Sandra Droucker (1875–1944)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sandra Droucker. Maleri av Aleksandr Sokolov (1829–1913).

Sandra Droucker (født 7. mai 1875 i St. Petersburg, død 1. april 1944Hamar) var en russiskfødt konsertpianist, komponist og musikkpedagog.

Utdanning og pedagogisk virke

Hun studerte ved konservatoriet i St. Petersburg, men gjorde sin debut i Berlin i 1896, der hun bodde en periode. Her underviste hun mellom 1904-1906 blant annet den norske komponisten og pianisten Anne-Marie Ørbeck (1911–1996). Droucker kunne snakke seks forskjellige språk og kommuniserte på norsk med sine norske studenter.

Migrasjon til Norge

Allerede før Droucker migrerte til Norge, spilte hun i perioden 1907–1908 flere konserter i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania (Stortingsgata 26) og en konsert på Nationaltheatret.

Hun slo seg ned i Oslo i 1933, da hun forlot Tyskland, der hun hadde yrkesforbud på grunn av sitt jødiske opphav på farssiden, samt det da oppløste ekteskapet (1910–1918) med den østerriksk-jødiske pianisten Gottfried Galston (Galitzenstein). Hun fikk i første omgang ett års oppholdstillatelse. Imidlertid ble hun utsatt for en svertekampanje der flere musikere, deriblant en pianist ved navn Edvard Sylou-Creutz, skal ha skrevet i Aftenposten og krevd at Droucker skulle kastes ut av Norge etter et halvt år. Dette førte til at Aslaug Mohr, tremenning av Johan Ludvig Mowinckel, tok opp Drouckers situasjon opp med statsministeren. Mowinckel sørget da for at Droucker straks fikk innvilget statsborgerskap. Hun ble norsk statsborger i 1938.

Klaverkonserter

Den siste konserten hun holdt med orkesterakkompagnement, fant sted i Bergen 5. mars 1942. Da var hun invitert av Musikselskabet Harmonien til å fremføre Beethovens C-moll-konsert. Myndighetene krevde at konserten skulle radiooverføres, men Droucker ville av prinsipp ikke ha sin musikk fremført i radioen, som var kontrollert av nazistene. Droucker fikk sin vilje igjennom da hun nektet å spille. Dette førte til at også andre solister, som Harmonien allerede hadde engasjert, fikk slippe radiooverføring av konsertene.

Blant pianokonserter hun holdt senere, var en konsert den 19. oktober 1943 i «Musikkens Venner», som bar tittelen «Beethovens personlighet avspeilet i hans kunst i ord og toner». Samtidig som hun tok imot elever og ga konserter, befant hun seg etter krigsutbruddet i en svært vanskelig situasjon. Hun var blant annet tvunget til å spe på inntektene ved å perlebrodere knapper for salg, frem til hun ikke lenger klarte å få tak i materiale til å fremstille knappene.

Hun holdt sin siste, private konsert i Oslo på en matiné i hjemmet til Ingrid Tornøe søndag den 16. januar 1944. Hun var da bedt om å sette sammen et russisk program; musikk av russiske komponister kunne kun spilles på hemmelige konserter, ettersom Russland var en av Nazi-Tysklands motstandere.

Sin aller siste konsert holdt hun den 22. januar 1944 i hjemmet til ingeniør Sandberg i Askim.

På grunn av hennes dårlige helse ordnet legen hennes med et tre ukers rekonvalesensopphold på Hotell Høsbjør utenfor Hamar. Ved ankomst til kurhotellet var hun så syk at hun ble liggende til sengs i fem dager inntil hun måtte innlegges på sykehus.

Hun døde 1. april 1944 på Røde Kors-klinikken på Hamar.

Konserter i Norge 1907-1908

Dato Sted Repertoir Kommentar
21. november 1907 kl: 20.00 Brødrene Hals' Koncertsal Annonsert i Dagbladet[1]
23. november kl: 20.00 Brødrene Hals' Koncertsal Klassisk aften:

Couperin: La Tenebreuse

Rameau: Les Cyclopes

Gavotte Tambourin

Daguin: Le Coucou

Scarlatti: Sonate i A-dur

Prelude og fuge i fiss-moll

Haydn: Variasjoner

Beethoven:

32 variasjoner

Sonate i E-dur op. 109

Sonate op. 57

Annonsert i Aftenposten[2]
26. november kl: 20.00 Brødrene Hals' Koncertsal Romantisk aften Annonsert i Aftenposten[2]
28. november kl: 20:00 Brødrene Hals' Koncertsal Moderne aften Annonsert i Aftenposten[2]
10. mars 1908 kl: 20:00 Schumann variasjoner

Chopin stykker

Annonsert i Morgenbladet[3]
14. mars 1908 kl: 20.00 Nationaltheatret Symfonikonsert Annonsert i Social-demokraten[4]

Referanser

  1. Dagbladet 1907.11.21. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. 2,0 2,1 2,2 Aftenposten 1907.11.03. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Morgenbladet 1908.03.11. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Social-Demokraten 1908.03.11. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder