Vais (Kongsvinger gnr. 132/17)
| Vais | |
|---|---|
| |
| Tunet på husmannsplassen Vais. Foto: Ukjent
| |
| Alt. navn: | Vaistorpet, Lystadberget søndre |
| Først nevnt: | Før 1750 |
| Utskilt: | 1907 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 132/17 |
| Type: | Tidligere torp og husmannsplass |
Vais er et tidligere torp og husmannsplass under Lystad på Brandval Finnskog i tidligere Brandval kommune og tilhørte Mengkroken skolekrets.
Plassen ligger 1,2 km sørøst for Nordre Lystadberget og er den sørligste av fire gamle plasser i Lystadberget. I blant har den da også blitt benevnt Søndre Lystadberget, se egen forklaring. Den lå omtrent 250 m sør for Raiski.
Vaistorpet er fra tidlig 1700-tall og ble delt rundt 1780 da Raiski ble egen plass. Den finnes avmerket på kart fra 1805 og da navngitt som Søndre Vaistorpet.
Ved tellingen 1801 var Peder Pedersen husmann her.
Vais var en stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 12 sauer, 11 geiter og 1 gris. Det ble satt 7 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre. I 1875 hadde plassen 2 hester, 4 kyr, 12 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 6 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn, havre og frø.
Plassen hadde husmann i 1900. Den ble utskilt i 1907 sammen med Raiski, men Andreas Hansen var fortsatt husmann her i 1910. Plassen ble senere fraflyttet og gjengrodd og inngår nå i en stor skogseiendom. Thorbjørn Gjølstad sto som eier i 1950.
| 17 | Raiski og Vais | 0 mark 72 øre | Thorbjørn Gjølstad |
Vais og Raiski til besvær
Brandvalboka fra 2008 omtaler fem plasser i Lystadberget. I tillegg til Nordre Lystadberget og Borketorpet, nevnes Raiski, Vais og Søndre Lystadberget. Her nevnes også at Raiski først ble bosatt rundt 1850, samtidig som Vais lå øde en tid etter og ikke var med i tellingene i 1865 og 1875.
Vais og Raiski er vanskelig å følge i kildene, for i kirkebøkene benyttes Lystadberget som «bostedsadresse» for alle plassene i Lystad. I tillegg har benevnelsene på plassene gjort det vanskelig. Det var tre plasser fram til 1780 da Peder Paulsen i Vaistorpet døde. Etter det ble Vaistorpet delt slik at to brødre fikk hver sin del.
På kartet fra 1805 heter plassene Nordre og Søndre Lystadberget og Nordre og Søndre Vais. Søndre Lystadberget var den gang Borketorpet, og Nordre Vais ble etter hvert omtalt som Raiski. Men i senere sammenhenger ble så Søndre Vais til Søndre Lystadberget for å markere at det var den sørligste plassen i Lystadberg-området.
«Brikkene faller dermed på plass» når man får forklart at det kun dreier seg om fire plasser og at mye av teksten i Brandvalboka under Søndre Lystadberget egentlig er omtale av Vais. Og da er det lettere å finne forklaring på at noe av teksten under Vais egentlig beskriver folket i Raiski.
Vi får da disse brukerne etter at Vais ble delt:
- Raiski (nordre plassen) ble rundt 1781 overtatt av Johan Pedersen f. 1749. Så overtok hans sønn Lars f. 1772. Etter han kom Johannes Arnesen som var bruker ved tellingene fra 1865 til 1910. Deretter brukte John Syvertsen (Raiski) plassen – før Emil Raisky og senere Erling Raisky overtok.
- Vais (søndre plassen) ble overtatt av Peder Pedersen f. 1755 (bror til Johan). Etter han ble plassen overtatt av sønnen Peder f. 1792. Da han døde, giftet enka seg med Ole Olsen f. 1802 – som overtok. Deretter ble det hans sønn Ole Olsen f. 1828 som ble plassbruker, blant annet ved tellingene i 1865 og 1875. Så kom Andreas Hansen (Vais) f. 1859 til plassen og var bruker i 1900 og 1910. Senere overtok sønnen Alf Vais.
Se også
- Bosetningen på Brandval Finnskog generelt, med historikk og forklaring.
- Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog.
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
- For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
- Rolf Amundsen og Bernt Olav Neskvern: Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie. Utg. 2008 Brandval Historielag.
- Bråten, Rudolf: Brandval Finnskog bosetting. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.