Rolighaugen (Kongsvinger gnr. 83/2)
| Rolighaugen | |
|---|---|
| |
| Rolighaugen på kart fra 1807. Ferdselsvegen på vestsiden av Agnåa gikk den gang fra plassen Onsrud – over tunet på Rolighaugen – til hovedgarden på Rud. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Først nevnt: | Før 1750 |
| Utskilt: | Før 1886 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 83/2 |
| Type: | Skogeiendom (tidligere husmannsplass) |
Rolighaugen er en tidligere husmannsplass under Rudi på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen lå på sørsiden av Rolighaugbekken, 250 m vest for Tuskinvegen og like langt øst for hovedbruket på Rud.
Første kjente bruker av Rolighaugen er Iver Arnesen, født 1719 på Solberg. Han var først gift med Anne Eriksdatter, født 1721 fra Unum. Som enkemann ble han gift med Ingrid Andersdatter, født 1722 på Foss. Iver døde i 1754, og i 1758 solgte Ingrid plassen til en Arne Olsen Breen. Neste kjente bruker er Ole Kjeldsen, gift med Berthe Pedersdatter. Ole døde her i 1788, 60 år gammel, og Berthe som 80-årig kårkone på Rolighaugen 10 år senere. Da hadde alt en ny familie etablert seg her.
Arne Olsen oppgis å være en av tre gardbrukere på Rud ved tellingen 1801. Han var 34 år og bodde på Rolighaugen med kona Olea Eriksdatter 30 år og barna Ole 8 år, Erik 6 år, Martin 3 år og Elen 1 år. Datteren Olea kom høsten 1801 og sønnen Arne i 1804. Arnes foreldre, Ole Arnesen på 67 og Elen Haagensdatter på 61, bodde på Rolighaugen som innerster. Sønnen Martin overtar senere. Som svigersønn på Rud var Arne Olsen også deleier i Rud, men bodde på Rolighaugen. Han var fra Skara i Grue og døde i mars 1806 – 39 år gammel. Enken Olea giftet seg med Peder Pedersen.
Peder Pedersen Kapp, enkemann født 1778, ble i 1809 gift med Olea, enka til Arne Olsen. I mai 1810 fikk Peder og Olea tvillinger, døpt Ole og Peder, men Peder døde 1 år gammel. Faren Peder døde høsten 1811 – 33 år gammel, og fikk ikke oppleve at en ny sønn, Peder ble født i februar 1812. Han omkom på ekserserplassen på Årnes i 1827, 15½ år gammel – ved at målskiven falt ned og drepte ham. Oleas sønn fra første ekteskapet overtok.
Martin Arnesen, født 1797, giftet seg i 1835 med Inger Marie Carlsdatter, født 1812 fra Onsrud. De overtok plassen og fikk flere barn: Karen i 1838, Oleane i 1841, Anne i 1843, Ole i 1846, Maren i 1848 og Marie i 1852. Datteren Oleane ble gift med Arne Nilsen fra Vikerhagen, og de overtar plassen. Ved tellingen 1865 er Arne Nilsen 29 år, kona Oleane 26 år, og de har to barn: Nils på 4 år og Martin på 2 år. De bor på plassen som losjerende, har ingen husdyr, men setter ei halv tønne poteter og avler litt havre. I 1875 tituleres Arne husmann med jord, og har 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og litt blandkorn.
I 1875 hadde det kommet tre barn til: Berthea i 1867, Inger i 1871 og Carl i 1874. Senere kom Karen i 1876, Alma i 1879, Ole i 1883 og ei ny Alma i 1886. Arne Nilsen med familie bodde på plassen også ved tellingen 1891 – som de siste. År 1900 har familien etablert seg på Leirrud i Vinger, hvor Arne var tømmerfløter og husmann, Det var ingen bosetning her på plassen ved tellingen 1900, og plassen ble senere lagt ut som hamn. Eiendommen ble utskilt (før 1886), med Gunder Gulbrandsen som eier. I 1892 fikk Erik Hermansen Foss skjøte. I 1905 gikk skjøtet til Maren Fjeld, og i 1942 til sønnen Kristian Fjeld, som også er eier i 1950:
| 2 | Rud | 1 mark 10 øre | Kristian Fjeld |
Øvre Rud
Øvre Rud er navnet på en tidligere rydningsplass og boplass omtrent 200 m sørvest for gardstunet på Søndre Rud og rundt 600 m vest for Tuskinvegen. Plassen er lokalisert og lå på grunn tilhørende Rud og er avmerket på kart fra1883. Det har imidlertid ikke lyktes å finne opplysninger om bosetning, folk eller hvor lenge plassen var i bruk.
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.