Forside:Norges Kommunistiske Parti

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • ArbeiderpartietKristelig FolkepartiHøyre • Fremskrittspartiet

Om Norges Kommunistiske Parti
Lenin har spilt en stor og fremherskende rolle i Norges Kommunistiske Parti. På partihuset i Søndre Tollbodgate 21 i Tromsø sto han alltid framme, samtidig som han voktet over forsamlingen fra sin fremtredende plass på veggen.

Norges Kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet 4. november 1923, som en følge av at Det norske Arbeiderparti (DNA) sprakk på sitt ekstraordinære landsmøte.

Arbeiderpartiet brøt med Komintern, Den kommunistiske internasjonale, også kalt 3. Internasjonale. NKP startet sitt første møte i Østkanten Samfunnshus i Kristiania. Der valgte man Sverre Støstad til formann. Som nestformann ble valgt Halvard Olsen. Peder Furubotn ble partiets første sekretær, og Elias Volan kom også med i partiets første sentralstyre sammen med Olav Schefloe som ble valgt til redaktør av partiets hovedorgan, Norges Kommunistblad.   Les mer ...

 
Smakebiter
Aage engasjerte seg tidlig i arbeiderbevegelsen. Her er han delegat på Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds landsmøte i Kristiania i 1919. Rønning nr 11 fra venstre i øverste rekke.
Foto: Ukjent
Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i Harstad Tidende etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok.
Foto: John Berthung/Harstad Tidende.

Aage Marinius Rønning (1897-1987) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad. Han var sønn av gårdbruker og vognmann John Rønning og hustru Ingeborg Andersen, han fra Tynset og hun fra Dovre.
Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til Harstad Papirforretning, før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende 15. januar 1912. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til 1. juli 1918.

Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien.   Les mer …

Sigurd Simensen ca 1923
Sigurd Simensen (født i Vestfossen i Buskerud 19. februar 1888 – død i Harstad 27. april 1969), kom i 1918 til Harstad og hadde et langt virke her som organisasjonsmann, redaktør, rådmann og ordfører.

Før han kom til Harstad hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Oslo. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk, kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.

Fra 1916 startet han arbeidet med organiseringene som ledet til dannelsen av arbeiderrådsbevegelsen i Norge. På det konstituerende møtet ble han valgt til formann i Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge og et par dager senere, på Påskelandsmøtet, ble han også innvalgt i Arbeiderpartiets sentralstyre. Her ble han bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Selv hevdet han at han hadde «pekt på» Kyrre Grepp, som jo ble valgt.   Les mer …

Ivar Dahle.
Foto: Ukjent.

Ivar Dahle (fødd 16. mai 1877 i Gulen, Sogn, død i Heidal i nåverande Sel kommune 26. august 1949) var folkeskulelærar og lokalpolitikar. Han var ordførar i Heidal i nær 25 år, fyrst som arbeidardemokrat, sidan som kommunist og arbeidarpartimann. Dahle var ein av dei fyrste av ganske mange sosialistiske vestlandslærarar som gjorde seg gjeldande i Norddals-bygdene i mellomkrigstida.

Han gjekk i bresjen for ei rekkje store tiltak i Heidal, som bureising, vegbygging, skuleutbygging og anna. På regional basis markerte han seg særleg i samferdselspolitikken, som talsmann for kommunal rutebildrift. Han var målmann og gjorde mykje for å få til språkskiftet til nynorsk i kommunen.

Han var ein særs omtykt og på same tid sterkt omstridd ordførar i ei vanskeleg tid for bygda. Dahle vart til slutt pressa ut av politikken som følgje av kvasse fraksjonsstridar i den lokale arbeidarrørsla rett før krigen. Under krigen vart han fråteken heim og arbeid, og han vart fengsla av Gestapo.   Les mer …

Viggo Hansteen da han var omkring 19 år gammel, året etter at han hadde avlagt examen artium og var fersk jusstudent.
Foto: Ernest Rude (1919)
Harald Viggo Hansteen (født 13. september 1900 i Kristiania, død 10. september 1941 i Østre Aker) var jurist og politiker. Han var sentral i Mot Dag og Norges Kommunistiske Parti i 1930-åra. Da Norge ble invadert april 1940, jobbet han som jurist i Landsorganisasjonen, og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av melkestreiken i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med Rolf Wickstrøm. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på Østre skytterlags bane på Årvoll. I 1945 ble de to gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund. Han var sønn av lege Edvard Heiberg Hansteen og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av Christopher Hansteen, brorsønn av Kristofer Hansteen, grandnevø av Aasta Hansteen og svoger til Karl Evang. Han gifta seg den 3. juli 1930 med Kirsten Hansteen, f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist».   Les mer …

Olav Viken ca. 1960. Foto:Kristian Hosar.
Olav (Olaf) Viken (fødd i Skjåk 25. februar 1895, død same stad 1963) var den siste i Skjåk som hadde tjørebrenning som yrke. Særleg i ungdomen var han også aktiv i lokalpolitikken, som ein av pionerane i arbeidarrørsla i Skjåk.Foreldra var Lars Persen Viken (f. 1857) og Rønnaug Olsdotter (f. Kjørren 1860). Olav hadde åtte sysken og var sjølv nummer fem i rekkja. Eine systera var Ragna Nyhus. Familien hadde fleire heimar i Olavs oppvekst. I folketeljinga 1900 er dei plassfolk i Vigstadvika under gnr. 23.2 Nordistun Vigstad.   Les mer …

Harstad 1940. Fotografen var en ukjent britisk soldat.

Onsdag 10. april 1940 kom krigen til syne i Harstad. Tirsdag 9. april 1940 skulle det være styremøte i Vaagsfjord Kraftselskap. Sigurd Simensen, som var styrets formann, satt og hørte på nyheter da ingeniør Bryn, som var administrativ leder i kraftselskapet, kom innom og spurte hva de skulle gjøre. Der og da ble møtet utsatt på ubestemt tid, som for Simensens del kom til å vare til mai 1945.

Onsdag 10. april var de første tyske fly over Harstad. De var på speiding, men skjøt mot vilkårlige mål. Ei dame i Harstadbotn ble truffet. Tollbetjent Bøs sønn, som hadde gått underoffisersskolen og hadde sitt Krag-gevær hjemme, stilte seg på hjørnet av huset og beskjøt flyene. Om noen av flyene ble skadet er vel lite sannsynlig, men oppførselen viser hvordan folk flest så på overgrepet. Ei skøyte fra fiskerioppsynet lå inne ved Bertheuskaia, den fikk oppmontert et maskingevær og skjøt på flyene. Styrmannen ombord fikk skutt av seg en finger. Hele byen var opphisset og ryktene svirret.   Les mer …
 
Kategorier for Norges Kommunistiske Parti


 
Andre artikler