Sigrid Hammerø (1893–1944)
Sigrid Hammerø f. Rennes (født 3. april 1893, død 21. juli 1944 i Bærum) var involvert i motstandsarbeid under andre verdenskrig. Både hun og ektemannen Petter Albert Hammerø ble arrestert og henretta.
Hun var datter av Simon Melanchton Pedersen og Amalie Pedersen, f. Andersen. I 1915 ble hun gift i Steinkjer med Petter Albert Hammerø. De fikk ett barn sammen.
Sigrid Hammerø gikk på middelskole og husmorskole. Da krigen brøt ut var hun husmor, mens ektemannen var ingeniør. De bodde i Oslo. Ektemannen ble involvert i motstandsarbeid, blant annet med illegal radiosender og flyktningtransport til Sverige. Sannsynligvis ble hun samtidig involvert i disse aktivitetene Han ble arrestert i mai 1941 og satt på Grini til januar 1943. Da Petter Hammerø ble løslatt begynte han å jobbe for etterretningstjenesten, blant annet med å skaffe til veie falske identitetpapirer.
Den 15. juli 1944 ble Petter Hammerø arrestert for andre gang på hytta deres utafor Drammen. Hun fikk kort tid etter en melding som tilsynelatende kom fra motstandsbevegelsen om at han hadde rømt til Sverige, og at hun burde gjøre det samme. Men det viste seg at tyskerne hadde klart å holde arrestasjonen hemmelig, og at dette var ei felle. Den 20. juli 1944 ble hun arrestert på Vestbanestasjonen da hun kom tilbake fra hytta hvor hun hadde henta noen ting. Allerede dagen etter ble hun skutt uten dom på retterstedet på Grini. Ektemannen ble skutt på Trandumskogen den 5. september 1944.
Henrettelsen er svært spesiell. Flere ble henretta uten dom, men forholdsvis få kvinner ble henretta i det hele tatt, og hastverket med å få tatt henne av dage er også uvanlig. Selve henrettelsen gikk ikke etter planen. Eksekusjonspelotongen ble leda av Oskar Hans. Sigrid Hammerø ble henta på Victoria terrasse av Albert Weiner og Josef Seufert, som kjørte henne til Grini. Hun var bakbundet og hadde bind før øynene. I steinbruddet venta Oskar Hans med en Sonderkommando som skulle henrette henne. Da de kom ut av bilen skjønte hun nok hva som skulle skje – eller de hadde fortalt henne det – og hun begynte å løpe. Weiner trakk pistolen, og skjøt henne i ryggen. Da Oskar Hans kom løpende til, ble han sint over den ureglementerte skytinga; det var hans jobb å sørge for at henrettelsen ble korrekt gjennomført, og han skulle ha seg frabedt at andre tok saken i egne hender. Drapet på Sigrid Hammerø var en del av den nazistiske terrorplanen Operasjon Blumenpflücken, der en rekke motstandsfolk ble likvidert. Weiner var sentral i denne planen. Flere andre ble henretta på Grini samme dag.
Etter krigens slutt ble hennes levninger funnet i en fellesgrav på Grini, og hun ble gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Petter Hammerø ble funnet i en grav på Trandumskogen, og hviler sammen med henne på Ullern.
Sigrid Hammerø er nevnt på et av minnesmerkene på Grini.Foto: Stig Rune Pedersen (2005).
Kilder og litteratur
- Sigrid Hammerø i Historisk befolkningsregister.
- Bergfald, Odd. Hellmuth Reinhard : soldat eller morder?. Utg. Schibsted. Oslo. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gestapos hemmelige terrorplan : operasjon Blumenpflücken. Utg. Aschehoug. Oslo. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske kvinner i krig : 1939-1945. Utg. Aschehoug. 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nøkleby, Berit. Skutt blir den- : tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945. Utg. Gyldendal. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 2 Digital versjon på Nettbiblioteket.