Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)
Store Bekkelaget, Oslo gnr. 197, var et lite gårdbruk og fiskeleie med bygninger innerst i Bekkelagsbukten på et området som etterat veien ble navnsatt fikk adresse Dalheimveien 2 på Bekkelaget i Aker kommune. Gårdens bygninger er revet.
Gården ble også kalt Gamle Bekkelaget, tilnavnene Store og Gamle henspiller på at gården var større og eldre enn Lille Bekkelaget som grenset mot nord, og som var både mindre og nyere da dette var den tidligere husmannsplassen Kneppe under Jomfrubråten, utskilt i 1797.
Område
Gårdens område omfattet skråningen fra fjorden til Solveien, og mellom Bekkelagsbekken i nord og Pareliusbekken ved dagens Ulvøybrua i sør. Grensen mot nord hadde blitt slått fast etter en rettssak i 1772 mellom Jomfrubråten og Store Bekkelaget at grensen mellom disse var langs Bekkelagsbekken.
Historie
Utdypende artikler: Kjeldearkiv:Bekkelaget gjennom tidene og Syver Christiansen (1716–1813)
Gården ble ryddet 1613 og tilhørte Oslo domkapittel og den første kjente bygskleren het Ole Gregersen som overtok gården i 1730. Ved denne anledningen ble også gården arrondert og fikk de grensene den hadde fram til den ble utparsellert, med den presiseringen av nordgrensen som kom i rettsaken i 1772. Ole Gregersen drev jordbruk og fiske. Etter at han døde i 1740, giftet enken Kari Clausdatter seg med Svend Halvorsen fra Nannestad som da overtok bygselen. Han døde i 1751, og enken Kari i 1755, og etter 25 år på stedet gikk hun under navnet Kari Bekkelaget. På skiftet etter henne går det fam at huset da besto av storstue, dagligstue og kjøkken. Av uthus hadde hun en bod for fiskeredskap, en nordre og en søndre låve, stall og fjøs. Kreaturet omfattet en hest, fem kuer, seks sauer, to svin, og fiskeredskapen omfattet to nøter (en på 100 favner og en mindre) og to båter. Etter Karis død overtok den 67 år gamle Johan Nicolai Laake bygselen og kjøpte husene. Han var opprinnelig skinnbereder i Christiania, har antakelig hatt en del penger, for han bygget et tilbygg til huset med kjeller og loft. Derimot har han neppe drevet gården eller fisket noe særlig effektivt, for husdyrbestanden var gått ned, og fiskeredskapen var helt forfallen ved hans død i 1768.
Året før Laake døde, hadde en av hans døtre, Margrethe, giftet seg med Syver Christiansen som blir reget som Bekkelagsslektens stamfar.
Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens Alvheimveien og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at Ljabrochausseen hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.
I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I 1895 solgte han hovedbølet til J.A. Stampe. Han begynte Bækkelaget Kul- og Vedforretning der, og de gamle husene ble snart revet. Da Aker kommune i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene ble stranden bortleid til Bekkelagets Vel til båthavn som fremdeles drives der.
Senere
På området var det fra 1895 Bækkelaget Kul- og Vedforretning og gårdens bygninger skal da ha blitt revet. Da brenselssalget overtatt under første verdenskrig av Aker kommune i 1917, ble området fra 1923 båthavn for Bekkelaget båtforening.
Kilder og litteratur
- Store Bekkelaget gård i Oslo byleksikon
- Store Bekkelaget hos Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse, s. 47. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992, ss. 17–27, 30–31. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bekkelauget i folketelling 1801 for Aker prestegjeld fra Digitalarkivet