911 ble bruket skylddelt fra Ramsøien, og året etter fikk Ole Olsen, født 1887 på Kålhagen, skjøte på bruket. Han står også som eier i 1950:
| 20 | Sæteren | 0 mark 18 øre | Ole Ramsøisæteren |
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten med bistand fra Per Skogrannd, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, bygdehistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.