Tømmerhol (Østre Toten gnr. 96/1)
Tømmerhol | |
---|---|
Tømmerhol i 1830-åra, malt av Peder Balke | |
Alt. navn: | Tømmerhoel |
Først nevnt: | 1371 |
Sokn: | Hoff |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Østre Toten |
Gnr.: | 96 |
Bnr: | 1 |
Adresse: | Tømmerholsvegen 171 |
Tømmerhol er en gard i Østre Toten kommune. Eiendommen har ca. 317 mål dyrka jord, 40 mål skau og 69 mål annet areal. Garden ligger ca. 1 kilometer nord for Hoff kirke, på toppen av Tømmerholshøgda, som har navn etter eiendommen. I 2009 vedtok Østre Toten kommune Tømmerholsvegen som offisielt navn på vegen over høgda, altså Hoff-Tømmerhol-Brattli.
Tømmerhol er en av de gamle storgardene i den sentrale delen av Østre Toten, og på slutten av 1800-tallet var både Gudderud og Eng underbruk. På denne tida hørte det fem-seks husmannsplasser til garden, som skal ha vært i samme slekt i 12 ledd. På Tømmerhol var det mjølkeku til 1951, og seinere har det vært korn- og potetproduksjon her. Garden har hatt andeler i blant annet Hekshus Brænderi og Toten potetmelfabrikk.
Ifølge Oluf Ryghs Norske Gaardnavne har navnet opprinnelig lydt Timbrólar, en sammensetning av timbr (tømmer) og hólar, flertallsforma av hóll (hole, haug). Dette høver godt med beliggenheten på toppen av Tømmerholshøgda.
Storgard
Tømmerhol var en av Totens største garder, og i 1816 var gardbruker Hans Nilsen en av bare fem totninger som betalte over 100 speciedaler i sølvskatt, som skulle bli grunnfondet til Norges Bank. Alt midt på 1800-tallet ble det produsert en god del for salg. Ifølge ei bevart regnskapsbok solgte bonden på Tømmerhol i 1854 overskuddsproduksjon for over 732 speciedaler. De fire nabogardene Gile, Li, Toten prestegard og Tømmerhol produserte den gangen, ifølge beregninger gjort av museumsbestyrer John Aage Gjestrum, så mye at de kunne selge et overskudd tilsvarende den maten 424 mennesker trenger på et år.
Disse eiendommene sysselsatte mange mennesker. På Tømmerhol var det i 1900 sveiser, budeie, barnepike, jordbruksarbeider, to innejenter og husholderske, i tillegg til husmenn. Plassene Mesterstuggua, Fykopp, Brøttet, Gudderud, Gullerud, Roli og Vesterhagen hørte den gangen til garden.
En stor del av gardsvaldet på Tømmerhol lå på nordsida av Tømmerholshøgda, i skråningen ned mot Mjøsa og Kapp. Gudderud, som opprinnelig var en sjølstendig eiendom, utgjorde en betydelig del av dette arealet. Men også flere nåværende småbruk og garder var en del av den gamle Tømmerholseiendommen. Dette gjelder blant annet
- Grande, bnr. 2
- Gullerud, bnr. 3, fradelt i 1903
- Lundberg, bnr. 5, fradelt i 1903
- Myrvoll, bnr. 9, fradelt i 1907
- Tønnevoll, bnr. 11 og 13
- Mesterstuggua, bnr. 24 og 31, fradelt i 1940. Treskjæreren Henning Engelsen kjøpte bruket i 1967.
I tillegg hørte Eng ved Skreia til Tømmerhol. Stedet ble fradelt i 1919.
Eiere (i nyere tid)
- Hans Nilsen Tømmerhoel (født ca. 1774)
- Hans Hansen Tømmerhoel (1822-99)
- Hans Hansen Tømmerhoel (1849-1929)
- Even Fodstad (1872-1952), svigersønn av Hans H. Tømmerhoel, ordfører i Østre Toten
- Einar Fodstad (1907-96), eier ?-1975
- Eirik Fodstad (født 1945), eier 1975-?
Kilder og litteratur
- Gjestrum, John Aage: Landskapet på vestsida av Mjøsa, 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 18-19.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne
- Sølvskatten i 1816
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, se bl.a. s. 487-495.
- Tømmerhool i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Tømmerhol med Guderud i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Tømmerhol med Gudderud i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Tømmerhoel i folketelling 1900 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Tømmerhoel i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet