Tømmerhol (Østre Toten gnr. 96/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Tømmerhol (Østre Toten))
Hopp til navigering Hopp til søk
Tømmerhol
Tømmerhol Peder Balke 1830.jpg
Tømmerhol i 1830-åra, malt av Peder Balke
Alt. navn: Tømmerhoel
Først nevnt: 1371
Sokn: Hoff
Kommune: Østre Toten
Fylke: Innlandet
Gnr.: 96
Bnr: 1
Adresse: Tømmerholsvegen 171

Tømmerhol er en gard i Østre Toten kommune. Eiendommen har ca. 317 mål dyrka jord, 40 mål skau og 69 mål annet areal. Garden ligger ca. 1 kilometer nord for Hoff kirke, på toppen av Tømmerholshøgda, som har navn etter eiendommen. I 2009 vedtok Østre Toten kommune Tømmerholsvegen som offisielt navn på vegen over høgda, altså Hoff-Tømmerhol-Brattli.

Tømmerhol er en av de gamle storgardene i den sentrale delen av Østre Toten, og på slutten av 1800-tallet var både Gudderud og Eng underbruk. På denne tida hørte det fem-seks husmannsplasser til garden, som skal ha vært i samme slekt i 12 ledd. På Tømmerhol var det mjølkeku til 1951, og seinere har det vært korn- og potetproduksjon her. Garden har hatt andeler i blant annet Hekshus Brænderi og Toten potetmelfabrikk.

Gardsnavnet

Ifølge Oluf Ryghs Norske Gaardnavne har navnet opprinnelig lydt Timbrólar, en sammensetning av timbr (tømmer) og hólar, flertallsforma av hóll (hole, haug). Dette høver godt med beliggenheten på toppen av Tømmerholshøgda.

Storgard

Husa på Tømmerhol sett fra sørvest sist på 1800-tallet. Fra venstre vilkårsbygningen, størhuset, grisehus, våningshus, gamlefjøset (revet 1916), stabburet i bakgrunnen, trøskelåve, stallbygningen (bare gavl), gammeldass på låven. På gammelfjøset er det et overbygg over hakar, sneis og råstaur. Rajer står oppreist i østre enden av gammelfjøset (rajer til hesjing). Høy og rug ble hesja.
Foto: Berg & Berg

Tømmerhol var en av Totens største garder, og i 1816 var gardbruker Hans Nilsen en av bare fem totninger som betalte over 100 speciedaler i sølvskatt, som skulle bli grunnfondet til Norges Bank. Alt midt på 1800-tallet ble det produsert en god del for salg. Ifølge ei bevart regnskapsbok solgte bonden på Tømmerhol i 1854 overskuddsproduksjon for over 732 speciedaler. De fire nabogardene Gile, Li, Toten prestegard og Tømmerhol produserte den gangen, ifølge beregninger gjort av museumsbestyrer John Aage Gjestrum, så mye at de kunne selge et overskudd tilsvarende den maten 424 mennesker trenger på et år.

Disse eiendommene sysselsatte mange mennesker. På Tømmerhol var det i 1900 sveiser, budeie, barnepike, jordbruksarbeider, to innejenter og husholderske, i tillegg til husmenn. Plassene Mesterstuggua, Fykopp, Brøttet, Gudderud, Gullerud, Roli og Vesterhagen hørte den gangen til garden.

En stor del av gardsvaldet på Tømmerhol lå på nordsida av Tømmerholshøgda, i skråningen ned mot Mjøsa og Kapp. Gudderud, som opprinnelig var en sjølstendig eiendom, utgjorde en betydelig del av dette arealet. Men også flere nåværende småbruk og garder var en del av den gamle Tømmerholseiendommen. Dette gjelder blant annet

Det rekonstruerte klokketårnet på Tømmerhol, utsikt mot Mjøsa.
Foto: Gøran Gjetmundsen (2013)


I tillegg hørte Eng ved Skreia til Tømmerhol. Stedet ble fradelt i 1919.

Eiere (i nyere tid)

Kilder og litteratur

Gravminnet til Hans og Hanna Tømmerhoel på Hoff kirkegard.
Foto: Inger-Marit Østby (2015).


Koordinater: 60.6969077° N 10.8479172° Ø