Forside:Arbeiderpartiet

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • ArbeiderpartietKristelig FolkepartiHøyre • Fremskrittspartiet

Om Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet (Ap) – inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA) – er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.

Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner.   Les mer ...

 
Smakebiter
Jon Arne Lian, fra Våre falne.

Jon Arne Lian (født 11. april 1892 i Leksvik, død 23. oktober 1940 utenfor Landegode) var først underoffiser, redaktør, Ap- og NKP-politiker, seinere sogneprest. Han døde i Hurtigrutens første krigsforlis.

Han var sønn av gårdbruker Karl Andersen Lian (1846–1919) og Marie Isaksen f. Skjærsettrø (1851–1940) på Lian (gnr. 80). Etter å ha fullført underoffiserskolen i Trondheim i 1913 og plikttjeneste som sersjant gikk han for fullt inn i arbeiderbevegelsen som redaktør av Indtrøndelagens Socialdemokrat fra 1915 til 1917, journalist i Bratsberg-Demokraten fra 1917 til 1920 (og fungerende redaktør for et trettitalls numre i 1919) og journalist i Fremtiden fra 1920. Han ble redaktør i Fremtiden i 1922, men mistet den jobben da han i 1923 gikk med Norges Kommunistiske Parti. I 1924 ble han redaktør av deres partiavis Buskerud-Arbeideren til den gikk inn i 1925.

Lian var leder i Drammen Arbeiderparti, medlem av Drammen bystyre og skolestyre og leder i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund i Buskerud. I tillegg var han som mange i arbeiderbevegelsen esperantist.   Les mer …

Anders Frihagen (til høyre) sammen med sin svoger, Hans Strandrud (til venstre) og justisminister Terje Wold i London i 1943.
Foto: Hans Agnar Strandrud (familiebilde)

Anders Rasmus Frihagen (født 28. januar 1892 i Vanylven i Møre og Romsdal, død 5. april 1979 i Oslo) var bankleder og politiker (Ap). Han var leder for Den norske Industribank og for Bankinspeksjonen i en årrekke, og var statsråd 1939-1945, først sjef for Handelsdepartementet, fra 1942 sjef for Forsynings- og gjenreisingsdepartementet. I krigens første par år representerte han regjeringen i Stockholm.Anders Frihagen vokste opp i strandstedet Åheim på Sunnmøre. I 1913 tok han examen artium som privatist, og i 1914 tok han eksamen ved Volda lærerskole.

Frihagen var lærer ved Volda millomskule og gymnasium 1914-1915. Etter befalskurs ble han i 1917 vernepliktig premierløytnant i Hærens Flyvevesen. Etter dette begynte han på jusstudiet i Kristiania, hvor han ble cand.jur. i 1922. I 1928 hadde han studieopphold ved franske og britiske banker.

Frihagen ble i 1924 ansatte som inspektør ved Bank- og Sparebankinspeksjonen, etter å ha vært et par år som sekretær i Finansdepartementet. Her ble han til 1936. 1931-1932 fungerte han som banksjef for Aalesunds Kreditbank, etter at denne var satt under offentlig administrasjon etter den økonomiske krisen i 1920-årene.

  Les mer …

Portrett av Jens Rennord Schreiner
Foto: 1925

Jens Rennord Schreiner (født 4. august 1858 i Christiania, død 18. februar 1949) var filolog, rektor og politiker i Moss. Han begynte i Venstre og representerte partiet som varamann på Stortinget, gikk så med i Arbeiderpartiet i 1907 og befant seg i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti mellom 1921 og 1927. Han var sønn av Peter Andreas Schreiner og Margareta Maria Rennord. Etter eksamen artium i 1876 tok han språklig-historisk lærereksamen i 1886 og kom til Moss i 1889 som adjunkt ved Moss middelskole.

I Norges filologer og realister står det at han skreiv «En del journalistikk» på si. Dette er en kraftig underdrivelse. Som ekstrajobb ved siden av skolen tok han over som redaktør av Moss Avis i 1889. Raskt kom det klager over at hans sammenblanding av redaktørjobben i ei venstreavis, og jobben som lærer, hadde «vakt anstøt». I Moss bys historie er dette kalt for en liten «lærerstrid», men Schreiner overlevde angrepene på «et møte blant skolens forstandere» i desember 1890.   Les mer …

Alfons Johansen fikk partilaget på Sandstrand/Sandemark i gang
Foto: Harstad Tidende.
Indlandet Sosialistlag ble stiftet 1. oktober 1932. Ja, sånn står det i «Julehefte 2005». Lagets nedslagsfelt var TennevikSandemark i Skånland kommune. Tidligere stortingsmann og redaktør Alfons Johansen hadde vært på agitasjonstur for Arbeiderpartiet. Etter møtet med Johansen ble det nye partilaget stiftet der 26 medlemmer tegnet seg. Stiftelsesprotokollen angir ikke hvor møtet var. Det kan meget vel ha vært på Sandstrand skole, men det var også vanlig å avvikle møter i Sandemark. Til partilagets første styre ble valgt Sigvart Isaksen som formann, Karl Torbergsen ble kasserer og til øvrige styremedlemmer valgtes Hans Nilsen, Karl Pedersen og Ole Nilsen Sannemark. Varamenn ble Bjarne Mikalsen og Anders Larsen Sannemark.   Les mer …

Bjartmar Gjerde som kirke- og undervisningsminister i 1973.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.
Bjartmar Alv Gjerde (født 6. november 1931 i SandeSunnmøre, død 28. november 2009 i Oslo) var Arbeiderparti-politiker og embetsmann. Han var kirke- og undervisningsminister, industriminister og olje- og energiminister, deretter kringkastingssjef og arbeidsdirektør. Bjartmar Gjerde var sønn av småbruker Hjalmar Gjerde (1902–79) og Astrid Øvrelid (1907–93), og ble gift i 1954 med Anne Karin Hoel (født 1930). Bjartmar og Anne Karin Gjerde bosatte seg i Bredes vei 6 på Høybråten i Oslo.   Les mer …

Erling Hall-Hofsø.
Erling Hall-Hofsø (født 11. oktober 1917, død 20. mai 2010 i Harstad) var Ap-politiker, journalist og redaktør i bladet Folkeviljen fra 1947 til bladet inngikk i bladet Nordlys 1956. Deretter satt han som redaktør for Harstad-redaksjonen til Nordlys til han gikk av med pensjon i 1987. Hall-Hofsø var som Ap-mann medlem av blant annet kommunestyrene i Sandtorg og Harstad samt Troms fylkesting. I 1991 ble han tildelt Harstad bys fortjenstmedalje, og i 2003 ble han æresmedlem i Arbeiderpartiet.   Les mer …
 
Kategorier for Arbeiderpartiet
 
Andre artikler