Fane-slekta

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Fane-slekta eller Fanden-slekta var barokk-kunstnere og musikere. Spesielt deres arbeider som treskjærere er fremdeles i 2010 bevart.
Deres musikalske evner er dokumentert i skriftlige kilder. Den gode dokumentasjonen skyldes blant annet at de leverte sine arbeider til det danske kongehus.

Forvirringen omkring slekten har vært stor. Far, sønner og sønnesønner og deres arbeider har blitt blandet sammen. Trygve Vik har klart å finne ut hvor de forskjellige Fane-folkene bodde, hvor de kom fra og deres innbyrdes slektskapsforhold. Tidfestingen av dette hjelper også til for å få orden på gamle mistolkninger.

Navnet Fanden

Navnet Fanden er spesielt i seg selv. Det viser seg at den dansk-norske stat og det vi i dag kaller offentlig forvaltning, konsekvent har brukt navnet Fanden i sine skriftlige nedtegnelser om familiemedlemmer de har hatt kontakt med. Dette har også fått gjennomslag i leksika og kunsthistorisk litteratur. Når noen av familiemedlemmene selv har brukt etternavnet, har de skrevet Fane.

Banneordet fanden var og er gangbart både i Norge og Dannmark, og har et underliggende budskap når det brukes som etternavn. Det kan ha virket eksotisk for den danske konge og administrasjon om en kunstnerfamilie i Norge.

Stamfaren

Halvor Tordsen Fane regnes som stamfar til den kunstneriske slekten. Hans far Tord på Skjeggerud[1] i Lier nevnes som lagrettemann. I 1621/22 måtte han bøte 20 dlr. for skyssforseelse.

Fane-slekten hadde mange talenter og brukte dem. Deres arbeider havnet i Dannmark som kongelig eiendom og noe i Tyskland. Drikkekar som de laget på bestilling av det danske kongehuset, ble betalt med sin vekt i sølv.

Det er sannsynlig at de lagde sine egne blåseinstrumenter, såkalte skalmeier. De har også opptrådt for danskekongen med sang og musikk. Flere av etterkommerne ble militærmusikere og forpaktet bygdemusikken på kongelig bevilgning. En av sønnene til Anders Halvorsen Fane på Holstad og Samuel Halvorsens Fanes sønn Jørgen Samuelsen Fane på Romerike forpaktet bygdemusikken i hvert sitt distrikt.

Musikere

Peder Aslaksen på Nøstvedt i Ås hadde ved sitt bryllup 21.januar 1686 innbudt sin fetter Samuel Halvorsens sønner til brylluppet og de hadde med seg sine skalmeier og spilte i selskapet. Per ble anmeldt av Stadsmusikus Rødder, som hadde monopol på all musikkunderholdning i bryllupper. I året 1715 i Ullensaker var det Jørgen Samuelsen Fane som hadde eneretten og anmeldte andre bygdemusikere.

Noen vurderinger

En del av motivene som ble benyttet for deres dekorasjoner på gjenstander de laget, var fra en kjent kunstner i Nederland, Jacob Cats.[2]


Fanefamilien har tydligvis hatt noen av de trykte hefter fra Nederland som viser motivene. Familiens stamfar Halvor Tordsen Fane ble født på Skjeggerud i Lier.
Hannibal Sehested som var Danskekongens stattholder i Norge overtok på vegne av den Danske stat mange landeiendommene, deriblant Skjeggerud gård, men det var mye senere. Det er åpent for spekulasjon hvorfor Halvor Tordsen Fanden og kona Jøran Halvorsdatter flyttet til Follo. Det kan tenkes at Halvor Tordsen Fane så muligheten da han solgte Nedre Egge[3] i 1629. Omtrent samtidig flyttet flere av Jøran sine søstre og deres familier samme vei. Svigerfaren Halvor Åmodt eide flere gårder i Follo, deriblant Nøstvet, og skifte etter ham skjedde fem år senere i 1635 da Halvor Tordsen Fane fikk registrert skjøte til Ramstad.

Da stattholder Sehested overtok Skjeggerud forsøkte Halvor Tordsen Fane i 1648 å bytte sitt krav om odelsløsepenger for Skjeggerud og halve Ramstad for å slippe skyssplikt, men stattholderen ville kun betale for gården hva den var verdt, og for øvrig viste han til forordninger. Det ble ingen handel, og et par år senere dro Sehested tilbake til København i vanry.
Fanes etterkommere vokste opp i Follo, og de hadde kanskje sine mest aktive år som barokk kunstnere her.

Deres temperament kan virke ganske voldsomt fra fortellingene som står igjen etter dem. Noen av historiene om Fane folkene har vel gått på folkemunne i flere hundre år og er vel ikke dokumentert på samme måte som faktaopplysningene. Slike historier kan vel i tidens løp ha blitt forsterket og forverret.

Historiene om deres temperament har vel en sannhet i seg. De må jo ha skilt seg ut i forhold til den såkalte normale oppførsel da de hadde mange talenter og visste å bruke dem. Det å skille seg ut har alltid kostet noe i lokalsamfunnet. Selve navnet Fanden bygger opp om mystiske evner. Janteloven var ikke skrevet på 1600 tallet men man kan tro at den fungerte på 1600 tallet like bra som i dag, kanskje sterkere en i dag. Uansett har slekten lagt igjen betydelige spor etter sin virksomhet.

Barokk-kunstnere av familien Fanden (Fane)

I følge Trygve Vik er Fanden brukt der hvor personen er nevnt i danske kilder.

Halvor (Fanden) født på Skjeggerud i Lier, d. ca. 1657Ramstad i Ski.

De 4 sønnenene:

Anders Fanden f. 1624 sansynligvis på nedre Egge i Lier, død cirka 1710 på Holstad i Ås.
Samuel Fanden f. 1624-1627 og d. 1675 i Vaterland Kristiania. (Bodde på Halstad i Ski)
Ole (Oluf) Halvorsen Næss f. 1627 og d. ca. 1700Nes i Hole Ringerike.
Guthorm Fanum f. 1629 og ble kjøpmann på Bragernes.

Anders`sønner.

Åsmund Fane. f. ca. 1665 d. 1730Askjum i Ås.
Halvor Fanden. f. 1657 d. 1725Vevelstad i Ski.

i Samuels`sønner.

Jørgen Fanden f. 1659 d. 1730Stanger i Ullensaker. (Statsmusiker med flere eneretter som musiker)
Halvor Samuelsen Fane f. 1661 d. før 1719.
Samuel Samuelsen Fane f. 1675 d. 1719 i Kristiania.

Etterslekt

Mens forrige avsnitt begrensa seg til kunstnerne i slekta, vil vi her forsøk å sette opp en oversikt over etterslekta slik den spredde seg utover. Det vil ikke være mulig innafor de rammene vi har her å lage et komplett etterslektstre, men ved å strekke det noen generasjoner mot vår egen tid vil det komme koblinger til gårder og slekter som gjør det mulig å følge slekta videre.

Kilder

Eksterne referanser

  1. Liers historie Skjeggerud Gnr. 167.
  2. Emblem Project Utrecht Jacob Cats. Se avbildning 19.6.
  3. Liers historie Nedre Egge Gnr.65.