Svartbråten (Brandval vestside)
| Svartbråten | |
|---|---|
| |
| Svartbråten på kart fra 1807. Bratbakken var også en plass under Solberg. Alternativt kart, se Vestby. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Sortbråten |
| Først nevnt: | 1790-tallet |
| Utskilt: | nei |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 88/u |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
Svartbråten er en tidligere husmannsplass under Solberg i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.
Plassen lå 800 m nord nordvest for garden Solberg. Den er avmerket på kart både fra år 1800, 1805 og 1807. Det siste året er det avmerket to boplasser, hvorav den vestre plassen synes å ha noe dyrket mark, se omtale av Skomakerstua under. Dette kan være den opprinnelige husmannsplassen, mens den østre plassen – øst for bekken – er den nye som ble ryddet på 1800-tallet. Ved tellingen 1801 er Svartbråten bebodd av en innerstfamilie.
Thomas Halvorsen har tilhold her ved tellingen 1801. Han er 40 år og bor sammen med kona Marie Amundsdatter 39 år og barna Lisbet 7 år og Halvor 3 år. Da Lisbet ble født i 1793 bodde familien på Søndre Nor. Ved Halvors dåp er farens etternavn skrevet Halstensen i kirkebøkene. I 1803 blir Berthe født på Svartbråten, men hun dør – vel 1 år gammel. I 1804 fikk Tomas Halvorsen bygselbrev på plassen Svartbråten. Han dør som husmann her i 1829 – 76 år gammel, og Marie Amundsdatter dør i 1836 – 75 år gammel.
Halvor Thomasen, sønn til forannevnte, født 1797, gifter seg 1826 med husmannsdatter Eli Christiansdatter, født 1804 fra Østre Haugom. Halvor overtar plassen, og de får mange barn, blant annet Thore i 1827, men hun døde 1,5 år gammel. Så kom Maren i 1829, Karen i 1831, Torsten i 1834, Johanne i 1837, Halvor i 1840, Ole i 1843 og Berthea i 1846. Det blir Torsten som overtar.
Torsten Halvorsen er husmann ved tellingen 1865. Han er 32 år og gift med Ragnhild Knudsdatter på 24 år som er fra Ål i Hallingdal. De ble gift i 1860 og har nå tre barn: Halvor 7 år, Karen 4 år og Edvard 2 år. Torstens foreldre, Halvor og Eli, har føderåd, og de bor også her ved tellingen 1875. Da har Torsten og Ragnhild fått flere barn: Berthea i 1867, Maren i 1870 og Karl i 1873, og senere kom Hanna i 1876, Thea 1879 og Ragna i 1883.
Svartbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde den 4 kuer, 5 sauer og 1 geit. Det ble satt 4 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 2 tønner havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 6 sauer og 1 gris. Det ble satt 4 tønner poteter, mens avlingen besto av noe havre.
Torsten og Ragnhild er fortsatt plassbrukere ved tellingen 1900. Torsten er også vedhugger og fisker. På plassen bor også sønnen Karl og hans familie. I 1910 har Torsten og Ragnhild føderåd, mens Karl har tatt over som husmann. Han er gift med Olivia Olsdatter, født 1878, og de har barna Torleiv født i 1899. Olaf i 1901, Elida i 1903, Ragna i 1905, Oskar i 1907 og Kasper i 1909.Det kom fem barn til. I 1914 fikk Karl skjøte på bruket Negaard under Fjeld og familien flyttet dit, mens Svartbråten ble lagt øde. Torsten hadde flyttet da han døde i1924.
Skomakerstua
På et kart fra 1807 er det avmerket en boplass nordvest for bekken og den senere Svartbråten. Her ses også små åkerlapper noe som tyder på at det var den opprinnelige boplassen. Kanskje innersten ved tellingen 1801 bodde her mens han ryddet den nye plassen. Senere har denne plassen – som i ettertid er omtalt som Skomakerstua – blitt benyttet som midlertidig bolig for nyetablerte par.
Gjermund Jonsen var tjenestedreng på Skineb da han i 1820 giftet seg med tjenestepiken Anne Andersdatter på Foseid. De bodde her på Skomakerstua da de i 1821 fikk sønnen Johannes. Deretter ryddet de Fosseidbråten og flyttet dit. I 1824 bor 32-årige ungkaren Lars Olsen her når han gifter seg med enke Olea Kjeldsdatter som da bor som innerst på Paulsrud. Da de året etter fikk tvillingene Anne og Gunder var de innerster på Kolsrud, og Gunder fikk senere utskilt Øvre Kolsrud. Det er ikke kjent hvem som var skomaker og dermed ga navn til plassen.
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.