 Anders Frihagen (til høyre) sammen med sin svoger, Hans Strandrud (til venstre) og justisminister Terje Wold i London i 1943. Foto: Hans Agnar Strandrud (familiebilde) Anders Rasmus Frihagen (født 28. januar 1892 i Vanylven i Møre og Romsdal, død 5. april 1979 i Oslo) var bankleder og politiker (Ap). Han var leder for Den norske Industribank og for Bankinspeksjonen i en årrekke, og var statsråd 1939-1945, først sjef for Handelsdepartementet, fra 1942 sjef for Forsynings- og gjenreisingsdepartementet. I krigens første par år representerte han regjeringen i Stockholm.Anders Frihagen vokste opp i strandstedet Åheim på Sunnmøre. I 1913 tok han examen artium som privatist, og i 1914 tok han eksamen ved Volda lærerskole.
Frihagen var lærer ved Volda millomskule og gymnasium 1914-1915. Etter befalskurs ble han i 1917 vernepliktig premierløytnant i Hærens Flyvevesen. Etter dette begynte han på jusstudiet i Kristiania, hvor han ble cand.jur. i 1922. I 1928 hadde han studieopphold ved franske og britiske banker.
Frihagen ble i 1924 ansatte som inspektør ved Bank- og Sparebankinspeksjonen, etter å ha vært et par år som sekretær i Finansdepartementet. Her ble han til 1936. 1931-1932 fungerte han som banksjef for Aalesunds Kreditbank, etter at denne var satt under offentlig administrasjon etter den økonomiske krisen i 1920-årene.
Les mer …
 Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen. ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Les mer …
 Guttorm Hansen Foto: Faksimile fra Firdaposten 2. april 2009 (født 3. november 1921 i Namsos, død samme sted 2. april 2009) er først og fremst kjent som politiker. Han ble stortingsrepresentant for Det norske Arbeiderparti i 1961, etter at han hadde arbeidet som journalist i Namdal Arbeiderblad i en tiårsperiode. Mindre kjent, men viktig for ham selv var hans tid i Namsos Avholdslag, en avdeling under Det Norske Totalavholdsselskap. I tiden på Stortinget manglet det ikke tilbud om å gå inn i regjeringer, men han sa alltid nei. Det var parlamentariker han ønsket å være. For mange er han særlig kjent som stortingspresident. Han gikk til dette vervet etter å ha vært nestleder av Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Han var president i to fulle stortingsperioder (1973-1981). Gudleiv Forr har i en nekrolog karakterisert ham som «Vår siste Eidsvolls-mann». Les mer … | 
