Forside:Arbeiderpartiet

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • Arbeiderpartiet • Kristelig Folkeparti • Høyre • Fremskrittspartiet Om Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet (Ap) – inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA) – er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon. Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner.   Les mer ...   Smakebiter Johannes Stubberud, fra Våre falne. Johannes Stubberud (født 27. februar 1891 i Østre Toten, død 4. mars 1942 i Sachsenhausen i Tyskland) var pressemann. Han ble i 1924 den første redaktøren av Oppland Arbeiderblad og hadde seinere samme stilling i Kongsvinger Arbeiderblad og Halden Arbeiderblad. Avisa fortsatte å komme ut noen måneder etter at Tyskland okkuperte Norge, under navnet Fredriksten, og Stubberud skreiv på denne tida flere kritiske artikler om tyskerne. Han hjalp også flere flyktninger over grensa til Sverige. Dette førte til at han ble arrestert. Stubberud satt på Møllergata 19 og Grini før han i september 1941 ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Der døde Johannes Stubberud den 4. mars 1942.   Les mer … Odd Grythe fotografert sammen med sin kone Ada Haug i 1965 Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum. Odd Horn Grythe (født 14. november 1918 på Lillehammer, død 7. februar 1995) var mangeårig kringkastingsmedarbeider. Han begynte i radio, men gikk etter hvert over til fjernsyn, hvor han blant annet ble kjent som skaper og programleder for serien Husker du i en årrekke. Odd Grythe vokste opp som yngstemann av fem søsken på Lillehammer, hvor han tidlig viste interesse for teater og musikk. Etter examen artium flyttet han til Oslo, hvor han hadde ulike kontorjobber, i tillegg til et kortvarig engasjement ved Centralteatret. Under andre verdenskrig kom Grythe tilbake til Lillehammer, hvor han deltok i motstandsarbeid. Som følge av dette ble han sendt på tvangsarbeid i Troms og satt senere på Grini i noen uker fram til frigjøringen.   Les mer … Karl Storø, møbelsnekker og lokalpolitiker Foto: Ukjent Karl Ingvald Storø, født 22. desember 1886 på Storøya i Kanstadfjorden, ei arm av Vestfjorden i Lødingen kommune, død 17. februar 1946 i Harstad, var snekkermester og drev K. Storø’s Møbelfabrik, var bystyremedlem og fremtredende medlem av Harstad Håndverkerforening og Harstad Arbeidersamfund. Han var gift med Hanna Leonore (f.Olsdtr.) Storø, f. 11. mars 1888 i Fageråsen (Høgda), som den gang var en del av Trondenes kommune, død 11. juli 1978 i Harstad. De hadde fire døtre.I folketellingen fra Harstad i 1910 finner vi at møbelsnekker Karl Storø, født på Storø 22. desember 1886 bodde i Toresens enkes hus sammen med de 14 andre som også bodde der. Enkefru Toresen er for øvrig oppført som brusfabrikant. Storø gikk i lære hos snekkermester Nils Andreas Hunstad i Harstad samt en periode i Trondheim, der han også lærte kunstmaling. I 1916 startet han møbelverksted og hadde verksted i Erlings gate 1 - (på samme tomt som Harstad Folkebad). Forretningen gikk imidlertid konkurs i forbindelse med krisen ved inngangen til 1930-årene.   Les mer … Faksimile fra Arbeidets Rett 17. mars 1939; utsnitt av omtale av Kornelius Bergsvik i anledning hans 50-årsdag. Kornelius Olai Person Bergsvik (født 18. mars 1889 i Austrheim, død 2. mai 1975) var Arbeiderparti-politiker og embetsmann. Han satt fire perioder på Stortinget, var statsråd i Nygaardsvold-regjeringen før krigen, og var deretter fylkesmann i Telemark. Kornelius Bergsvik var sønn av sønn av gårdbruker og fisker Per Knutsen Bergsvik (1849-1934) og Elsa Marie Monsdatter (1852-1919), og ble gift i 1925 med Berte Margrethe Selvik (1902-89).   Les mer … Sigurd Simensen ca 1923 Før han kom til Harstad, hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Kristiania. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.   Les mer … Halvar Hansen, mangeårig ordfører i Harstad Foto: Harstad Tidende. Halvar Johan Hansen (født 4. august 1947 på Lanesbogen i Lenvik kommune) har vært kommunepolitiker i Harstad i over 30 år og kommunens ordfører i 10 år. Nest etter legendariske Leif Bothner er han den som har hatt ordførervervet lengst i Harstad. For perioden 1981-1985 ble Hansen valgt til 1. vararepresentant til Stortinget for Troms Arbeiderparti og møtte flere ganger. Han er gift med May Kværnå Hansen, og de har tre barn. Halvar Hansen flyttet til Harstad i 1968, og etter militærtjeneste på Trondenes Fort har han bodd på Seljestad, Gangsås, Medkila og nå i Medkila Nord.   Les mer …		Kategorier for Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeidernes Ungdomsfylking Ap-politikere Lokallag av Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Ungdomsforbund Terrorangrepene 22. juli 2011   Andre artikler Peder Alsvik Ole O. Langleite Tom Veierød Margaretha Strøm (1868–1917) Olav Hindahl Juul Bjerke Gunnar Ousland Philip Pedersen Jens Rennord Schreiner Oscar Christian Gundersen (1908–1991) Elida Ekornhol Bjarne Thorud Bernt E. Somdalen Henry Havin Helga Ramstad Herlof Martinsen (1901–1976) Thea Kopperud Cornelius Holmboe (1881–1947) Henning Thorgersen Berit Ås (1928–2024) Kamzy Gunaratnam (f. 1988) Hans Johansen (1886–1983) Christian Bakken Ingebjørg Øisang (1892–1956) Edvard Rosenlund Kolbjørn Hogsnes Kåre Haugen (1907–1952) Andreas Graven (1896–1970) Jenny Hedemann Larsen Ole Knapp