Forside:Arbeiderpartiet

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • Arbeiderpartiet • Kristelig Folkeparti • Høyre • Fremskrittspartiet Om Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet (Ap) – inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA) – er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon. Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner.   Les mer ...   Smakebiter Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919 Foto: Sør-Troms Museums samlinger Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903 Anton Edvard Carlsen, født 30. oktober 1864 i Gamvik i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA). Han døde i Harstad 31. januar 1942. Carlsen gikk sin læretid i Vadsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst. I Harstad begynte han først hos Harstad Mek. Verksted (HMV) som smed, var i 1906 med på å stifte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening, og var senere formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i 1920, og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata. Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.   Les mer … Herlof og Ragnhild Martinsen Herlof Oskar Strøm Martinsen (født 5. juni 1901, død 30. april 1976), også kjent som Bil-Martinsen og i skrift H. Martinsen, var bilforhandler på Søvik i Alstahaug kommune, Nordland. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted, på Søvikstranda. Tidlig i 1920-årene gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Men han drev også som snekker og salmaker. Som bilbransjeaktør la Martinsen grunnlaget for en familietradisjon som kom til å vare i nærmere hundre år: barn og barnebarn ble blant annet bilforhandlere. I ettertid omtales Herlof som en markant bilprofil med støvsky bak seg og som en teknisk vidundermann. For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.   Les mer … Portrett av Jens Rennord Schreiner Foto: 1925 Jens Rennord Schreiner (født 4. august 1858 i Christiania, død 18. februar 1949) var filolog, rektor og politiker i Moss. Han begynte i Venstre og representerte partiet som varamann på Stortinget, gikk så med i Arbeiderpartiet i 1907 og befant seg i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti mellom 1921 og 1927. Han var sønn av Peter Andreas Schreiner og Margareta Maria Rennord. Etter eksamen artium i 1876 tok han språklig-historisk lærereksamen i 1886 og kom til Moss i 1889 som adjunkt ved Moss middelskole. I Norges filologer og realister står det at han skreiv «En del journalistikk» på si. Dette er en kraftig underdrivelse. Som ekstrajobb ved siden av skolen tok han over som redaktør av Moss Avis i 1889. Raskt kom det klager over at hans sammenblanding av redaktørjobben i ei venstreavis, og jobben som lærer, hadde «vakt anstøt». I Moss bys historie er dette kalt for en liten «lærerstrid», men Schreiner overlevde angrepene på «et møte blant skolens forstandere» i desember 1890.   Les mer … Portrett av Philip Pedersen, 1930-tallet. Foto: Oslo Museum, Byhistorisk samling Karl Philip Pedersen (født 11. mai 1889 i Kristiania, død 4. mai 1951 i Bærum) var lærer og seinere direktør på yrkesskole, og direktør ved Norsk Teknisk Museum. Han var Arbeiderparti-politiker og dypt religiøs. Han var sønn av handelsborger og salmaker Justus Pedersen (1860–1928) og Elisabeth Andersson (1862–); begge svenskfødte. I hjemmet (Bjergstien 4c) lærte han om kristendommen, og «lyste [seinere] opp når han talte om mor og far og barndomshjemmet». Han begynte på Kristiania tekniske skole og etter å ha blitt ferdig her i 1912, ble han ansatt som lærer i maskinfag ved KTS i 1914. I 1915 gifta han seg med Elin f. Blom (1888–1971). Ekteparet bosatte seg på Lysaker og hadde to døtre.   Les mer … Terje Wold fotografert i andre halvdel av 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum Terje Wold (født 23. august 1899 i Evenes i Ofoten, død 6. september 1972 i Oslo) var jurist og politiker (Ap). Han var blant annet ordfører i Vadsø, justisminister i Nygaardsvolds regjering 1939-1945, deretter stortingspolitiker, høyesterettsdommer, og fra 1958 til 1969 høyesterettsjustitiarius.   Les mer … Olav Meisdalshagen ved skrivebordet i 1947, da han ble utnevnt til finansminister. Foto: Leif Ørnelund Olav Meisdalshagen (født 17. mars 1903 i Nord-Aurdal, død 21. november 1959 i Oslo) var jurist og politiker (Arbeiderpartiet). Han var sønn av snekker og småbruker Ole Knutsen Hagen (f. 1859) og Marit Halvorsdatter Hagen (f. 1867), og vokste opp på småbruket Meisdalshagen i Skrautvål. Han fikk økonomisk hjelp av brødrene sine til å ta utdanning. Etter examen artium på reallinjen på landsgymnas på Voss i 1925 flytta han til Oslo for å studere jus. I 1937 ble han, etter fire år som sakfører på Fagernes, valgt inn på Stortinget. Der skulle han sitte fram til sin død. Mellom 1934 og 1937 var han for øvrig vararepresentant. Meisdalshagen ble finansminister i Einar Gerhardsens andre regjering mellom 1947 og 1951. I denne regjeringa var det sterke motsetninger mellom Meisdalshagen og forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Da Gerhardsen kom tilbake som statsminister i 1955, ble Meisdalshagen landbruksminister. Han gikk av fra dette vervet i 1956.   Les mer …		Kategorier for Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeidernes Ungdomsfylking Ap-politikere Lokallag av Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Ungdomsforbund Terrorangrepene 22. juli 2011   Andre artikler Edvard Bull den eldre Bjarne Berg-Sæther Hans Huseby Hem Halvdan Koht (1873–1965) Olav Viken Oluf B. Meistad Ivar Knutson Lars Moen Augusta Aasen Jens Evensen (1917–2004) Kåre Tørresdal Aase Lionæs Carl Emil Christian Bonnevie (1881–1972) Andreas Pedersen (1881–1923) Rachel Grepp (1879–1961) Ingvar Bakken Sigrid Marie Syvertsen (1885–1974) Kjell Maartmann-Moe Gunnar Jensen Tove Smaadahl Prableen Kaur (f. 1993) Haldis Tjernsberg Kumarasamy Athithan Martha Olufsen Martin Stikbakke Trond Blattmann (f. 1964) Liv Andersen (1919–1997) Andreas Graven (1896–1970) Even Aleksander Hagen (f. 1988) Ny Tid (1899–1947)