Tage Eriksen (lagmann)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Tage Eriksen var lagmann i Agder og på Opplanda.

Embetskarriere

Tage Eriksen ble i 1614 utnevnt av stattholderen til lagmann i Fredrikstad. Han var da syk og ble byttet ut med Nils Eriksen Krag. Ved utnevnelsen til lagmannsembetet på Agder fikk han pålegg om å melde fra om hans «svaghed» var til hinder for embetsutførelsen.

Han ble bestallet til lagmann på Agder den 16. august 1618.[1]

Tage Eriksen ble forflyttet til Opplandene i 1621 etter at den nytilsatte lagmannen der, Rasmus Hansen døde etter få måneder i embetet.[2] Tage Eriksen ble kalt «forrige lagmann» i 1625.[3]

I 1609 er han nevnt som slottsskriver på Akershus først under Jørgen Friis og i 1609 under stattholder Envold Kruse.[4] Tage Eriksen var fogd i Buskerud og Bragernes 1609–1615[5] og borgermester i Oslo 1613–1618.

Lagmann

I 1620 dømte han i en arvesak som siden ble behandlet på nytt i 1636 av lagmann Augustinus Olsen Wroe.[6]

På herredagen i Oslo 8. juli 1622 møtte Tage Eriksen som «fordum lagmann». En dom han hadde avsagt på Gjerstad i Aust-Agder, ble underkjent. Lagmannen ble dømt å betale 10 daler i erstatning.

Ved kongebrev 5. september 1623 ble lensherre på Agdesiden Christopher Gøye og lensherre Ove Gedde over Numedal og Brunla len oppnevnt til å dømme i en sak mot Tage Eriksen. Eriksen var tiltalt for å ha avsagt ulovlig dommer. Det var kommet mange klager over ham fra bøndene i lagdømmet.[7]

Den 9. september 1623 fikk Hartuig Huitfeldt og Ove Gedde befaling om å undersøke sorenskriver Maurits Jensens klager over Tage Eriksen. Jensen beskyldte Tage Eriksen for å ha skjelt ham ut og for å ha overfalt ham med «hug» og tatt fra ham stevninger når de skulle forkynnes. Om klagene ble funnet rette, skulle lensherrene sende Tage Eriksen til København og Maurits Jensen få sin bestilling igjen.[8] Stattholderen Jens Juel satte opp en fortegnelse over anklagene mot lagmannen. Det ble oppnevnt en kommisjon for å dømme i saken mellom lagmannen og hans motstandere. Dommen er tapt, men resultatet er kjent. Han ble avsatt, og kongen utnevnte Torben Skaktavl ved brev av 2. mai 1624 til ny lagmann.[9]


Økonomi

Han fikk 6. juli 1618 brev på de rettigheter som hadde fulgt forrige lagmann.[10] Hans krav om at bøndene skulle betale ham «underhold» med 8 sk. av hver fullgård, 4 sk. av hver halv gård og 2 sk. av hver ødegård ble behandlet av herredagen i 1625. Lagmannens pålegg ble underkjent. Bøndene ble fritatt for ytelsen.

Ved kongebrev av 30. januar 1634 fikk Tage Eriksen, forrige lagmann på Opplandene, et prebende i Christiania, ved navn Hammers prebende etter Hr. Mogens N.[11]

I et kongebrev datert 5. juli 1635 opplyses at sokneprest Paul Christensen til Borge og Torsnes sogn i Borgesyssel på grunn av embetets ringhet skal få det geistlige gods på Hadeland som Tage Eriksen har når Tage Eriksen dør, og Paul Christophersen skal da ha det på livstid.[12]

Bosted

Eriksen bodde på Hol på Nes i Hedmark. Den 25. oktober 1628 fikk Tage Eriksen stadfestet sitt bygselbrev på Hol som han opprinnelig hadde mottatt av Jens Juel 1. oktober 1627.[13]

Lagtingshus

Lensherren på Agder siden 1619, Christoffer Gjøe, påla bøndene å bygge lagtingshus på Nedenes. På herredagen i Oslo ble bøndene fritatt for denne plikten.

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 727.
  2. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 136.
  3. ↑ Norske Herredags-Dombøger, 3. rekke, bd. I 1625, s. 19, 27f.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 345; nevnt i 1609 i Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608-1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 83, 156.
  5. ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608-1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 126, 173, 291, 405. Han kalles stattholder Envold Kruses fogd over Buskerud, se Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608-1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 292.
  6. ↑ Agdesiden dombok 1636, s. 312.
  7. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 327.
  8. ↑ Maurits Jensen var sorenskriver i Gudbrandsdalen 1620–1657, se Hans Eyvind Næss: For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991, Justisdepartementet/Fabritius forlag 1991.
  9. ↑ Øystein Rian: Jens Juels stattholderskap 1618-1629, Oslo 1975, s. 217f.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 714.
  11. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 617.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 74.
  13. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 174f.

Litteratur

  • G. E. Christensen: «En Hedmarksgaard. Hol, Nes, Hedmark», i Bygd og Bonde. Tidsskrift for historie og folkeminner, 6. årg. (1924), s. 41.
  • Carl Huitfeldt: Slekten Huitfeldt – 600 år i Danmarks og Norges historie, C. Huitfeldt Forlag, 2012, s. 28.
  • Frederik Thaarup: Magazin for Danmarks og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske Beskrivelse, bd. II, København 1803, s. 191.


Fiat-justitia medium.jpg Tage Eriksen (lagmann) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tage_Eriksen_(lagmann)&oldid=1968037»