Rastahaugen nordre (Kongsvinger gnr. 27/7)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rastahaugen (nordre)
Rastahaugene Kongsvinger 1956.jpg
Den mørke boligen midt i bildet tilhører bruket Haugerbakkenn nordre som tidligere var Rastahaugen nordre. Huset foran t.h. er boligen på den søndre plassen, Rastahaugen søndre. Kongevegen i nedre venstre bildekant.
Alt. navn: Haugen, Nordhaugen, Bakken, Haugerbakken
Først nevnt: 1850-årene
Utskilt: 1911
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 27
Bnr: 7
Type: Tidligere husmannsplass
Haugebakken benyttes som navn på kartet fra 1916. Kartverkets historiske arkiv.

Husmannsplassen Rastahaugen under Nor vestre i tidligere Vinger kommune ble sannsynligvis ryddet en gang før 1790, se Rastahaugen søndre. På kart fra tidlig 1800-tall omtales plassen også som Bakken (1800) og Nordhaugen (1822). På 1850-tallet ble plassen delt og det kom en ny husmann litt nord på plassen, og derfor er det naturlig å kalle denne for Rastahaugen nordre.

Kristian Olsen (1829 – 1888) var gift med Ingeborg Gulbrandsdatter (1832 – 1910) fra Austmarka. De fikk seks barn: den eldste sønnen overtok plassen her, og en yngre datter ble gift og bosatt på den andre plassen på Haugen. Ved tellingen 1865 har plassen 2 kyr og 2 sauer, setter 3 tønner poteter, og dyrker bygg og havre. Det samme dyrkes også ti år senere, men nå settes bare 1½ tønne poteter og på båsen finnes 2 kyr og 2 sauer.

Ole Kristiansen (1858 – 1905) ble i 1879 gift med Karen Torstensdatter, født 1856 på Holt. De fikk ni barn her, den siste i 1902, men ingen av disse overtok plassen. Karen ble enke i 1905, og det ble sønnen Olav, født 1891, som overtok husmannsforpliktelsene og arbeidet på gården. Familien holdt til her ved tellingen 1910, men så ble plassen utskilt og solgt.

Rastahaugen nordre ble utskilt som eget bruk i 1911 og matrikulert som 27/7 Haugerbakken nordre med en skyld på 7 øre. Reinhard Olsen, født 1883 på Mellom-Rasta, fikk skjøte samme år. Han ble gift med Nora Davidsen, født 1889, og de tok Granheim som etternavn etter å ha blitt eiere av en parsell med dette navnet. Begge døde i 1943 og etterlot seg tre sønner: Johan født i 1912, Reidar i 1914 og Olaf Thomas i 1915.

I 1946 fikk Thorleif Viken skjøte på begge disse eiendommene. Han var født 1903 i Kristiania, oppvokst i Sør-Odal og gift med Gudrun født 1905. Hun døde 1970 og Thorleif i 1976.

Matrikkelutkastet av 1950:

7 Haugebakken nordre 0 mark 07 øre Thorleif Viken
82 Granheim 0 mark 01 øre Thorleif Viken

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.17895° N 12.02282° Ø