Forside:Arbeiderpartiet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • ArbeiderpartietKristelig FolkepartiHøyre • Fremskrittspartiet

Om Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet (Ap) – inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA) – er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.

Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner.   Les mer ...

 
Smakebiter
Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén.
Foto: Árvu/Sametinget (2025)
Sametingets direktør sammen med Sametingsrådet.
Foto: Marie Louise Somby/Sametinget (2021)
Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén, tilsatt i åremålsstilling 2020–2026.
Foto: Sametinget (2020)
Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén
Foto: Ørjan Bertelsen/ Sametinget (2024)
Inger Marit Eira-Åhrén (født 11. januar 1974 i Kautokeino (nordsamisk Guovdageaidnu) er en samisk sykepleier og Arbeiderparti-politiker. Hun blei ansatt som direktør på Sametinget i 2020, i ei åremålsstilling på seks år.   Les mer …

Johan Skrindsrud - faksimile frå Norske skolefolk (1952).

Johan Skrindsrud (fødd 23. november 1897 i Etnedal i Valdres, død 19. mai 1961) var gardbrukar og lærar. Han arbeidde ved Bergsbakken skule i Nord-Etnedal frå 1922 til han døydde. Han hadde eksamen frå den 2-årige lærarskulen i Oslo og tok seinare meir utdanning, mellom anna engelskkurs. Skrindsrud hadde òg vore elev ved Valdres folkehøgskole.

Utanom skulearbeidet var Skrindsrud aktiv i kommunepolitikken i Etnedal, som medlem av Arbeidarpartiet. Han vart i 1934 vald inn i heradsstyret som partiets einaste representant frå Nord-Etnedal sokn.   Les mer …

Andreas Pedersens ruvende gravminne på Hamar kirkegård, «reist av arbeidere i Hamar og Hedmark».
(2007)

Andreas Pedersen, ofte skrevet Andr. Pedersen (født 10. mars 1881 i Espa Vokterbolig i Stange, død 18. januar 1923 på Hamar) var jernbanemann, seinere sekretær i Hamar kooperative selskap og Ap-politiker på Hamar. Andreas Pedersens gate er oppkalt etter han. Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). Sigurd Pedersen (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann og stortingsrepresentant, var en yngre bror.

Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i NSB. I folketellinga for 1900 finner vi han som kontorbetjent ved Ringebu stasjon, der faren var stasjonsmester. I 1910 var han ansatt som stasjonsbetjent i Øyer, litt lenger sør i Gudbrandsdalen.   Les mer …

Herlof og Ragnhild Martinsen

Herlof Oskar Strøm Martinsen (født 5. juni 1901, død 30. april 1976), også kjent som Bil-Martinsen og i skrift H. Martinsen, var bilforhandlerSøvik i Alstahaug kommune, Nordland. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted, på Søvikstranda.

Tidlig i 1920-årene gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Men han drev også som snekker og salmaker. Som bilbransjeaktør la Martinsen grunnlaget for en familietradisjon som kom til å vare i nærmere hundre år: barn og barnebarn ble blant annet bilforhandlere. I ettertid omtales Herlof som en markant bilprofil med støvsky bak seg og som en teknisk vidundermann.

For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.   Les mer …

Einar Førde i yngre år.
Einar Førde (født 20. januar 1943 i Høyanger, død 26. september 2004 i Oslo) var mangeårig Arbeiderparti-politiker, herunder stortingsrepresentant, statsråd, parlamentarisk leder og nestleder i partiet. Han var en ledende kraft innen ideologimoderniseringen av Arbeiderpartiet på 1980-tallet, og gjorde seg bemerket som en skarp taler og meningsbærer. I 1989 gikk Førde ut av politikken og ble kringkastingssjef, en stilling han hadde fram til 2001.   Les mer …

Olga Eggan, senere Grendstad, sammen med søsknene sine. (1927)
Olga Grendstad (født 1907 i Klæbu, død 1969) var første kvinnelige representant i kommunestyret i Klæbu for Arbeiderpartiet, fra 1952. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang.   Les mer …
 
Kategorier for Arbeiderpartiet
 
Andre artikler