Skjerka kraftverk
Skjerka kraftverk er to kraftverk i Mandalsvassdraget i Åseral kommune. Dette var den første store utbyggingen i vassdraget. Det eldste kraftverket åpnet i 1932 og har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon, mens det delvis er erstattet av et nytt kraftverk samme sted i 1997.
Skjerka I
Det eldste kraftverket åpnet i 1932 med maksimal ytelse på 81 MW og en årlig middelproduksjon på 492 GWh. De to første aggregatene var i drift ved åpningen. I 1937 kom ytterligere et aggregat.
I 1940 ble en utvidelse av kraftverket vedtatt. I 1944 ble aggregat nummer fire satt i drift. Dammene ble utvidet og a aggregat nummer fem og seks kom i 1954 og 1958.
Dette kraftverket har rørgate i dagen. Rørene er smisveiste og måtte etter pålegg fra NVE tas ut av drift.
Den har tre peltonturbiner, hver på 9 MW og tre francisturbiner, hver på 18 MW. Denne stasjonen kjøres fortsatt i perioder med særlig stor vanntilgang.
Skjerka II
Selve kraftstasjonen er sprengt inn i fjellet med en adkomsttunnelen på 700 meter inn til kraftstasjonen. Denne har utløp i Ørevatnet. Skjerka II ble satt i drift i 1997 og utnytter de samme vannressursene som den gamle stasjonen. Men den får en økt produksjon da falltapet i tunneler og tilløpsrør er redusert, samt at turbinen i den nye stasjonen utnytter seks meter større fallhøyde.
Kraftverket har en francisturbin som med maksimal ytelse på 98 MW og er årlig middelproduksjon på 612 GWh.
I slutten av 2018 ble det installert ytterligere en turbin som doblet kapasiteten fra 100 til 200 MW og økte den årlige produksjonen til 791 GWh. Dette utgjør strøm til 49 400 boliger.
Magasinet
Kraftverkene har hovedmagasin i Nåvatn som er regulert med reguleringshøyde (628-591 moh.) og sto ferdig i 1932.
I 1940 ble utvidelse av kraftverket vedtatt og dammenes kapasitet ble økt. Det ble bygd fire dammer ved Nåvatnet og en ved Åstølvatnet. På 1950- og 60-tallet ble det bygd dammer og etablert magasiner i flere vann vest for Nåvatnet.
Nåvatn demmes opp av to flerbuedammer (Nåvatn I og III) og to platedammer (Nåvatn II og IV) og ble demmet opp sammen med Åstølvatnet og Svartevatnet. Også Øvre Skjerkevatn (672–592 moh) er forbundet med Nåvatn med en 450 meter lang tappetunnel og her har kraftverket sitt inntaksmagasin. Overføringen til Skjerka II er gjennom en 1 830 meter lang tunnel som gir en fallhøyde på 372 meter.
Nåvatn har et samlet magasinvolum på 20 millioner m³. Dammen var Norges første ettspenns hvelvdam med spenn mellom to platedammer og ikke mot fjellsider.
Hvelvdammen har en største høyde på 15 meter og en kronelengde på litt over 100 meter. Den totale damlengden er omtrent 200 meter.
De to flerbuedammene i betong har skråstilte, sylindriske buer med diameter på 19 meter, og innsidene er kledd i treverk. Nåvatn I har ni buer, med maskinal buehøyde på 28 meter og en samlet kronelengde på 200 meter.
Nåvatn III har åtte buer, med maskinal buehøyde på 18 meter og en samlet kronelengde på 190 meter.
I 1997 ble dammen ved Åstølvatnet ble bygd som massivdam med en høyde på ti meter. Her var det tidligere en stålbukkedam.
Kulturminne
Utdypende artikler: Kulturminner i norsk kraftproduksjon og Dammer som kulturminner
Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 3: «Mellomkrigstiden og andre verdenskrig» 1921-1945. Kraftverket ble utviklet i nesten hele denne perioden og har spesielle tekniske og arkitektoniske løsninger.
Noe av begrunnelsen for kulturminnedtstusen er at kraftverket viser en kontinuitet i utbyggingen, viser utviklingen med den gamle kraftstasjonen i dagen med de opprinnelige aggregatene og den nye i fjellhall og med to ulike turbintyper i samme kraftstasjon og som utnytter det samme fallet.
Francisturbin for så store fall var uvanlig den gangen var et pionerarbeid for produsenten Kværner Brug da den fjerde turbinen ble installert i 1944.
De to flerbuedammene Nåvatn I og III inngår i prosjektet Dammer som kulturminner. Disse er to av bare fire av denne typen i Norge. De to andre er en ved Stolsvatnmagasinet i Hol fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i Hasvik fra 1950.
Det opprinnelige kraftverket har rørgate i dagen. Rørene er smisveiste og måtte etter pålegg fra NVE tas ut av drift.
Kilder
- Våre kraftverk, Å Energi (Agder Energi)
- «Skjerka kraftverk» i Store norske leksikon
- Skjerka som kulturminne, NVE
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 168-171. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dammer som kulturminner, objekt 42, ss. 136–137, NVE rapport nr 64 - 2013
- Skjerka kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no