Forside:Arbeiderpartiet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • ArbeiderpartietKristelig FolkepartiHøyre • Fremskrittspartiet

Om Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet (Ap) inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.

Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner.   Les mer ...

 
Smakebiter
Ordfører Carl Nord.
Foto: Ukjent)
Carl Nord (født 13. september 1887 i Sverige, død 24. juni 1976) var møbelsnekker og Ap-politiker. Han var ordfører i Oppegård kommune 1937-40, 1945 og 1952-55. Nord var født i Sverige og var i ungdomsårene med i Socialdemokratiska Ungdomsförbundet, den sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen, som i 1917 brøt ut av Sveriges Socialdemokratiska Arbetareparti og dannet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti (i dag: Vänsterpartiet). Nord utdannet seg til møbelsnekker og deltok tidlig i fagforeningsarbeid. Etter at han emigrerte til Norge, fortsatte Nord sitt arbeid i fagbevegelsen. Han ble formann i Møbelsnekkernes fagforening og seinere medlem av styret i Norsk Møbelsnekkerforbund. Carl Nord drev møbelverksted i BekkeliveienKolbotn i Oppegård.   Les mer …

Pål Kluften
Foto: Ukjent.
Pål Kluften (fødd i Nord-Fron 16. november 1888, død i Ringebu 30. april 1942) var typograf, spelemann, folkemusikk- og folkeminnesamlar, diktar, journalist og arbeidarpolitikar. Han kombinerte sine sosialistiske haldningar med norskdomsstrev, og var blant dei framståande kulturpersonlegdomane som gjorde sitt for å legitimere målsaka i arbeidarrørsla. Hans verksemd var med på å fremje den massive overgangen til nynorsk i Gudbrandsdalen i slutten av 1930-åra.   Les mer …

Hans M. Gystad. Portrett i Folkets hus på Jessheim.
Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum
Hans M. Gystad (født 6. mars 1889 i Ullensaker, død 16. mai 1959) var jernbanemann og lokalpolitiker i Ullensaker kommune på Romerike. Gystad, som representerte Arbeiderpartiet, var ordfører i to perioder (1938-40 og 1945-47). Hans M. Gystads vegJessheim er oppkalt etter han. Han ble gift med Thora Elstad (1885-1967), og paret hadde i 1910 datteren Ingeborg. Den yngre sønnen Thor (1919-2007) ble i likhet med faren både jernbanemann og Ap-politiker. Thor Gystad var stortingsrepresentant 1969-1981, etter først å ha vært både ordfører og fylkesordfører.   Les mer …

Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken
Ola Martinus Høgåsen (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen (Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen.   Les mer …

Einar Hermanrud
Foto: Østre Toten kommunearkiv
Einar Hermanrud (født 1893 i Totenvika i Østre Toten, død 1981 i Østre Toten) var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten. Han var ordfører i periodene 1935-40/41 og 1945-1967. Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931. På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940/41, men ble gjenvalgt i 1945. Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører, med totalt ca. 30 år i denne posisjonen. Hermanrud var også fylkesordfører i Oppland.   Les mer …

Fiskebutikken til Georg Marius Larsen: Bjønnes' arbeidsplass i 21 år
Foto: Morten Bakkeli

Ellinor Bjønnes (født 5. februar 1931) er tidligere næringsdrivende og lokalpolitiker (Arbeiderpartiet) i Tjølling. Moren døde da hun var halvannet år gammel, så hun vokste opp hos sin mors foreldre. Bestefaren gikk bort da Ellinor Bjønnes var ni år gammel. Hun giftet seg med Thor Bjønnes og slo seg ned på Løve. Thor Bjønnes arbeidet i ingeniørvesenet i Tjølling.

En tid drev hun egen slakterforretning. Hun overtok slakter Madsens forretning på Torstrand, hvor hun hadde vært ansatt i unge år. Grunnet dårlig lønnsomhet ble den nedlagt etter noen års drift. I 21 år sto hun bak disken i fiskebutikken til Georg Marius Larsen.

I flere år var Bjønnes sekretær i Arbeiderpartiets kvinnegruppe i Tjølling. En periode var hun også vararepresentant i Tjølling herredsstyre.   Les mer …
 
Kategorier for Arbeiderpartiet
 
Andre artikler