 Ordfører Karl Bogstad åpner Bygdeutstillingen for Ullensaker (1932). Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum (født 14. mars 1889 i Ullensaker, død 27. februar 1975) var gardbruker og lokalpolitiker i Ullensaker kommune. Bogstad representerte Bondepartiet i herredsstyret fra 1922 til 1956, med unntak av krigsåra, og var ordfører 1932-34 og 1948-51. Karl Bogstad, som var kjent som en flink bonde og hadde en stor mengde tillitsverv, ble hedra med Kongens fortjenstmedalje og Akershus Landbruksselskaps fortjenstmedalje, begge i gull. Les mer …
 David Seierstad på talerstolen under stiftelsesmøtet for Bygdefolkets krisehjelp 31/10 1931 (ukjent tegner). (født 12. februar 1867 i Østre Toten, død 13. april 1953) var en storbonde, politiker og organisasjonsmann fra Østre Toten. Historikeren Jostein Nerbøvik har karakterisert bonden på Bortigarden Serstad som en god, gammaldags agrarpatriot. «Vi må være i våre bygder, sa han støtt. Hvor skal vi ellers være?» På 1890-tallet var han en av stifterne av Landmandsforbundet, det seinere Norges Bondelag. David Seierstad var under gjeldskrisa på 1930-tallet formann for Bygdefolkets krisehjelp, og en sterk talsmann for organisasjonens samarbeid med Vidkun Quisling. På Toten var han kjent som Dave Serstad. Blant tilhengerne i bondemiljøet gikk han ofte under navnet «kong David».Han var sønn av gardbruker Hans Enge Seierstad (1831-?) og Berte Marie f. Fæstad Seierstad (1837-?). Faren hadde kjøpt Serstad i 1859. Da han i 1869 også kjøpte innåt nabogarden Sotstad, ble David Seierstad odelsgutt på en av de største jordbrukseiendommene på Toten, på nærmere 40 skyldmark. Les mer …
 Hans B. Osnes med familie kring 1910. Foto: Gustav Osnes (fødd i Ulstein 19. juni 1872, død same stad 14. oktober 1958) var lærar, gardbrukar, forretningsdrivande og pressemann. Han var aktiv i norskdoms- og fråhaldsrørsla og i lokalpolitikken. I ei jubileumsomtale da han runda 85 år, vart han karakterisert som «ein av sentrumsfigurane i bondereisinga i Møre og Romsdal». Han var engasjert i Landmannsforbundet frå 1906 og i Bondepartiet da det vart stifta, og var ei tid redaktør for bondebladet Sunnmøre Tidend. Han var også ein tiltaksmann som sette i gang ei rekkje moderniseringstiltak i heimbygda. I ei omtale frå 1919 blir han av ein sambygding karakterisert slik: «Hans B. Osnes er ein evnerik og energisk mann - full av idear og handlekraft, og det stend javnt eit friskt ver av han.» Les mer …
 Einar Hovdhaugens gravminne på Venabygd kyrkjegard. Foto: Chris Nyborg (2015) Einar Hovdhaugen (fødd 26. februar 1908 på Hovdhaugen inst i Venabygda i Ringebu, død 1. juli 1996) var bonde, organisasjonsmann, politikar og lokalhistorikar i Gudbrandsdalen.
Hovdhaugen tok over heimegarden 30 år gamal. Han hadde betydelege kulturelle og samfunnmessige interesser. Han hadde regionale og nasjonale verv både i Bondelaget og Bondepartiet, m.a. som generalsekretær for partiet i åra 1946-49 og stortingsrepresentant 1958-1969. Her sat han i kyrkje- og undervisningskomiteen og fekk der utvikle kulturinteressa.
Hovdhaugen var mellom anna med i Landbruksrådet, Kringkastingsrådet, styret for Riksteateret, Teaterkomiteen av 1960, Folkeskolekomiteen av 1964, Vogt-komiteen og Nobel-komiteen. Les mer …
 Hans Fredrik Bang i 2006. Foto: Roar Grønstad (2006) (født 31. mai 1943, død 24. juni 2009 i Nannestad) var ingeniør og Senterparti-politiker i Nannestad kommune. Han var romeriksbygdas ordfører i tidsrommet 1995-2007. Dette var tida da Gardermoen ble hovedflyplass, og Nannestad ble en av landets hurtigst voksende kommuner.
Bang kom i 1991 inn i kommunestyret. Han hadde året før blitt valgt inn i styret i Nannestad Senterparti. I 1995 gjorde Senterpartiet det så bra ved kommuevalget at det femti år gamle Ap-hegemoniet ble brutt. Partiet fikk ordføreren, nemlig Hans Fredrik Bang, med støtte fra de andre borgerlige partiene. Fra 2003 til 2007 var det imidlertid et rødgrønt samarbeid som sikra Bang og Senterpartiet fortsatt ordførermakt. Les mer …
 Ivar Blekastad Foto: Ukjent (fødd i Sel 4. oktober 1850, død i Gausdal 20. januar 1936) var friskolelærar, bonde og handelsmann. Han vaks opp i Sel, men budde i Gausdal frå 1875 til sin død. Han blir rekna som ein av pionerane innan den frilynde ungdomslagsrørsla, og arbeidde ivrig for målsaka og fråhaldssaka. Hjå han og i hans famile møttest på ein karakteristisk måte kulturelle og politiske straumdrag frå haugianismen, bondepolitikken, den frilynte rørsla, folkehøgskoleideologien og generell venstrenasjonalisme frå 1800- og det tidlege 1900-talet. Blekastad var fødd og oppvaksen på garden Blekastad rett ved den seinare stasjonsbyen Otta, på austsida av Lågen, i nåverande Sel kommune. Foreldra var gardbrukarparet Ivar Olsen frå Nigard Bu og Guro Syversdotter Hyrve frå Skjåk. Dei hadde kjøpt Blekastad i 1840.Ivar Blekastads næraste familie og slektskrinsen oppover, nedover og til sides, kan seiast å ha danna eit mangemaska kulturelt og politisk nettverk. Det inkluderer haugiansk kulturarv, patriotisk liberalisme og bondeopposisjon tidleg på 1800-talet, grundtvigianisme, norskdom og venstrepolitikk i andre halvparten av 1800-talet og fyrst på 1900-talet. Les mer … | 
