 Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919 Foto: Sør-Troms Museums samlinger  Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903 Anton Edvard Carlsen, født 30. oktober 1864 i Gamvik i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA).
Han døde i Harstad 31. januar 1942.
Carlsen gikk sin læretid i Vadsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst.
I Harstad begynte han først hos Harstad Mek. Verksted (HMV) som smed, var i 1906 med på å stifte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening, og var senere formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i 1920, og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata. Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927. Les mer …
 Halvard Roald. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1933 (1958) (født 8. januar 1913 på Vigra, død 20. september 1968 i Oslo) var kjemiingeniør, politiker ( Ap) og embetsmann, blant annet statssekretær i Industridepartementet og generaldirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE). Halvard Roald var sønn av gårdbruker Andreas K. Roald (1879-1956) og Sverine H. Gjøsund (1879-1953). Han ble gift i 1941 med Else Louise Wiik (1914-1987). Les mer …
 Anders Frihagen (til høyre) sammen med sin svoger, Hans Strandrud (til venstre) og justisminister Terje Wold i London i 1943. Foto: Hans Agnar Strandrud (familiebilde) Anders Rasmus Frihagen (født 28. januar 1892 i Vanylven i Møre og Romsdal, død 5. april 1979 i Oslo) var bankleder og politiker (Ap). Han var leder for Den norske Industribank og for Bankinspeksjonen i en årrekke, og var statsråd 1939-1945, først sjef for Handelsdepartementet, fra 1942 sjef for Forsynings- og gjenreisingsdepartementet. I krigens første par år representerte han regjeringen i Stockholm.Anders Frihagen vokste opp i strandstedet Åheim på Sunnmøre. I 1913 tok han examen artium som privatist, og i 1914 tok han eksamen ved Volda lærerskole.
Frihagen var lærer ved Volda millomskule og gymnasium 1914-1915. Etter befalskurs ble han i 1917 vernepliktig premierløytnant i Hærens Flyvevesen. Etter dette begynte han på jusstudiet i Kristiania, hvor han ble cand.jur. i 1922. I 1928 hadde han studieopphold ved franske og britiske banker.
Frihagen ble i 1924 ansatte som inspektør ved Bank- og Sparebankinspeksjonen, etter å ha vært et par år som sekretær i Finansdepartementet. Her ble han til 1936. 1931-1932 fungerte han som banksjef for Aalesunds Kreditbank, etter at denne var satt under offentlig administrasjon etter den økonomiske krisen i 1920-årene.
Les mer …
 Olga Eggan, senere Grendstad, sammen med søsknene sine. (1927) (født 1907 i Klæbu, død 1969) var første kvinnelige representant i kommunestyret i Klæbu for Arbeiderpartiet, fra 1952. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang. Les mer …
Nina Margaretha Strøm (født Barstad i 1868, død 1917) ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Arbeiderpartiet fikk inn to kvinnelige representanter ved dette valget som var det første hvor kvinner hadde stemmerett og var valgbare. Margaretha Strøm var den ene representanten og Martha Tynæs den andre. Margaretha var folkeskolelærerinne og blant de første medlemmene av Arbeiderpartiets første kvinneforening. Hun var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn, og ble brukt som foredragsholder i flere sammenhenger. Hun satt i Kristiania bystyre fra 1902 til 1904, og var suppleant i perioden 1905 til 1907. Les mer …
| 
